Om søvn hos små barn
Søvn er avgjørende for barns helse og utvikling. Søvnen blir påvirket av mange faktorer, som temperament, helse, utvikling, omgivelser, trygghet og tilknytning. De første årene med barn kan derfor føles som en berg- og dalbane når det gjelder søvn.
Søvn og våkenhet er etter fødselen styrt av medfødte prosesser i kroppen. Det kan likevel ta flere måneder før barnet får en fast døgnrytme og tydelig skiller mellom natt og dag.
Snakk med din helsestasjon eller fastlege hvis du er bekymret for at du eller barnet får for lite søvn.
Trygg søvn
- Det tryggeste er at barnet sover i egen seng.
- Spedbarn skal alltid legges på ryggen når de skal sove.
- Unngå å dekke til vogn eller soveplass med tepper eller andre ting og gjenstander som kan gi dårlig lufting.
- Barnet bør dele rom med foreldrene i minst 6 måneder.
Hvis du velger å sove sammen med barnet ditt, er det viktig at du følger rådene for trygg samsoving:
- ikke samsov med barnet ditt hvis barnet er født for tidlig
- ikke bruk røyk eller snus
- ikke vær påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medisiner
- ha en bred foreldreseng med fast, flat madrass
- gi barnet en egen liten og lett barnedyne
- sørg for at barnet ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk
- hold myke gjenstander, som puter og kosedyr, ute av sengen
- ikke sov med barnet i lenestol eller sofa
Samsoving kan skje, selv om det ikke er planlagt. Det er derfor viktig at alle foreldre kjenner til disse rådene.
Her kan du lese om krybbedød og hvordan du kan redusere risikoen.
Søvn når barnet er 0-3 måneder
Spedbarn er avhengig av voksne for å overleve. De har instinkter som gjør at de vil gi beskjed med gråt eller uro hvis de trenger hjelp til å dekke et behov.
De fleste nyfødte sover mellom 14 og 17 timer, men variasjoner fra 11 til 19 timer er normalt. Søvnen er oppstykket, og barnet skiller ikke mellom natt og dag. I denne perioden er søvn tett knyttet til barnets behov for mat, kroppskontakt, støtte og omsorg.
Døgnrytme
De fleste nyfødte som får morsmelk, spiser minst 8–12 ganger i døgnet. I starten kan måltidene gli over i såkalte “ammeperioder”. Da spiser barnet hyppig over flere timer, før det sover et lengre strekk. Barn som får morsmelkerstatning, kan ha færre og mer regelmessige måltider.
Våkenperiodene varer ofte bare 30 til 60 minutter. Når barnet er våkent, er det fint om du gir nærhet, mat og ro. Er barnet våkent i for lange perioder, kan det bli urolig og gråte.
Allerede nå kan det være nyttig å skille mellom dag- og nattaktiviteter for å støtte utviklingen av døgnrytmen. Nyfødte våkner ofte om natten, og det kan oppleves uvant og slitsomt. Når barnet er helt nyfødt, er det vanskelig å planlegge hvordan natten skal bli. Prøv å hvile eller sove når barnet sover.
Undersøk om du kan få hjelp på dagtid, hvis natten har vært urolig.
Fra 2–3 måneder begynner spedbarn å være litt mer våkne på dagtid. Noen begynner å sove i litt lengre strekk i starten av natten.
Søvnsyklus
Både voksne og barn sover i søvnsykluser. Disse består av aktiv (lett) og stille (dypere) søvn. I den aktive søvnen kan barnet bevege seg, lage lyder og ha ujevn pust. I den stille søvnen ser du ingen bevegelser hos barnet og det puster rolig.
Søvnsyklusen hos spedbarn er kort og annerledes enn hos voksne, og varer i cirka 45–60 minutter. Nyfødte har mye aktiv søvn, som er viktig for hjernens utvikling. I den aktive søvnen våkner barnet lettere og kan signalisere til foreldrene om behov. En søvnsyklus starter med aktiv søvn, før søvnen går over i stille søvn og deretter over i aktiv søvn igjen.
Legging og innsovning
Noen trenger like rammer hver gang de skal sove, mens andre er mer fleksible og kan sove hvor som helst. Noen sover gjennom både lyder og uro, mens andre våkner lettere.
