Kva skjer med mor?
I dei første vekene av svangerskapet er det få som kjenner nokre teikn på at dei er gravide. Veke fire er vanlegvis tidspunktet for ein ny menstruasjon. Dersom denne uteblir, eller du har ei unormalt lita bløding, kan det vere eit teikn på at du er gravid.
Lengda på eit svangerskap blir rekna frå første blødingsdag i siste menstruasjon, altså rundt to veker før du blei gravid.
Nokon kan merke forandringar i kroppen, men dei fleste opplever ingen endringar så tidleg i svangerskapet. I veke fem begynner mange å kjenne teikn på graviditet. Vanlege symptom kan vere:
- Behov for å tisse ofte
- Ømme, spente og større brystar
- Verking i korsryggen
- Lett trykk eller spreng i underlivet
Mange vil òg oppleve at dei er trøytte og kvalme. Kvalmen gir seg hos dei fleste rundt svangerskapsvekene 12-14.
Så tidleg som mogleg i svangerskapet, og aller helst før du blir gravid, bør du ta eit kosttilskot som inneheld folat. Du bør ta 400 mikrogram per dag, fram til 12. svangerskapsveke. Kosttilskot med folat kan førebygge ryggmergsbrokk og nevralrøyrdefektar hos barnet.
Utviklinga til fosteret
Når fosteranlegget har fest seg i livmorslimhinna blir det kalla eit embryo. Embryoet er berre nokre millimeter langt, og består av tre lag med celler som seinare vil danne alle organ og vev. Det eine laget skal til dømes bli hud, hår, negler, augne, hjerne og nervesystem. Det andre laget skal til dømes utvikle seg til muskulatur, skjelett, hjarte og blodårar. Det tredje laget skal blant anna bli til magesekk, lever, skjoldbruskkjertel, lunger og urinblære.
Rundt denne perioden blir den første antydinga til ei morkake danna. Fostervatn blir produsert frå blodet ditt.