Ultraprosessert mat

Å definere mat som ultraprosessert eller mindre prosessert gjør det ikke enklere å skille mellom hvilke matvarer som er bra eller dårlig for helsa.

Begrepet ultraprosessert mat kommer fra et klassifiseringssystem som heter NOVA. Dette systemet er utviklet av forskere for å rangere matvarer etter grad av bearbeiding og hensikten bak bearbeidingen, og ikke etter hvilken helseeffekt maten har.

NOVA-klassifiseringen tar ikke hensyn til hva maten inneholder av næringsstoffer som er bra for oss, som vitaminer, mineraler og fiber, eller næringsstoffer som de fleste av oss bør spise mindre av, som mettet fett, sukker og salt. Derfor kan sunne produkter, som grovbrød og makrell i tomat på tube, klassifiseres som ultraprosesserte, mens mat vi bør spise mindre av – som loff, smør, fløte og rødt kjøtt – klassifiseres som lite prosesserte, se flere eksempler lenger ned.

Ultraprosessert mat og kostrådene

Kostrådene gir veiledning om hva du bør spise for god helse. Å definere mat som ultraprosessert eller mindre prosessert bidrar ikke til å gjøre det enklere å skille mellom hvilke matvarer som er bra eller dårlig for helsa. Det er ikke så enkelt som at all mat som er lite bearbeidet er sunn, og at all mat som er mye bearbeidet er usunn.

Imidlertid er det slik at kostrådene anbefaler å begrense inntaket av mange av produktene som defineres som ultraprosesserte, som for eksempel kaker, kjeks og snacks, siden disse matvarene ofte har et høyt innhold av sukker, salt eller mettet fett, eller de har godt etablerte negative helseeffekter, slik som bearbeidede kjøttprodukter. Usunne produkter blir ikke sunnere av at de er lite bearbeidet. For eksempel er sjokoladekake noe det anbefales å spise lite av helt uavhengig av om den er hjemmelaget eller fra butikken.

Kort sagt er maten som er dårlig for helsa di allerede anbefalt å begrense i kostrådene.

De aller fleste av oss bør spise mer frukt og bær, grønnsaker, fullkorn, belgfrukter, og fisk og sjømat enn vi gjør i dag. Et kosthold som består av blant annet hel eller oppkuttet frukt, bær, grønnsaker og potet, belgfrukter, fullkorn og rene stykker av fisk eller kjøtt, kan gjøre det enklere for mange å spise i tråd med kostrådene. Mange kaller dette et råvarebasert kosthold. Du kan gjerne lage mat fra bunnen av, det gjør det enklere å spise råvarebasert.

Mat skal ikke være vanskelig, det viktigste er å ha et variert kosthold, velge mest mat fra planteriket og spise med glede. Følger du kostrådene kan du være trygg på at du har et sunt kosthold.

Kostrådene

Kostrådene beskriver hva du bør spise for å holde deg sunn og frisk. Bruk kostrådene som veiledning til hvordan du kan sette sammen et kosthold som passer deg.

Ofte stilte spørsmål – er dette sunt?

Forskning på ultraprosessert mat

Det har blitt gjort mye forskning for å undersøke hvordan ultraprosessert mat påvirker helsa. Mange undersøkelser indikerer at personer som har en høy andel ultraprosessert mat (i henhold til NOVA-klassifiseringen) i kostholdet, er mer utsatt for å utvikle blant annet fedme, diabetes type 2 og noen typer kreft.

Slike sammenhenger er ikke overraskende, fordi kategorien ultraprosessert mat inneholder mange matvarer med godt dokumenterte negative helseeffekter. Eksempler på dette er sukkerholdige drikker, snacks, bearbeidede kjøttprodukter og annen mat med et høyt innhold av salt, sukker eller mettet fett.