Se etter tegn på tretthet, som gjesping, uro eller at barnet ser vekk. Hud-mot-hud kontakt og nærhet, for eksempel ved bæring, gjør det lettere å kjenne igjen barnets signaler.
Tips til legging:
- Spedbarn våkner ofte når du prøver å legge det fra deg. Det kan være enklere å legge barnet ned når det er i dyp søvn.
- Samle armene og støtt kroppen godt når du legger barnet ned.
- La det være mørkt på rommet om natten.
- Om du ammer, kan trygg samsoving i noen tilfeller bidra til mer søvn og hvile for dere begge.
- Unngå bleieskift, så lenge barnet ikke har avføring i bleien.
Søvn når barnet er 3-6 måneder
De fleste barn på denne alderen sover mellom 12 og 15 timer gjennom døgnet, men variasjoner fra 10 til18 timer er normalt. Søvnbehovet varierer fra barn til barn. Hvis barnet ditt virker uthvilt og ser ut til å ha det bra, kan dette være tegn på at barnet har fått nok søvn. For lite søvn kan gi misnøye og uro.
Døgnrytme og søvnsyklus
Barn på denne alderen klarer gradvis å være mer våkne over tid. De fleste barn våkner fortsatt på natten. Noen våkner et par ganger, andre oftere. Når barnet våkner på natten er det lurt å prøve å unngå aktiviteter og belysning som kan forstyrre døgnrytmen deres.
Vær forberedt på at søvnrytmen vil variere. I perioder kan barn som er i vekst og utvikling ha behov for mer støtte for å sovne og for å sove videre. Når perioden er over, kan dere fortsette den vanlige rutinen eller om dere har funnet en ny måte å gjøre det på.
Ved krevende netter bør dere dele på ansvaret hvis dere er to. Be gjerne om hjelp fra andre for å få litt hvile.
Tips til legging og innsovning
De fleste barn trenger litt hjelp og støtte for å sovne. Hvilken type støtte de trenger varierer. Å amme eller mate barnet i søvn kan fungere godt, men utforsk gjerne om barnet kan få hjelp til å sovne på andre måter også.
Melatonin er et hormon som hjelper kroppen å forstå når det er tid for å sove. Barn begynner å produsere dette hormonet selv, på kveldstid, når de er 3-4 måneder. Dette er en viktig overgang i søvnreguleringen.
Det er lurt å sørge for dagslys og aktivitet på dagtid, og å dempe lys og stimulering om kvelden. Det hjelper barnet med å skille mellom dag og natt. I denne alderen kan du etablere en fast kveldsrutine. Et bad, å dempe belysningen og andre rolige aktiviteter kan gjøre det enklere for barnet ditt å sovne.
Våkner barnet ditt svært ofte, og har lite sammenhengende søvn, kan du se om det hjelper å være rolig til stede, stryke lett på barnet, eller samle armene inntil kroppen i det barnet ser ut til å våkne.
Søvn når barnet er 6-12 måneder
De fleste barn i alderen 6 til 12 måneder sover mellom 12 og 15 timer i døgnet, med variasjoner fra 10 til 18 timer. Behovet for å sove på dagen er fortsatt til stede, men barnet sover gradvis mindre på dagtid.
Døgnrytme og søvnsyklus
Noen barn begynner å sove mer sammenhengende om natten, men mange våkner fortsatt. Ved 6 måneders alder våkner 2 av 3 barn på natten. Ved 9 måneder sover omtrent halvparten av alle barn sammenhengende fra midnatt til klokken 5.
Barn våkner av ulike årsaker og trenger fortsatt støtte fra deg.
Noen barn som ammes, trenger fortsatt mat på natten. Dette kan skyldes at de ikke spiser nok om dagen. Det kan være fordi de lettere lar seg distrahere ved måltidene eller fordi mor har begynt på jobb igjen. Nattamming kan da være viktig for å opprettholde mors melkeproduksjon.
Tips til legging og innsovning
Hvis du har en fast kveldsrutine som fungerer godt, er det bra å bruke denne som utgangspunkt. For noen vil det være ønskelig å endre eller justere på noe. Barn i denne alderen kan få forventninger knyttet til det å sovne. Er det vant til å sovne under måltider eller i armene dine, kan det assosiere dette med søvn. Ønsker du å endre dette, kan du prøve å finne andre måter å støtte barnet på, som for eksempel en fast sang.
