Råd for skjermbruk blant barn og unge

Her finner du skjermråd for barn og unge med tips til foreldre om anbefalt skjermtid, innhold og trygg bruk.

Barn og unges skjermbruk henger sammen med deres fysiske og psykiske helse, utvikling, trivsel og samspill med andre. Det kan også påvirke relasjonen mellom barn og deres foresatte. Derfor er det viktig å finne en god balanse mellom skjermbruk og andre aktiviteter.

Skjermrådene er laget av Helsedirektoratet for å fremme god helse og forebygge uhelse blant barn og unge. De gjelder for barn og unge fra 0 til 18 år og deres foresatte i tiden utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb, og er basert på forskning og faglige vurderinger. Formålet er å bidra til at barn og unge får en sunn utvikling, helse og trivsel.

Hvorfor følge rådene om skjermbruk?

Ved å følge rådene kan man få økt bevissthet rundt skjermbruk blant barn og foresatte. Rådene legger til rette for trygg og positiv bruk av digitale medier for å beskytte barn og unge mot innhold som øker risikoen for stress, og negative tanker og følelser.

For å ivareta barn og unges helse og trivsel er det viktig å finne en god balanse mellom skjermbruk og andre aktiviteter, og vurdere hvilket innhold de skal ha tilgang til. Dette kan redusere risikoen for at skjermbruk går på bekostning av tid til fysisk aktivitet og sosialt samspill, søvnkvalitet, og fysisk og psykisk helse.

Barn under 2 år

Barn under 2 år bør unngå skjerm.  

Barn er i rask utvikling de første leveårene. Hjernen utvikler seg best i sosialt samspill med trygge voksne rundt seg. For å fremme god utvikling hos små barn, er det viktig at de får utforske miljøet sitt på en trygg måte. Eksempler er aktiviteter som lek, snakking, lesing og synging sammen med trygge voksne. Dette skjer best uten bruk av skjerm.

Hvis barn under 2 år likevel bruker skjerm, bør:

  • skjermbruken kun skje sammen med en voksen
  • innholdet være tilpasset barnets utviklingsnivå, pedagogisk og reklamefritt
  • skjermbruken avsluttes minst én time før leggetid

Som voksen bør du:

  • begrense egen skjermbruk når du er sammen med barn
  • ikke benytte skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
  • unngå å bruke skjerm under måltider
  • unngå å ha på skjerm i bakgrunnen
  • sørge for at egen eller barnets skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet 

Barn 2–5 år

Barn i alderen 2 til 5 år bør begrense skjermbruk til maks 30 minutter til 1 time daglig på fritiden. En praktisk måte å følge rådet om skjermtid, er å gradvis introdusere skjerm med økende alder, som maks 30 minutter for 2-åringer til maks 1 time for 5-åringer.

Barn i denne alderen utvikler seg best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner og andre barn. Skjermbruk bør begrenses og ikke gå på bekostning av fysisk aktivitet, lek og søvn. 

I tillegg til å begrense tidsbruk, anbefales det at:

  • innholdet er alderstilpasset, pedagogisk og reklamefritt
  • skjermbruken skjer sammen med en voksen
  • skjerm ikke brukes under måltider
  • barnet ikke bruker skjerm den siste timen før leggetid

Som voksen bør du:

  • begrense egen skjermbruk når du er sammen med barn
  • ikke bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
  • unngå å ha på skjerm i bakgrunnen
  • sørge for at egen eller barnets skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet
  • engasjere deg i det barnet ser på, og snakke med barnet om hvordan det som skjer på skjermen påvirker tanker og følelser 

Barn 6–12 år

Barn i alderen 6 til 12 år bør begrense skjermbruk til maks 1 til 1,5 time daglig på fritiden. En praktisk måte å følge rådet om skjermtid, er å gradvis introdusere skjerm med økende alder, som maks 1 time for 6-åringer til maks 1,5 time for 12-åringer.

Skjermbruken bør balanseres med andre aktiviteter som er viktige for utvikling, helse og trivsel.

Hvis barn i alderen 6 til 12 år bruker skjerm bør:

  • innholdet være alderstilpasset og reklamefritt
  • aldersgrenser følges
  • sosiale medier unngås
  • bruken skje i en sosial kontekst hvor voksne vet hvilket innhold barnet har tilgang til

Som voksen bør du:

  • begrense egen skjermbruk når du er sammen med barn
  • unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
  • engasjere deg i det som skjer på barnets skjerm og snakke med barnet om hvordan det digitale innholdet kan påvirke tanker og følelser
  • unngå å bruke skjerm under måltider
  • sørge for at skjermbruken ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet
  • sørge for at barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid

Ungdom 13–18 år

Ungdom i alderen 13 til 18 år bør begrense skjermbruk til maks 1,5 til 3 timer daglig på fritiden. En praktisk måte å følge rådet om skjermtid, er å gradvis introdusere skjerm med økende alder, som maks 1,5 time for 13-åringer til maks 3 timer for 18-åringer.

Digitale medier er en integrert del av livene til de fleste ungdommer. Skjermbruk bør likevel ikke gå på bekostning av tid til aktiviteter som er viktige for utvikling, helse og trivsel.