Siden kategorien ultraprosessert mat er så stor, kan ikke slike studier forklare hvorfor et høyt inntak av denne typen mat er forbundet med dårligere helse. For mer presise svar har forskere undersøkt sammenhenger mellom spesifikke typer ultraprosessert mat og helse. Disse studiene peker særlig på at:

  • sukkerholdige drikker og bearbeidede kjøttprodukter har negative helseeffekter
  • grove kornprodukter som regnes som ultraprosesserte har positive helseeffekter

Forskningen viser altså ikke at all ultraprosessert mat er dårlig for helsa. Derfor er det mer hensiktsmessig å gi anbefalinger om matvaregrupper, slik Helsedirektoratets kostråd gjør, fremfor å fraråde all mat som regnes som ultraprosessert. For mer informasjon om forskningen bak ultraprosessert mat, kan du se Helsedirektoratets seminar Ultraprosessert mat og kostråd.

Er tilsetningsstoffer trygge?

Alle tilsetningsstoffer som brukes i Norge må være godkjent av EU, og det betyr blant annet at de ikke skal medføre helserisiko. Ifølge NOVA-klassifiseringen er et av kjennetegnene ved ultraprosessert mat at den inneholder såkalt “kosmetiske” tilsetningsstoffer. Det finnes ingen vitenskapelig klar definisjon på hva dette er, men det handler gjerne om fargestoffer, smaksstoffer og smaksforsterkere, søtstoffer og konsistensmidler som tilsettes for å gjøre maten mer velsmakende eller fristende. Disse stoffene brukes vanligvis ikke hjemme på et vanlig kjøkken.

Det er tilsetningsstoffets funksjon, og ikke helseeffekter, som avgjør om matvaren regnes som ultraprosessert eller ikke.

En matvare er ikke nødvendigvis ultraprosessert selv om den inneholder tilsetningsstoffer som blant annet konserveringsmidler eller vitaminer (som i vitaminberikede produkter). Et produkt kan dermed inneholde stoffer som natriumsulfitt (E221) eller melkesyre (E270) uten at det regnes som ultraprosessert.

Rundt 400 ulike tilsetningsstoffer (E-stoffer) er tillatt å bruke i mat i Norge. Uansett om tilsetningsstoffene er “kosmetiske” eller ikke, er det viktig å være klar over at bruk av tilsetningsstoffer er strengt regulert i lovverket.

Fang Z, et al. Association of ultra‑processed food consumption with all‑cause and cause‑specific mortality: population‑based cohort study. BMJ. 2024.

Helsedirektoratet. Kostrådene og næringsstoffer: Kostråd for befolkningen – ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede [Internett]. 2023. Hentet 1. september 2025 fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen#ha-et-variert-kosthold-velg-mest-mat-fra-planteriket-og-spis-med-glede-begrunnelse

Helsedirektoratet. Kostrådene og næringsstoffer: Kostråd for befolkningen – velg oftere fisk og sjømaten, bonnér og linser enn rødt kjøtt, spis minst mulig bearbeidet kjøtt [Internett]. 2023. Hentet 1. september 2025 fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen#velg-oftere-fisk-og-sjomat-bonner-og-linser-enn-rodt-kjott-spis-minst-mulig-bearbeidet-kjott

Lane MM, et al. Ultra‑processed food exposure and adverse health outcomes: umbrella review of epidemiological meta‑analyses. BMJ. 2024.

Mendoza K, et al. Ultra‑processed foods and cardiovascular disease: analysis of three large US prospective cohorts and a systematic review and meta‑analysis of prospective cohort studies. Lancet Reg Health Am. 2024.

Taneri PE, et al. Association between ultra‑processed food intake and all‑cause mortality: a systematic review and meta‑analysis. Am J Epidemiol. 2022.

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Ultraprosessert mat. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert tysdag 2. september 2025 [hentet onsdag 3. september 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/nn/kosthold-og-ernaring/ultraprosessert-mat/

Sist oppdatert tysdag 2. september 2025