Kilder og referanser

​I innholdsstrategien for Helsenorge står det at alt innhold skal kunne etterprøves. Det betyr at hver enkelt artikkel skal ha en referanseliste som viser kunnskapsgrunnlaget som er brukt for å utarbeide teksten.

Hvorfor skal vi ha referanser på helsenorge.no?

Referanselisten er hovedsakelig til for brukerne våre. Gjennom brukertester og intervjuer har vi avdekket at brukerne våre vil vite mer om hva rådene og informasjonen de finner på helsenorge.no bygger på. Jo mer alvorlig situasjonen deres er, jo viktigere er det for dem at kildene er troverdige og etterprøvbare.

For brukerne vil referanselisten:

  • skape tillit til at innholdet er faglig korrekt og kvalitetssikret
  • gi gode veier videre til fordypning
  • gi mulighet til selv å oppsøke kilden og vurdere tolkningen

For alle som bidrar med innhold til eller bruker innholdsbanken vil referanselisten også være nyttig. Den vil blant annet:

  • skape tillit til at innholdet er faglig korrekt og kvalitetssikret
  • føre til mindre arbeid når artikler skal oppdateres, fordi vi vet hva de bygger på
  • gjøre det enklere for andre fagpersoner å etterprøve innholdet (fagfellevurdering)

Når må du oppgi referanser?

Du må oppgi referanser om du:

  • gjengir andres påstander
  • baserer deg i overveiende grad på eksterne kilder
  • viser til forskning eller studier
  • kommer med påstander om dokumentert effekt av behandling
  • presenterer tallmateriale, som forekomst, risiko eller langtidsoverlevelse
  • beskriver omstridte temaer eller faglige kontroverser

Du trenger ikke oppgi referanser dersom informasjonen og påstandene i teksten er allment kjente, ukontroversielle og utgjør et felles kunnskapsgrunnlag eller allmenn praksis innenfor fagområdet ditt.

Tekster på helsenorge.no skal ikke inneholde sitater eller direkte gjengivelse av andres tekster eller påstander.

Eksempler

Trenger ikke referanse:

Trenger referanse:

Det er ikke gitt mengdeanbefalinger for poteter og belgvekster fordi det ikke er forsket tilstrekkelig på deres betydning for kroniske sykdommer. Det finnes heller ikke tilstrekkelig med dokumentasjon for de aller fleste enkeltslag av grønnsaker og frukt.

For matvaregruppene frukt, grønnsaker, frukt og grønnsaker og matvarer med fiber (belgvekster, fullkornsprodukter, frukt, bær og grønnsaker) som gruppe finnes det slik dokumentasjon.

Referanse: «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer»

Nøkkelhullet er et hjelpemiddel for å ta de små, sunne grepene i hverdagen.

En beregning utført av Universitetet i Oslo i 2014 viser hvilken ernæringsmessig effekt på kosten det vil ha å erstatte matvarer uten Nøkkelhullet med nøkkelhullsmerkede matvarer.

Referanse: Rapport: Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer

Lungekreft er en av de mest vanlige kreftsykdommene i Norge.

I 2015 fikk 3035 mennesker i Norge lungekreft. 1564 menn og 1471 kvinner.

Referanse: https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Fakta-om-kreft/Lungekreft/

Røyking øker risikoen for flere kreftformer.

I følge en stor, europeisk studie kunne 4300 krefttilfeller i Norge vært unngått uten tobakk.

Referanse: https://www.kreftregisteret.no/generelt/nyheter/4300-krefttilfeller-i-norge-kan-skyldes-royking/

Leger anbefaler vanligvis antibiotika mot halsbetennelse forårsaket av streptokokker.

Antibiotika har ingen virkning mot virus som er den hyppigste årsaken til sår hals.

Det er vanlig å få antibiotika for å forhindre infeksjoner etter operasjonen. Uten antibiotika får om lag 15 av 100 personer infeksjon etter blindtarmskirurgi. Med antibiotika, synker dette til 7 av 100 personer.

Et annet alternativ er å rense nesen med saltvannsspray. Noen synes det hjelper mot tette bihuler, men det finnes ikke forskning som dokumenterer dette.

En stor studie viste at personer som brukte en steroidspray i 15 dager hadde en forbedring av symptomene, sammenlignet med personer som brukte en spray uten medisin. Men forbedringen var ganske beskjeden.

De to viktigste behandlingene som brukes for barn med depresjon er interpersonlig terapi og kognitiv atferdsterapi. Det har ikke vært gjennomført vitenskapelige studier som sammenligner disse to behandlingsformene, så vi vet ikke hvilken som har best effekt.

I en studie måtte 4 av 48 barn og tenåringer slutte med fluoksetin fordi de ble maniske (sykelig hyperaktive) eller fikk alvorlig utslett.