Ungdom som bruker skjerm, bør:

  • følge aldersgrenser og begrense bruk av sosiale medier og dataspill
  • reflektere over hvordan digitalt innhold påvirker tanker og følelser
  • være kritisk til hvem de lytter til, og hva de deler videre om seg selv og andre
  • unngå å bruke digitalt innhold som trøst eller avledning fra negative tanker og følelser
  • unngå å bruke skjerm den siste timen før leggetid eller ved sengen
  • unngå at skjermbruk går på bekostning av fysisk aktivitet, skolearbeid, måltider eller sosial samhandling
  • snakke med noen de stoler på for råd og veiledning hvis de har ubehagelige digitale opplevelser eller strever med å legge bort telefonen

Som voksen bør du:

  • sørge for at ungdommen følger aldersgrenser på sosiale medier, spill og andre digitale plattformer
  • engasjere deg i ungdommens digitale liv
  • snakke om hvordan digitale opplevelser kan påvirke tanker og følelser
  • reflektere over egen skjermbruk

Hva kan foresatte gjøre?

Foresatte bør begrense egen skjermbruk når de er sammen med barn og unge.

Foresatte er rollemodeller for barn og spiller en viktig rolle i å skape sunne skjermvaner og trygge rammer rundt barn og unges skjermbruk. Det handler ikke bare om å sette grenser, men også om å være til stede, vise interesse og snakke sammen om det digitale innholdet barna møter. Ved å være nysgjerrig og tilgjengelig kan du bidra til at barnet blir bedre rustet til å håndtere både positive og utfordrende opplevelser på nett.

For de minste barna handler det også om å hjelpe dem å forstå det som skjer rundt dem. Det gjør du blant annet ved å være fysisk og mentalt tilgjengelig, og oppmerksom på barnets behov og reaksjoner. 

Tenk gjennom hvor mye du selv bruker skjerm når du er sammen med barn, og hvor ofte skjermen tar oppmerksomheten bort fra barnet. Reduser varslinger på telefon og nettbrett, og legg bort skjermer når du er sammen med barn. Det kan også være lurt å skru av skjermer som står på i bakgrunnen for å begrense distraksjoner. 

Les flere tips til hvordan begrense skjermtiden (medietilsynet.no).

Usikker på om du skal gripe inn?

Mange digitale medier er laget for at man skal bruke mest mulig tid der. Unge har ikke i like stor grad rukket å utvikle ferdighetene som kreves for å håndtere avhengighetsskapende teknologi (som algoritmer) på en god måte.

Det er lurt å ta grep hvis du svarer ja på disse spørsmålene:

  • Påvirker skjermbruken søvnen til barnet ditt over tid?
  • Opplever barnet eller ungdommen manglende kontroll over egen bruk?
  • Har bruken ført til økt konflikt, at barnet trekker seg mer tilbake eller har mistet interesse for andre aktiviteter?

Tips til hvordan du kan beskytte barnet ditt

Som hjelp til å begrense barnets skjermtid kan du som voksen lage rutiner som gir forutsigbarhet for barnet og familien. Det kan være faste tider for når man kan og ikke kan bruke skjerm, for eksempel ikke under måltider eller når man er sammen med venner og familie.

For å begrense eksponering av skadelig medieinnhold er det tryggere å velge redaktørstyrte medier med kvalitetssikret innhold, i stedet for brukerstyrte medier der hvem som helst kan publisere sitt eget innhold uavhengig av kvalitet og hensikt.

For å unngå at barnet får tilgang til sosiale medier og andre digitale plattformer som ikke er alderstilpasset, kan du bruke foreldrekontroll og aldersinnstillinger. Du kan også begrense tilgang til internett og apper i form av filtre på digitale enheter og med tidsbegrensning på hjemmets trådløse nettverk.

Les hvordan du kan bruke foreldrekontroll og filter (barnevakten.no).

Vær oppmerksom på skadelig innhold

Skadelig innhold kan for eksempel være grov vold, pornografi og andre svært skremmende bilder og videoer. Slikt innhold kan føre til:

  • negative tanker og følelser
  • nettmobbing
  • selvskading
  • spiseforstyrrelser
  • avhengighet
  • overgrep
  • utvikling av problematisk seksuell atferd

Innhold av "perfekte" kropper eller liv, som ofte oppfattes som bedre eller mer vellykket enn en selv, kan bidra til negative tanker om seg selv, egen kropp og eget liv.

Mange foresatte opplever at skjermbruk blir en kilde til uenighet og konflikt i hverdagen, og at dette forsterkes når barnet har sin egen smarttelefon. Smarttelefoner med tilgang til internett øker sannsynligheten for at barnet eksponeres for avhengighetsskapende og skadelig innhold.

Det øker også faren for avhengighet ved at man kan kjenne på ubehag hvis man ikke har tilgang til smarttelefonen sin, eller har vansker med å la være å sjekke telefonen hvis den er i nærheten. Det kan også være vanskelig å ha oversikt over hva barnet gjør på skjermen. I tillegg kan barnet lettere komme i kontakt med voksne som oppsøker barn via spill og plattformer de befinner seg på.

Å utsette at barn får egen smarttelefon kan være en praktisk løsning på disse utfordringene. Hvis barnet må ha egen mobiltelefon er det viktig at deu som voksenne vurderer hvilke funksjoner telefonen må ha for å møte barnets behov.

Du kan gi råd om hvordan ungdommen din kan beskytte seg mot skadelig innhold ved å skjule og rapportere uønsket innhold, og tilbakestille algoritmer. Barn og ungdom som opplever noe ubehagelig eller gjør noe de angrer på, også på internett, trenger å vite at de alltid kan søke hjelp hos voksne ved behov.

Se Bufdirs tips til hvordan man kan snakke med barn om deres nettbruk (bufdir.no)

Innspill til rådene

Denne teksten bygger på Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for skjermbruk i tiden utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb. Frem til 05.10.2025 er det mulig å komme med innspill til rådene. Les mer på helsedirektoratets nettsider (helsedirektoratet.no).

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Råd for skjermbruk blant barn og unge. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 5. juni 2025 [hentet lørdag 7. juni 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/skjermrad/

Sist oppdatert torsdag 5. juni 2025