Dataspill (gaming) og avhengighet

Når blir dataspill et problem?

Dataspilling er en fritidsaktivitet som gir glede, engasjement, vennskap, læring og kreativ utfoldelse for mange. For noen kan spilling utvikle seg til å bli altoppslukende og føre til negative konsekvenser.

Det er ikke bare hvor mye tid du bruker på å spille som avgjør om det er et problem, men hvilke konsekvenser spilling har i hverdagen. Hvis spillingen går ut over viktige områder i livet som skole, jobb, søvn og familierelasjoner, har den blitt problematisk. 

I noen spill kan du føle deg forpliktet til å spille med online-venner eller lag («guilds»). Det kan gjøre det vanskelig å logge av. Noen spill er også laget slik at du må bruke mye tid for å komme videre. De kan for eksempel ha gjentakende oppgaver og daglige utfordringer som belønner deg for å spille ofte. Det kan føre til at du spiller lenger enn du hadde planlagt. Les mer om de mest populære dataspillene på nettsiden til Medietilsynet.

Hvordan beholde kontroll over spillingen?

• Bestem deg for hvor lenge du skal spille før du starter.
• Snakk om spillevanene dine med noen du stoler på.
• Sørg for at du får nok søvn, fysisk aktivitet og sosial kontakt.

Tegn på at du kan være avhengig av dataspilling

• Du spiller eller tenker på dataspill nesten hele tiden. Tankene handler om spillstrategier og neste spilleøkt.
• Du må spille mer, lenger eller mer intense spill for at det skal være givende.
• Du blir irritert, urolig, rastløs eller sint når du ikke får spille.
• Etter pauser eller perioder med mindre spilling, vender du tilbake til gamle mønstre med lange og/eller mange spilleøkter.
• Spillingen skaper konflikter med foreldre, partner eller venner.
• Spillingen går ut over søvn, fysisk helse, skole eller arbeid.

Hvis du vil teste om du spiller litt for mye, kan du ta en anonym test hos hjelpelinjen.no og få noen råd.

Elementer av pengespill i dataspill kan øke risikoen for avhengighet

Noen dataspill ligger i en gråsone mellom vanlig dataspill og pengespill. De kan ha belønningssystemer, høyt spenningsnivå og konkurranse om status blant spillere. Det kan øke risikoen for å få problemer.

• Lootbokser er digitale pakker i spill som du kan kjøpe eller jobbe for, og som du ikke vet hva inneholder før du åpner dem. Spenningen ved å håpe på en god belønning ligner spenningen i pengespill. Dette kan gjøre at du bruker både mer tid og mer penger enn planlagt.
  
  
• Skinsbetting: I noen spill kan du få eller kjøpe såkalte skins, som endrer hvordan figuren din eller våpnene dine ser ut. Slike skins kan ha ekte verdi utenfor spillet. Det finnes uoffisielle nettsider der spillere bruker skins som innsats for å vinne i veddemål eller lotteri. Dette er en form for pengespill.
  
  
• E-sportbetting er tipping på hvem som vinner kamper i profesjonelle dataspill-turneringer, og hvor det er mulig å vinne pengepremier. Dette er formelt sett regulert som pengespill, men oppfattes gjerne som en naturlig del av det å spille dataspill.

Trenger du noen å snakke med?

Hvis du er bekymret for om du eller noen du kjenner spiller for mye, er det flere du kan snakke med. Du trenger ikke å føle deg avhengig for å ta kontakt.

Du kan ringe anonymt til Hjelpelinjen på telefon 800 800 40. Du kan også bruke chat eller skrive e-post post@hjelpelinjen.no.

Bruker- og pårørendeorganisasjonen Spillavhengighet Norge har flere hjelpetilbud. Du kan ringe deres hjelpetelefon (477 00 200) eller sende e-post til kontakt@spillavhengighet.no. 

Blå Kors spillavhengighet tilbyr også langvarig oppfølging og behandling.

Du kan også kontakte helsesykepleier eller familievernkontor for støtte til barn og unge med spilleproblemer. Fastlegen kan henvise til behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten (BUP eller DPS).

Behandling av dataspillavhengighet

Behandleren vil først kartlegge spillevanene dine. Hensikten er å finne ut hvorfor spillingen har utviklet seg til et problem, og å undersøke følelser og tanker som ligger bak spilleatferden. 

En vanlig behandling er å lære metoder som hjelper deg å endre tankemønstre og vaner som opprettholder spillingen. Målet at du skal få gode verktøy for å håndtere utfordringer og vanskelige situasjoner, og få bedre kontroll over spillingen. 

For unge personer involveres ofte familie og pårørende i behandlingen. Det er vanlig å møte til samtaler ukentlig eller annenhver uke i starten av behandlingsforløpet. Dette er noe du og behandler kan bli enige om.