Først ved utslett eller påvist borreliose, vil legen forskrive antibiotika. Du vil sannsynligvis ta antibiotika i tablettform i 10 til 14 dager. Vanligvis forskrives penicillin eller amoksicillin. Ved penicillinallergi gis doxysyklin til voksne og azitromycin til barn.

Man er kjent med at enkelte utenlandske sentre benytter meget langvarig behandling ved borreliose, samt doser og kombinasjoner som ikke så langt har vunnet innpass i nasjonale eller internasjonale behandlingsanbefalinger. Dokumentasjon for nødvendighet av slike behandlingsregimer savnes.

Under enhver omstendighet vurderer man enkelte behandlingsregimer som praktiseres, bl.a. i Augsburg, Tyskland, som betenkelige og ikke dokumentert berettiget ut i fra den foreliggende dokumentasjon.

Referanse:
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/161/Rapport-om-diagnostisering-og-behandling-av-lyme-borreliose-flattsykdom.pdf

Vanlige bivirkninger er kortvarige smerter, rødhet og hevelse på stikkstedet. En til to uker etter vaksinasjonen vil noen barn få lette symptomer på de sykdommene de er vaksinert mot, men dette forekommer hos færre enn 1 av 20. De vanligste symptomene er feber og utslett.

I 1997 ble det framsatt en hypotese om at MMR-vaksine kunne være årsak til autisme. Det er senere gjennomført en rekke store undersøkelser som alle taler sterkt imot at MMR-vaksine skulle være årsak til autisme eller noen annen form for hjerneskade.

Referanse:
https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen/vaksinasjon/1.11-holdninger-til-vaksinasjon/#123-hypotesen-om-mmrvaksine-inflammatorisk-tarmsykdom-og-autisme

Dersom du har en alvorlig og langvarig sykdom, kan staten dekke utgifter til legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Det finnes også andre ordninger for å få dekket deler av utgiftene dine på dersom du har store utgifter.

Helfo yter i disse tilfellene bidrag til utgifter til helsetjenester som ellers ikke er dekket av folketrygden eller andre lover. Hvilke tjenester dette er fremgår av rundskriv til folketrygdloven § 5-22.

Referanse:
https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/5-22-bidrag-til-spesielle-formål

Hvem har ansvar for å vurdere referansene?

På helsenorge.no er det den faglig ansvarlige for hver tekst som ved sin ekspertise går god for at innholdet er faglig kvalitetssikret. Det betyr også at ansvaret for å utøve kildekritikk og vurdere om en kilde er god nok ligger hos den faglig ansvarlige.

Det er den faglig ansvarlige ved sin ekspertise som:

  • vurderer om informasjonen er velkjent eller ikke
  • går god for at påstandene er gyldige
  • avgjør om en faglig kontrovers er utbredt nok til å nevnes
  • må svare på spørsmål og vise til andre kilder hvis lesere reagerer på påstander i teksten

NB

Navnet til den faglig ansvarlige er ikke publisert offentlig, så alle spørsmål vil gå via redaksjonens kontaktperson hos lokal redaktør.

Utforming av referanselisten

Dersom du har brukt kilder i arbeidet med teksten, skal referansene oppgis i en egen referanseliste.

  • Referanselisten bør inneholde maksimalt 15 referanser.
  • Dersom kilden det refereres til er tilgjengelig på nett skal den lenkes til.
  • Referanselisten bør hovedsakelig inneholde kildene du har selv har brukt.
  • Referanselisten sorteres alfabetisk på etternavn.
  • Referansene skal ikke nummereres, og vi bruker ikke fotnoter i tekst. Ellers er utformingen av referansene i listen basert på Vancouver-stil.

Se hvordan du utformer referanselisten

Eksempel

Hvis kilden du har brukt i arbeidet med teksten er en faglig retningslinje, oppgir du kun retningslinjen i referanselisten – ikke alle referansene retningslinjen bygger på. Det samme gjelder hvis kilden er en kunnskapsoppsummering, et anerkjent medisinsk oppslagsverk (BMJ Best Practice, UpToDate etc.), e.l.

Tvilstilfeller

​​Selv om du ikke trenger å oppgi referanser dersom informasjonen og påstandene i teksten er allment kjente, ukontroversielle og utgjør et felles kunnskapsgrunnlag eller allmenn praksis innenfor fagområdet, ønsker vi at du skal oppgi referanser der det er mulig.

Eksempler på påstander som kan sies å være allment kjente, men der vi mener det bør oppgis referanse:

  • Lungekreft er den kreftformen flest dør av i Norge.
  • Røyking er hovedårsaken til lungekreft.
  • Regional bedøvelse, epidural- eller fødespinalbedøvelse, benyttes ved om lag en tredjedel av fødslene i Norge.
  • Over halvparten av barn og unge, og om lag en av fem voksne, har et inntak av tilsatt sukker som er høyere enn anbefalt.

Gå tilbake