Barneleddgikt

Hva er barneleddgikt?

Barneleddgikt er en sjelden sykdom som kjennetegnes av betennelse i ett eller flere ledd. Typiske tegn på leddbetennelse er smerter, hevelse og redusert bevegelighet.

Barneleddgikt er annerledes enn leddgikt hos voksne. 

Sykdommen rammer cirka 1 av 1000 barn, oftere jenter enn gutter. Barneleddgikt kan starte fra få måneders alder til 16 års alderen.

Ulike typer barneleddgikt

Symptomene på barneleddgikt varierer fra person til person, men også ut fra hvilken type barneleddgikt de har. 

Barneleddgikt i få ledd (oligoartikulær barneleddgikt)

Denne typen utgjør cirka 60 prosent av tilfellene av barneleddgikt, og gir betennelse i ett til fire ledd. Denne formen rammer ofte store ledd, som knær og ankler. Noen utvikler etter hvert betennelse i flere enn fire ledd. Barn med denne typen barneleddgikt har større risiko for øyebetennelse (uveitt) enn pasienter med de andre typene.

Barneleddgikt i mange ledd (polyartikulær barneleddgikt)

Denne typen utgjør cirka 30 prosent av tilfellene, og gir betennelse i flere enn fire ledd. Dette er oftest knær og ankler, men små ledd som for eksempel fingerledd, tåledd og håndledd kan også rammes.

Noen få har noe som heter revmatoid faktor (RF) eller anti-cyclisk citrullinert peptid (anti-CCP) i blodet. Disse kan ha en sykdomstype som ligner på leddgikt hos voksne, med tendens til langvarig forløp. 

Systemisk barneleddgikt (Stills sykdom)

Denne typen utgjør mindre enn ti prosent av tilfellene. Vanlige symptomer er høy feber, utslett og lymfeknutehevelse.

De fleste har også leddbetennelser. Pasientene kan videre få stor lever og milt og økt mengde væske i hjerteposen eller lungesekken. 

Senefesterelatert barneleddgikt (entesittrelatert barneleddgikt)

Denne typen gir oftest betennelse i de store leddene i beina. Personer med denne typen kan samtidig ha betennelse i bekken, ryggsøylen og senefester, oftest bak eller under hælen.

Sykdommen rammer for det meste gutter, og oppstår som oftest etter 7 til 8 årsalderen. Hos noen ligner sykdommen spondyloartritt hos voksne.

Barneleddgikt ved psoriasis

Denne typen ses hos under ti prosent av de som har barneleddgikt. Disse pasientene kan ha en sykdomstype som ligner på psoriasisartritt hos voksne. 

Symptomer på barneleddgikt

Ved alle typer barneleddgikt vil aktiv sykdom kunne gi symptomer som

• smerter, hevelse og stivhet i ledd
• tendens til å bli sliten
• morgenstivhet

Graden av smerte eller ubehag varierer fra barn til barn.

Andre symptomer som kan oppstå er

• øyebetennelse (uveitt)
• vekstforstyrrelser

Utredning og diagnose

Diagnosen stilles på bakgrunn av leddbetennelse med mer enn seks ukers varighet, uten tegn til annen sykdom som kan forklare det.

Legen vil undersøke leddene og vurdere om det er leddbetennelse. Ofte brukes også ultralyd. I tillegg vil legen utføre en vanlig klinisk undersøkelse.

Det tas også blodprøver. Blodprøvene, symptomene og funn av leddbetennelse hjelper legen til å finne ut hvilken type barneleddgikt det er snakk om.

Behandling av barneleddgikt

Det finnes ingen bestemt behandling som kan kurere barneleddgikt. Målet med behandlingen er å redusere betennelse, dempe symptomer som smerter og stivhet, og å forebygge skader på ledd.

Behandlingen av barneleddgikt er basert på medisiner som er immundempende. Ofte er behandlingen sammensatt, og kan kreve samarbeid mellom ulike spesialister som barnerevmatolog, fysio- og ergoterapeut og øyelege.

Prognosen er bedre hvis behandlingen av barneleddgikten startes tidlig.

Behandling med medisiner

Ikke-steroide anti-betennelsesmedisiner (NSAID)

Disse medisinene demper bare symptomene. Slike medisiner vil ikke få selve sykdommen til å avta.

Leddinjeksjoner

Brukes når ett eller få ledd er rammet. Behandlingen foregår ved at legen sprøyter et kortisonpreparat inn i leddet. 

