En bivirkning er en skadelig og utilsiktet virkning av et legemiddel som inntreffer ved doser som normalt brukes til mennesker eller dyr med sikte på forebyggende behandling, diagnose, behandling av sykdom eller for å gjenopprette, korrigere eller modifisere fysiologiske funksjoner. Reaksjoner forårsaket av doser utover de som vanligvis anbefales, faller utenfor bivirkningsdefinisjonen og regnes som overdosering. I praksis er ofte grensene uskarpe (Forskrift om legemidler (Legemiddelforskriften) FOR 2009-12-18-1839, kap. 10 Legemiddelovervåkning).
Inndeling av bivirkninger
Vanligvis inndeles bivirkninger i seks hovedtyper:
A. Forutsigbare. Disse er i hovedsak doseavhengige og kan forklares ut fra legemidlets virkemekanisme. Bivirkningene er oftest vanlige, og kjente ved godkjenningstidspunktet for legemidlet da de er avdekket under de kliniske utprøvingene. Pga. doserelasjon kan de ofte håndteres vha. dosejustering.
-
Bivirkninger som skyldes for sterk farmakologisk effekt (f.eks. insulinindusert hypoglykemi).
-
Bivirkninger som skyldes midlets farmakologiske effekt i andre celler/organer enn der den terapeutiske effekt ønskes (f.eks. tremor ved bruk av adrenerge beta2-agonister).
-
Bivirkninger som opptrer sekundært til den ønskede effekten (f.eks. soppstomatitt eller diaré etter antimikrobielle midler).
-
Bivirkninger som trigger underliggende disposisjon (f.eks. statinindusert myopati og nevropati hos pasienter med muskelsykdommer, perifer nevropati m.m.).
B. Ikke forutsigbare. Disse skyldes en økt følsomhet hos enkeltindivider overfor et legemiddel, et protein eller et annet stoff. De er ofte doseuavhengige, og er ofte så sjeldne at de ikke oppdages i preklinisk toksikologisk testing eller vanlige kliniske utprøvinger hvor pasientmaterialet kan være begrenset og selektert. Bivirkningene kan være vanskelige å håndtere.
- Bivirkninger som skyldes uvanlig reseptorfølsomhet eller reseptormutasjoner (f.eks. serotonergt syndrom med antidepressiva, venetrombose hos p-pillebrukere med APC-resistens).
- Bivirkninger som skyldes spesiell legemiddelmetabolisme (f.eks. forlenget apné forårsaket av nevromuskulære blokkere som følge av genetisk betinget lav pseudokolinesteraseaktivitet).
- Bivirkninger som skyldes f.eks. spesiell feno- eller genotype og som fører til økt toksisitet av visse legemidler i biologiske systemer som affiseres av dette. Det kan være etniske forskjeller som gjør enkelte grupper mer utsatt. Eksempler er hemolytisk anemi forårsaket av malariamidlet primakin hos personer som har glukose-6-fosfat dehydrogenasemangel, økt toksisitet av fluorouracil hos personer med mutasjoner i glukuronideringsenzymer, alvorlige hudreaksjoner av karbamazepin hos personer av kinesisk opprinnelse.
- Immunologiske forhold (f.eks. allergiske reaksjoner ved behandling med penicillin eller andre antimikrobielle midler, hypersensitivitetsreaksjoner under infusjon av TNF-alfa-hemmere).
C. Legemiddelbivirkninger som følge av langtidsbruk. Disse bivirkningene er relatert til dose og varighet, kan komme gradvis og øke med vedvarende bruk. Bivirkningene kan være irreversible, dvs. at de ikke går tilbake til tross for avsluttet behandling (f.eks. tardive dyskinesier).
- Kroniske organskader (f.eks. analgetikaindusert nefropati og glukokortikoidindusert hudtrofi).
- Bivirkninger som skyldes legemiddelindusert funksjonsendring (f.eks. binyrebarkinsuffisiens etter langvarig suppresjon pga. glukokortikoidbehandling).
- Legemiddelavhengighet (se Rusmiddelbruk og avhengighetstilstander intern link
D. Senbivirkninger, kan manifestere seg etter langtidsbruk og etter at midlet er seponert.
- Karsinogenese.
- Teratogenese (se Graviditet og legemidler intern link).
E. Bivirkninger som følge av seponering. Disse kommer rett etter at legemidlet er seponert. Eksempler er opioid seponeringssyndrom, myokardiskemi etter seponering av betablokker.
F. Uventet terapisvikt. Er vanligvis doserelatert og ofte forårsaket av interaksjoner. Eksempel er inadekvat prevensjonseffekt av p-piller, spesielt om de gis samtidig med enzyminduktor.