Etter en katastrofe er støtte fra familie, venner og andre nære personer viktig. Tiden det tar å bearbeide hendelsene, vil være avhengig av hvor alvorlig opplevelsene var, grad av livsfare, grusomme vitneopplevelse, skader og eventuelle tap av søsken eller nære venner.
Hva kan være vanlige akutte stressreaksjoner?
Det er mange ulike måter mennesker kan reagere på etter katastrofale hendelser. De første reaksjonene er ofte sjokk, redsel og tristhet. Man kan også føle seg forvirret og desorientert. Søvnvansker, uro, skvettenhet og kroppslige plager som hodepine, magesmerter m.m. er vanlig.
Råd til familie og venner av de som har opplevd katastrofen
- Gjenetabler trygghet
Fokuser på at det er trygt nå og at det farlige ligger i fortiden.
- Noen å snakke med.
Vær sammen. Ta initiativ og vær oppsøkende. Vis innlevelse og medfølelse for personens opplevelser. Hør på det personen har å fortelle. Noen har behov for å snakke om det som skjedde flere ganger. Det gjelder ikke alle. Man kan også gjøre ting sammen, gi praktisk hjelp eller bare være tilstede.
- Tilbake til dagliglivet
Du kan hjelpe din kjære til å gjenoppta dagliglivets rutiner. Særlig gjelder det mat og søvn. Hjelp personen til å kjenne etter hva som får ham eller henne til å føle seg bedre (for eksempel praktiske aktiviteter, gå turer, lytte til musikk). For de som greier det, er det fint å komme raskt tilbake til skole, studier eller arbeid. Her har man tilgang på venner, medstudenter eller kollegaer, som kan gjøre at man tenker på andre ting en stund.
- Aktiviteter
Fysisk aktivitet bidrar til å redusere kroppslig uro. Tilby deg å bli med på tur eller trening eller andre morsomme eller hyggelige aktiviteter.
- Være en støtteperson
Det er viktig å anerkjenne både smerte, frykt og sorg. Det er også nyttig at noen ser personens sterke sider. Disse egenskapene vil hjelpe den som er rammet til å mestre og komme videre i livet.
- Opplevelse av skyld
Det er ikke uvanlig at de som er rammet av katastrofer opplever skyldfølelse og har tanker om at de kunne ha gjort mer for å redde andre. Det er viktig å ha fokus på at det bare er gjerningsmannen som er ansvarlig for det som skjedde.