Morsmelkerstatning

Dersom barnet ikke får morsmelk, eller trenger mer melk enn morsmelken, må det få morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning kan gis fra fødselen av og brukes i hele første leveår.

koppmating av baby

Hva er morsmelkerstatning?

Morsmelkerstatning er industrifremstilt melkeblanding som kan gis til spedbarn som erstatning for morsmelk. Morsmelkerstatning selges i dagligvarebutikker og på apotek, både i pulverform og ferdig tilberedt i boks eller pakning. Morsmelkerstatning er laget slik at den ligner mest mulig på morsmelk. Morsmelkerstatning har omtrent det samme innholdet av næringsstoffer som morsmelk, men mangler noen av stoffene i morsmelken som er bra for barnets utvikling og immunsystem.

Barn som får morsmelkerstatning vil vokse og utvikle seg helt normalt.

Ulike typer morsmelkerstatning

De mest brukte morsmelkerstatningene er laget av kumelk, men det finnes også morsmelkerstatninger laget at soya og geitemelk. Det finnes ulike morsmelkerstatninger, blant annet for barn med allergi. Alle morsmelkerstatninger som finnes på det norske markedet, skal være i samsvar med Mattilsynets regelverk.

Hvis du har et vegetarisk eller vegansk kosthold og vil at barnet også skal ha det, kan dere bruke soyabasert morsmelkerstatning. Slik morsmelkerstatning skal ikke gis til premature barn. Om soyabasert morsmelkerstatning ikke er tilgjengelig når barnet trenger det, må barnet få kumelkbasert morsmelkerstatning.

Aldri lag hjemmelaget morsmelkerstatning

Du skal aldri lage morsmelkerstatning selv av vanlig melk, geitemelk, proteinshake eller liknende. Det er fordi det ikke er mulig å få til riktig sammensetning av næringsstoffer. Feil sammensetning kan skade barnets nyrer eller gjøre at barnet ikke vokser som det skal. Spedbarn skal ikke få soyamelk, havremelk, mandelmelk, rismelk eller andre plantedrikker.

Hvis spedbarn får slike drikker i stedet for morsmelk eller morsmelkerstatning, kan de bli alvorlig feilernært, bli svært syke eller dø.

Når skal jeg gi morsmelkerstatning?

Det kan være flere grunner til at barnet trenger morsmelkerstatning istedenfor eller i tillegg til morsmelk. De fire første månedene skal barnet kun ha morsmelk eller morsmelkerstatning, eller en kombinasjon av morsmelk og morsmelkerstatning. Hvis det er mulig, er det bra å gi barnet noe morsmelk ved siden av morsmelkerstatning.

Når barnet ikke får nok morsmelk 

En grunn til å gi morsmelkerstatning er at barnet ikke får i seg nok morsmelk.

Det er vanlig å bekymre seg over om barnet får nok morsmelk. De fleste barn går litt ned i vekt de første dagene etter fødselen. Friske barn født til termin har reserver av næring i kroppen til å takle dette. Etter hvert skal barnets vekt øke.

Barnet blir veid på kontrollene på helsestasjonen. Hvis barnet går opp i vekt som det skal, dier minst 8-10 ganger i døgnet og har rikelig med våte bleier og jevnlig avføring, får det nok morsmelk.

Se tekst og film: Hvordan vet jeg at jeg har nok melk?

Dersom barnet ikke følger vekstkurven sin, skal helsepersonell undersøke om det skyldes at barnet ikke suger effektivt av brystet eller om det er andre grunner til liten vekst. Du må få hjelp til ammingen, og barnet må følges opp med tettere vektkontroller.

Dersom veksten til barnet fortsatt ikke øker som den skal, kan det være behov for morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk. Snakk med helsepersonell hvis du er i tvil.

Frustrasjon rundt ammesituasjonen

Mange opplever et forventningspress knyttet til amming, ikke minst en forventning til egen prestasjon som ammende mor. Det er derfor ikke uvanlig å få en følelse av skuffelse og frustrasjon når ammingen ikke fungerer.

Hvis du opplever problemer med å amme, kan du be om hjelp på barselavdelingen eller helsestasjonen, eller kontakte Ammehjelpen. De fleste ammeproblemer kan løses ved god veiledning. På FHI sine sider kan du finne en sjekkliste for om ammingen går bra (pdf)

For at barnet ditt skal ha det best mulig, må du også ha det bra. Hvis du er deprimert eller opplever en stressende og vanskelig ammesituasjon, be om ekstra oppfølging og ammeveiledning. Noen ganger kan det være riktig å avslutte ammingen. Det viktigste er omsorgen og kjærligheten du kan gi barnet ditt, med oppmerksomhet på barnets signaler og rikelig med kroppskontakt.

