Når et familiemedlem dør plutselig og uventet, opplever de etterlatte både sorg og savn, i tillegg til et traume. Det er mange ulike måter mennesker kan reagere på etter katastrofale hendelser og tap.
De vanligste etterreaksjonene man kan oppleve
- Savn, lengsel og smerte
- Gjenopplevelser av det som skjedde
- Søvnforstyrrelser
- Selvbebreidelse og skyldfølelse
- Angst og sårbarhet
- Irritasjon og sinne
- Konsentrasjons- og hukommelsesvansker
Sorg tar tid
Sorg tar tid. Noen sider ved sorgen vil kunne vare livet ut. Nesten umerkbart blir det likevel gradvis lettere. Dersom det går ukevis etter dødsfallet uten at en får gråte eller får noen følelsesmessig reaksjon, kan det være klokt å kontakte helsepersonell. Sjokket kan da ha vært så sterkt, og følelsene har blitt så kraftig skjøvet bort, at en trenger hjelp av andre for å få kontakt med følelsene igjen. Dersom alt er like mørkt uke ut og uke inn, og du overhodet ikke opplever lysere dager, bør du også kontakte helsepersonell. Dette er reaksjoner som kan bety at sorgen har låst seg fast, og at du kan trenge hjelp til å komme videre.
Råd til de etterlatte
- Aksepter reaksjonene dine. Ikke forsøk å skyve bort reaksjonene, men konfronter tanker og inntrykk slik at du får et bedre grep om det som hendte.
- Sørg for at du har noen å snakke med. Selv om det kan være vanskelig, er det bra å dele tanker, inntrykk og følelser med andre. Hvis få tar kontakt med deg, så ta kontakt selv, hvis du orker det. Mange føler seg hjelpeløs, vet ikke hva de skal si og velger den letteste utvei; å ikke ta kontakt.
- Ikke bare sett ord på det som skjedde, men på dine indre opplevelser under og etter dødsfallet. Det hjelper deg å «ordne» tanker og nettopp opplevelser.
- Forsøk å opprettholde vanlige rutiner. Om du er i arbeid, ikke vent lenge med å gå tilbake til dette - men vær klar over at du ikke kan klare jobben din som før, i den første tiden.
- Om du hadde brukket en arm, ville du umiddelbart visst at du trengte å gi den tid til å gro. De indre sårene du er påført trenger også tid til å gro, så sørg for at du gir deg tid til å sørge, og ikke forsøker å flykte fra det som har skjedd gjennom ekstra arbeid eller hektisk aktivitet.
- Det kan være godt å få faglig hjelp gjennom samtaler med personer med god kjennskap til sorgreaksjoner.
Til deg som står rundt de etterlatte
- Du kan være til best hjelp gjennom å være der med den (de) etterlatte, men også respektere at hun/han har behov for å være alene. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen.
- Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, selv like etter dødsfallet.
- Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men forsøk å ikke ta over. Da blir den etterlatte er hjelpeløs og passiv
- Sterke reaksjoner kan noen ganger medføre at den sørgende blir irritabel, og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
- Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre «glemmer» den døde for fort, at det alltid er dem som må ta opp den døde i samtaler.
- Det er viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å strekke seg ut og starte en samtale.
Ny sorggruppeportal
I en sorggruppe kan etterlatte møtes regelmessig, dele erfaringer og hjelpe hverandre videre. Gruppene har én eller flere ledere, og består som regel av mellom 5–10 deltakere. Tema og innhold varierer gjerne mellom å følge en strukturert mal knyttet til rekkefølge og tid, eller man tilpasser dette gruppemedlemmenes egne ønsker.
Den felles nasjonale nettportalen Sorggrupper.no gjør det nå lettere både for etterlatte og fagfolk å finne frem til en sorggruppe i eget nærmiljø. Ved å enten søke på din kommune eller klikke deg inn via kartet, får du opp tilbud med tilhørende kontaktinformasjon der du bor. Portalen skiller dessuten mellom sorggrupper for barn/ungdom og for voksne, og mellom ulike gruppeformer.
Hittil er 248 sorggruppetilbud registrert.
Portalen er utviklet i regi av Sorgsenteret, Senter for Krisepsykologi.