Sykdomsmodifiserende medisiner

Metotreksat

Det første antirevmatiske medikamentet man starter med er metotreksat. Medisinen virker sykdomsdempende og hindrer betennelse. Det virker effektivt for de fleste, og de fleste tåler medisinen godt.

Uvelhet og kvalme, samt økt verdi av leverenzymer er de vanligste bivirkningene. Du må derfor ta blodprøver regelmessig. Hvis medisinen kombineres med vitaminet folsyre, minsker risikoen for bivirkninger.

Biologiske medikamenter

Biologiske medikamenter (for eksempel etanercept og adalimumab) brukes ved moderat til alvorlig barneleddgikt. Medisinene demper aktiviteten i barneleddgikten. Disse brukes som oftest sammen med metotreksat. Effekten kommer nokså raskt. De reduserer faren for skade i ledd, og sikkerheten har så langt vist seg å være god.

Det er også andre biologiske medikamenter. Et eksempel er anakinra som brukes ved den systemiske formen for barneleddgikt.

Betennelsesdempende medisiner

Kortikosteroider (for eksempel prednisolon tabletter), er kraftige betennelsesdempende medisiner. På grunn av bivirkninger som benskjørhet og veksthemming ved langvarig bruk, forsøkes det å begrense bruken av dem.  Noen ganger er det likevel nødvendig med kortvarige kurer for å redusere betennelsesaktiviteten. 

Kortisonøyedråper

Kortisonøyedråper brukes i behandlingen av øyebetennelse (uveitt). 

Tverrfaglig behandling og oppfølging

Fysio- og ergoterapi

Fysio- og ergoterapi er ofte en nødvendig del av behandlingen. 
Opptreningen bør startes tidlig og utføres jevnlig for å opprettholde barnets bevegelsesevne og styrke.

Sykepleier

Kontakt med sykepleiere er viktig for barnets og familiens tilpasning til sykdommen. Ved hvert besøk på sykehuset kan du få informasjon og veiledning om sykdommen, behandlingen og tiltak på skolen og hjemme.

Ortopediteknikk

Noen barn og unge med barneleddgikt har behov for innleggssåler eller spesialtilpassede sko.

Barne- og ungdomspsykiatri

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling kan tilby psykososial og pedagogisk utredning, vurdering og behandling. Dette kan ha betydning for mestringen av sykdommen på lang sikt.

Hvor lenge bør behandlingen vare?

Medikamentell behandlingen bør vare så lenge sykdommen fortsatt er aktiv. Hvis det ikke har vært tegn til leddbetennelse eller aktivitet i barneleddgikten i minst ett år, kan legen revurdere den videre behandlingen. Det er foreløpig uavklart hva som er den beste vedlikeholdsbehandlingen ved barneleddgikt.

Oppfølging

Så lenge barnet bruker medisiner mot barneleddgikt, eller har en aktiv sykdom, anbefales oppfølging hos en revmatolog eller barnelege med god kjennskap til barneleddgikt.

Jevnlige kontroller er viktig fordi betennelse i ledd og vekstforstyrrelser kan oppstå uten å gi symptomer. Hvis barneleddgikten forverrer seg bør fastlege kontaktes for undersøkelse, blodprøvetaking og eventuell henvisning.

De fleste medisinene fører til at barnet må ta jevnlige blodprøver. Oftest gjøres dette hos fastlegen hver 8.  til 12. uke.

Alle barn med barneleddgikt skal gå regelmessig til øyelege for å se etter øyebetennelse (uveitt) frem til de har fylt 18 år. 

Årsaker til barneleddgikt

Årsakene til at noen utvikler barneleddgikt er ukjent. Det ser ut til at både arvelige faktorer og ytre påvirkning spiller inn. Visse blod- og vevstyper opptrer noe hyppigere hos de med revmatisk sykdom enn hos friske.

Prognose ved barneleddgikt

Omkring halvparten av barna med barneleddgikt vokser av seg sykdommen uten varig mén innen de når voksen alder. Prognosen er best ved barneleddgikt i få ledd.

Rettigheter ved barneleddgikt

Foreldre kan søke NAV om utvidet antall omsorgsdager (hjemme med sykt barn-dager), siden barneleddgikt er en kronisk sykdom.

Gjennom statlige behandlingsreiser kan barn med barneleddgikt få behandlingsopphold i utlandet av tre til fire ukers varighet, med en ledsager. Under oppholdet får barnet intensiv fysioterapi, undervisning og veiledning, og muligheten til å være sammen med andre barn og foreldre i samme situasjon.

Mer informasjon om behandlingsreiser hos Oslo universitetssykehus.