Tilpass gradvis støtten barnet trenger for å sovne. Endringer kan være krevende og ta tid. Barnet trenger ikke lære å sovne uten hjelp fra deg. Her må du som forelder finne ut hva som passer for deg og barnet.
Søvn når barnet er 1-2 år
Når barnet er rundt ett år, sover de fleste mellom 11 og 14 timer i døgnet. Variasjoner fra 10 til 16 timer er normalt. Barnet har fortsatt behov for å sove om dagen. De fleste går etter hvert fra å sove to ganger til å sove én gang.
Døgnrytme og søvnsyklus
Noen barn sover gjennom natten. Andre våkner innimellom, for eksempel når de får tenner, er syke, har mareritt, er i et utviklingssprang eller trenger kontakt med foreldrene. Det er vanlig at barn våkner minst én gang i løpet av natten frem til de er rundt tre år.
Om barnet våkner, hold rommet mørkt og unngå aktiviteter som gjør barnet mer våkent. Du kan for eksempel legge barnet tilbake i egen seng, sitte ved barnesengen eller ta barnet opp i foreldresengen. Finn noe som fungerer for dere. Det viktigste er at både barnet og foreldrene får trygghet og hvile.
Opplevelser i hverdagen, som barnehagestart, kan også påvirke søvnen. Da kan barnet trenge mer støtte ved legging eller oppvåkning. Vanligvis stabiliserer søvnen seg og barnet finner tilbake til gode søvnrutiner når hverdagen roer seg.
Tips til legging og innsovning
Ha faste kveldsrutiner som dere liker. Forutsigbarhet og rutiner gir barnet trygghet og kan gjøre det lettere å sovne. Rolige aktiviteter som et bad, lese bok, fysisk kontakt i form av nærhet eller en sang kan hjelpe. Demp gjerne lyset på kvelden.
Nattamming og individuelle behov
Behovet for amming om natten etter 6 måneder varierer avhengig av alder, utvikling og hvor mye fast føde barnet får. Lagringskapasiteten i mors bryster spiller en rolle. For noen kan det å begrense amming på natten for tidlig føre til mindre melkeproduksjon og dermed en kortere ammeperiode enn ønsket.
Det viktigste er at begge har det bra. Hvis både mor og barn trives med nattamming, er det bare å fortsette. For noen bidrar det til mer søvn og roligere netter for familien. Hvis amming på natten er krevende, kan helsesykepleier hjelpe til med å finne en løsning som passer dere.
Her kan du lese mer om amming og morsmelk.
Amming og hull i tennene
Det er ikke funnet sammenheng mellom nattamming og hull i tenner hos barn under ett år. Forskning tyder på at om du ammer ofte om natten, kan dette gi økt mulighet for hull i tennene om barnet er over ett år. Det er viktig å være oppmerksom på dette, og følge rådene for tannstell hos barn fra de får sin første tann.
Når søvn blir vanskelig
Hvis det er store utfordringer med søvnen, bør du finne ut om barnet har smerter, sykdom eller det er andre underliggende årsaker. Dette kan du få råd om på helsestasjonen eller hos fastlegen din.
Det er ikke uvanlig at spedbarn av og til gråter mye når de er slitne etter en lang dag. Det er ikke skadelig for et friskt barn å gråte, så lenge barnet vet at du er der, og støtter så godt du kan.
Å finne det “rette” tidspunktet å legge barnet ditt på kan kreve tid og behovene endrer seg. Noen dager blir barnet trett før du har merket signalene på tretthet. Andre dager kan rutinen bli forstyrret av hendelser, som gjør at leggingen føles kaotisk. Du må tillate deg å prøve og feile når du skal legge barnet ditt. Det er ikke alltid lett å forstå hva gråten betyr, og det er greit.
Hvis du tror barnet sover for lite, kan du skrive ned når barnet ditt sover og er våken, når barnet er rolig eller urolig og når barnet spiser. Følger du med på dette noen dager i strekk, får du en bedre oversikt over barnets døgn. Helsestasjonen kan gi god støtte og veiledning i slike situasjoner.
Sliter barnet ditt med å sove?
Dersom et barn over to år fortsatt ikke sover hele natten gjennom, kan det ha et søvnproblem. Det finnes tiltak du kan prøve.