Når du ikke bør amme

Noen få kvinner kan ikke, eller bør ikke amme, og bør gi barnet morsmelkerstatning. I noen tilfeller gjelder det helt fra fødselen av. Dette kan være fordi du har HIV, tuberkulose eller noen andre sykdomstilstander. Det kan også være at du bruker noen spesielle medisiner som ikke kan brukes mens du ammer.

Spør legen, på apoteket eller sjekk Tryggmammamedisin.no, for å finne ut om du trygt kan amme med dine medisiner.

Delamme eller bare gi morsmelkerstatning?

Det kan være mange årsaker til at ammingen ikke fungerer, slik at morsmelken må suppleres eller erstattes med morsmelkerstatning. All amming – også delamming – er gunstig for både deg som ammer og for barnet ditt, så fortsett å gi så mye morsmelk du kan.

Dersom du delammer, kan du både øke og opprettholde melkeproduksjonen hvis du ammer fra begge bryst før du gir morsmelkerstatning.

Se videoer og les mer om delamming her:

Delamme – hvorfor?

Delamme – hvordan beholde melkeproduksjonen?

Hvis du bestemmer deg for å bruke morsmelkerstatning, kan det bli vanskelig å gå tilbake til kun å amme igjen. Dette er fordi melkeproduksjonen går ned når du ammer sjeldnere.

Ved allergi eller intoleranse

Du trenger ikke forebygge allergi

Barn som ikke får morsmelk, kan få vanlig morsmelkerstatning, selv om det er mye allergi i familien.

Det er ikke anbefalt å bruke delvis eller fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning (spesialernæring med proteinene splittet opp) for å forebygge allergi, heller ikke for barn med høy risiko for å utvikle allergi.

Det er ingen grunn til å begynne med annen mat tidligere enn anbefalt for å forebygge allergi.

Ved påvist allergi eller intoleranse

Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek, men snakk med legen din først. Hydrolysert morsmelkerstatning kan brukes også i matlaging etter at barnet har begynt å få annen mat.

Laktoseintoleranse er svært sjeldent hos barn under ett år, selv hos barn med foreldre fra land der laktoseintoleranse er vanlig. Barn med høy sannsynlighet for å utvikle laktoseintoleranse kan bruke vanlig morsmelkerstatning.

Hygiene og tilberedning

God hygiene og riktig tilberedning er nødvendig for å hindre at barnet blir sykt. Sykdomsfremkallende bakterier kan finnes i morsmelkerstatnings-pulveret eller de kan overføres til morsmelkerstatning fra personen som tilbereder morsmelkerstatningen, fra omgivelsene eller fra utstyret som benyttes til tilberedning og servering.

Grundig rengjøring av smokker og flasker, hygienisk tilberedning og varmt vann ved utblanding med pulveret (minimum 70 grader), kan forhindre at barnet blir sykt. For at temperaturen skal bli høy nok, bør alt vannet ha høy temperatur når det blandes med pulveret.

Se vidoer og les mer om hvordan tilberede morsmelkerstatning:

Hvordan mate barnet med morsmelkerstatning?

Du kan mate barnet med flaske, med skje, kopp eller hjelpebryst. Barnet bør selv bestemme når det skal få mat. Vær derfor oppmerksom på barnets signaler. Se videoer og les mer om matemetoder:

Se tekst og film: Hvordan vet jeg om barnet er sultent?

Se tekst og film: Hvordan planlegge måltidet når barnet får flaske?

Se tekst og film: Hvordan gi flaske?

Hay G, Fadnes LT, Meltzer HM, Arnesen E, Henriksen C. (2022) Oppfølging av gravide, ammende og spedbarn med vegetarisk eller vegansk kosthold. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2022/04/fra-fagmiljoene/oppfolging-av-gravide-ammende-og-spedbarn-med-vegetarisk-eller-vegansk.

Helsedirektoratet (2021) Vegetar- og vegankost – ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vegetar-og-vegankost-ekspertuttalelse-fra-nasjonalt-rad-for-ernaering

World Health Organization (2012). Safe preparation, storage and handling of powdered infant formula: guidelines. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/publications/i/item/9789241595414

Content provided by The Norwegian Directorate of Health

Last updated Tuesday, June 14, 2022