Vil du bli blodgiver?

​Det finnes ingen erstatning for blod. Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis.

Mange pasienter kan ikke overleve uten blodoverføring. Disse pasientene er avhengige av hjelp fra blodgivere.

Ettersom blod har begrenset holdbarhet, må blodbankene hele tiden få påfyll av nytt blod for ikke å gå tomme. Det er behov for mange nye blodgivere hvert år, for å erstatte dem som ikke lenger kan gi blod grunnet alder, sykdom, medisinbruk eller liknende.

Blodgivere er livsviktige for helsetilbudet i Norge. Melder du deg som blodgiver gjør du derfor en viktig samfunnsinnsats.

Hvordan blir jeg blodgiver?

​Du kan melde deg som blodgiver ved alle blodbankene/giverstedene i Norge ved å registrere deg som blodgiver på nettstedet giblod.no.

Du finner også en oversikt over alle blodbankene i Norge fordelt på fylke (giblod.no), med kontaktinformasjon og åpningstider.

Hvem kan gi blod?

​Hovedregelen er at du kan melde deg som blodgiver hvis du

• er mellom 18 og 60 år
• føler deg helt frisk
• veier over 50 kg
• ikke er i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod

Blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer Blodbanken hver blodgiver nøye før de eventuelt får gi blod.

Hvem kan ikke gi blod?

Hovedregel​

Som hovedregel kan du ikke bli blodgiver hvis du

• er kronisk syk eller har hatt kreft
• bruker faste medisiner (unntatt p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte)
• tilhører en risikogruppe for smitte av infeksjonssykdommer som hiv eller hepatitt. Dette gjelder blant annet sprøytenarkomane, prostituerte og menn som har sex med menn.

I mange land forekommer infeksjonssykdommer som kan smitte med blod, derfor kan også oppvekst og langvarig opphold i enkelte land gi permanent utelukkelse fra blodgiving.

Du skal ikke gi blod hvis du har luftveissymptomer eller feber. Ved feber er det 14 dagers karantene fra å gi blod, som telles fra dagen etter at du er symptomfri.

Blodgiving og korona

Informasjon om covid og karantene ved blodgiving finnes på Helsedirektoratets nettsider. 

Midlertidig utestengelse fra blodgivning

I en rekke tilfeller kan du også få midlertidig karantene mot å gi blod, det vil si at du ikke kan gi blod i en kortere eller lengre periode. Det gjelder blant annet hvis du er gravid, har byttet seksualpartner, tatt piercing eller tatovering, vært syk eller vært på reise i et land der infeksjonssykdommer som smitter med blod er utbredt.

Du finner en kort oversikt over hvem som ikke kan gi blod på giblod.no

Fullstendige regler for blodgivning er omfattende og detaljerte, og beskriver mange grensetilfeller som må vurderes av fagpersonell. Reglene er beskrevet i «Veileder for transfusjonstjenesten i Norge».

Får jeg penger for å gi blod?

Nei. Blodgivning skal ifølge blodforskriften være frivillig og vederlagsfri. Dette er ikke til hinder for at noen blodbanker gir deg en liten gave av ubetydelig verdi.

Hva skjer når jeg gir blod?

​Du kan gi blod inntil fire ganger i året.

Slik foregår det:

1. Ved hver blodgivning fyller du ut et spørreskjema, viser legitimasjon og blir intervjuet.
2. Den som skal tappe blodet ditt desinfiserer stikkstedet nøye, og sjekker identiteten din for å forsikre seg om at etiketten på blodposene er merket riktig.
3. Du får et stikk i armen og gir 450 ml blod. Samtidig tas det blodprøver for testing.
4. Du får et plaster på stikkstedet, og skal klemme godt på dette de første minuttene.
5. Etter tappingen har du gitt 10–12 prosent av blodet du har i kroppen. Volumet vil bygge seg opp igjen i løpet av noen timer. For å forebygge reaksjoner som følge av væsketapet, bør du hvile i 10–15 minutter etter at du har gitt blod og drikke rikelig.

Du kan når som helst i prosessen stille spørsmål om du lurer på noe – personalet har taushetsplikt.

10 gode råd til deg som er blodgiver

​Det er trygt å gi blod.

Av og til kan det likevel oppstå bivirkninger ved blodgiving. De aller fleste er lette og kortvarige. Her finner du råd om hvordan du kan forebygge dem.

1. Drikk rikelig før, under og etter blodgiving.
2. Spis noe i løpet av de siste tre timene før du gir blod.
3. Ikke gi blod dersom du er stresset eller sliten.
4. Si fra hvis du får sterke eller uvanlige smerter ved innstikk eller mens du gir blod.
5. Ikke løft tungt med armen de første dagene etter blodgiving.
6. Hvil i minst 10–15 minutter etter at du har gitt blod.
7. Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod.
8. Unngå å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod.
9. Drikk melk eller spis yoghurt like før du skal gi blod ved aferese, det vil si at blodet tappes ved hjelp av maskin.
10. Kontakt Blodbanken hvis du blir syk de nærmeste dagene etter at du har gitt blod.

Det er viktig at du melder fra til Blodbanken dersom du opplever ubehag eller bivirkninger under eller etter blodgiving!