En kroppslig mobilisering er en plagsom, men helt normal reaksjon på ekstreme og farlige situasjoner.
Posttraumatisk stresslidelse består av 3 hovedkategorier symptomer:
Gjenopplevelse av det traumatiske
Påtrengende minner i form av bilder, mareritt, tanker og flashbacks.
Unngåelsesatferd
Bestrebelser på å unngå alt som minner om traumet. Unngåelse kan utvikle seg til å bli en stor plage i hverdagen, og resultere i at man trekker seg tilbake sosialt. Et spesielt aspekt ved unngåelse er nummenhet – dvs. fravær av følelser.
Økt kroppslig aktivering
Under ekstreme hendelser settes kroppen i alarmberedskap. Denne alarmberedskapen vedvarer gjerne over tid og kjennes som en sterk indre uro og rastløshet. Etter en traumatisk hendelse skjer endringer i hjernen som påvirker kroppens aktivitets- og stressnivå. Dette kan vise seg ved søvnvansker, konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse, lite energi, skvettenhet, irritabilitet og sinne.
En helt normal reaksjon
Det er viktig å huske på at en slik mobilisering er en helt normal – men ofte svært plagsom – reaksjon på ekstreme og farlige situasjoner.
Som oftest går plagene over av seg selv, men hos 1 av 3 av de traumeutsatte etter spesielt alvorlige hendelser vedvarer de gjennom det første året.
Når reaksjonene ikke passerer, eller fører til problemer med funksjonssvikt sosialt og kognitivt, arbeidsmessig eller i familielivet, bør man henvises til spesialisthelsetjenesten for profesjonell hjelp. Helsedirektoratet anbefaler at man ikke nøler med å ta kontakt med fastlegen sin om man kjenner på at man har plager.
Hva kan man selv gjøre for å hanskes med
posttraumatisk stress?
Livet blir kanskje ikke helt som før, men erfaringen kan på sikt bidra til personlig vekst og økt evne for å tåle senere stressbelastninger (men da også økt sårbarhet i situasjoner som reaktiverer traume).
Normalisere
Innsikt om at dette handler om normale reaksjoner på en unormal hendelser kan bidra til å normalisere reaksjonene.
Noen å snakke med
God emosjonell støtte er viktig etter traumatiske hendelser. Å ha en nær venn/familiemedlem/kollega sammen med deg i tiden etterpå kan gi ekstra trygghet. Mennesker håndterer slike hendelser på forskjellige måter. Noen har behov for å snakke om det som skjedde flere ganger, men det gjelder ikke alle.
Gjenoppta dagliglivets rutiner
Det er svært viktig å gjenoppta dagliglivets rutiner selv om det tar både tid og krefter. Det handler om å ta styring på livet, å ta livet tilbake. Noen kan føle seg tappet for krefter og enhver aktivitet kan oppleves som uoverkommelig. I visse tilfeller kan det være nødvendig med en tidsbegrenset sykemelding.
Fysisk aktivitet
Etter traumatiske hendelser kan man få en økning av stresshormoner i kroppen. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere kroppslig uro, og bidra til bedre søvn. Det er viktig å finne en aktivitet eller treningsform som passer for den enkelte.
Være forsiktig med alkohol
Alkohol og andre stimulerende drikker er best å innta med varsomhet. Både kaffe, nikotin og sukker er stimulerende og høyner aktiveringsnivå i kroppen.
Det å ta igjen kontrollen og styringen - å kjenne på mestring - er viktig.
Å besøke et trygt Utøya er et eksempel her. Dette var for noen til hjelp for å begripe at dette har hendt, og for å få danne seg et konkret bilde og en større forståelse av hvordan hendelsene forløp – i tillegg til at man på et vis tok tilbake ”eierskapet” over øya.
Ungdom ekstra utsatt
Ungdom kan reagere sterkere emosjonelt enn voksne, og de opplever gjerne veksling mellom intense følelser og uvirkelighet, eller skyver reaksjonene helt unna fordi de er for vanskelige å håndtere.
Vanlige utviklingsutfordringer i denne aldersgruppen er eksistensielle dilemmaer, løsrivelse og identitet. Under en slik traumatisk hendelse utfordres den normale utviklingen, og slike eksistensielle grublinger kan bli vanskelig å håndtere for ungdommene alene. Temaer som kan oppleves som spesielt utfordrende, er avgjørelser omkring egen beskyttelse versus vern av andre, helt-/antihelt – problematikk, skam, skyldfølelse og selvbebreidelse, hjelpeløshet og sårbarhet versus opposisjon mot død gjennom usårbarhet. Ungdommer kan også være svært påvirkbare av venner og venners reaksjoner.
Mange av ungdommene har flyttet hjemmefra – bort fra familie og nettverk – for å gå på skole / studere. De kan trenge ekstra støtte også for å takle ellers normale livsutfordringer.
Helsedirektoratet har bedt om at hjemstedskommunen, etter samtykke med den det gjelder, sikrer at oppfølgingen ivaretas av den kommunen den enkelte midlertidig bor i.
Enkelte minoritetsgrupper kan være utsatt for retraumatisering. Derfor har Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) utarbeidet råd for helsepersonell som møter asylsøkere som kan være retraumatiserte.