Arv og skifte

Tingretten, tidligere kalt Skifteretten, behandler saker og hjelper deg med:

• hvem som er arvinger og hva arvinger må gjøre etter et dødsfall
• veiledning i et arveoppgjør
• skifteattest
• forskjellige former for skifte
• framtidsfullmakt
• testament
• skjema for arv og skifte
• bestille dokumenter

For veiledning i et arveoppgjør må du kontakte tingretten der avdøde bodde. Tingretten vil normalt ikke svare på spørsmål om tolkning av testament, om uenighet mellom arvingene eller om gjennomføringen av skiftet. En advokat med erfaring fra skiftesaker kan svare deg på slike spørsmål.

Mer informasjon om arv og skifte finner du hos Norges domstoler

En dødsattest er en elektronisk melding om dødsfallet og dødsårsaken som legen sender til folkeregisteret. Er du arving og trenger en bekreftelse på dødsfallet, kan du sende en e-post til tingretten som behandler dødsfallet. Oppgi navn, fødselsdato og dødsdato på avdøde. Tingretten trenger også navnet ditt og adressen de skal sende attesten til.

Hvis du skal bruke bekreftelsen på dødsfallet i et annet land, kan du be om å få den på engelsk. Husk å be om notarialbekreftelse.

Her finner du din nærmeste tingrett (Finn domstol/Norges domstoler)

Når noen dør, oppstår det et dødsbo. Her inngår alt hva avdøde hadde av eiendeler og gjeld, rettigheter og forpliktelser. Det er lover og regler som sier noe om hvordan håndtere et dødsbo.

Et testament er en skriftlig viljeserklæring hvor en person bestemmer fordelingen av formuen sin etter sin død. Hvis testamentet er oppbevart ved en av landets domstoler, vil tingretten bli klar over testamentet når dødsfallet registreres. Man kan fritt disponere over sin formue ved testament så lenge ikke reglene om pliktdel eller andre begrensninger i arveloven for arvelaterens disposisjonsrett er til hinder for det.

Med arveoppgjør menes den juridiske, økonomiske og praktiske avviklingen av alt avdøde etterlot seg av eiendeler og forpliktelser, og fordelingen av det som er igjen etter at utgifter og forpliktelser er gjort opp. Ordene arveoppgjør og dødsboskifte brukes ofte i samme betydning.

Med skifte mener vi oppgjør og fordeling av et dødsbo. Ektefeller og samboere med felles barn har rett til å overta boet i uskifte. Arveoppgjør er et annet uttrykk for skifte av et dødsbo. Hvordan dødsboet skal fordeles reguleres av Arveloven, Skifteloven og Ekteskapsloven. Er det skrevet et gyldig testament, vil det også gi retningslinjer for fordeling av arv.

Oversikt over forskjellige former for skifte finner du her (Norges domstoler)

Formuesfullmakt er et dokument som retten utsteder til en arving. Den gir arvingen rett til å innhente informasjon om bankinnskudd, gjeld o.a. Du kan be tingretten om formuesfullmakt etter dødsfallet, før du tar standpunkt til om du vil være med på privat skifte eller ikke.

Her kan du be om en formuesfullmakt (domstol.no).

Privat skifte

Privat skifte er den mest brukte formen for skifte. Det innebærer at en eller flere av arvingene, eller en advokat dere engasjerer, administrerer dødsboet som inneholder formue og gjeld, rettigheter og forpliktelser. Uansett er dere som arvinger ansvarlige for dødsboet.

Privat skifte er vanligvis langt mindre kostbart enn et offentlig skifte, så dersom alle arvinger er enige om å gjennomføre et privat skifte, og gjelden i boet ikke er større enn verdiene, velger mange denne skifteformen. Hvis det skulle vise seg at gjelden er større enn verdien i boet, anbefales det å kontakte Tingretten for veiledning.

Les mer om privat skifte her (domstol.no).

Offentlig skifte

Offentlig skifte innebærer at Tingretten tar hånd om skiftet og oppnevner en advokat som styrer det. Denne formen for skifte medfører kostnader og belastes dødsboet.

Offentlig skifte kan være aktuelt hvis:

• Gjelden er større enn verdien i boet
• Arvingene er uenige
• En kreditor krever offentlig skifte
• Avdøde har bestemt i sitt testament at det skal være offentlig skifte

Dersom dere som arvinger bestemmer dere for offentlig skifte, kontakt Tingretten for videre veiledning.

Les mer om offentlig skifte her (domstol.no).

Skiftet bo er aktuelt hvis det ikke er en gjenlevende ektefelle eller samboer. Du overtar da som arving ansvaret for avdødes verdier, gjeld, rettigheter og forpliktelser. Hvis du bestemmer deg for skiftet bo, fyller du ut og sender inn skjemaet Erklæring om privat skifte av dødsbo (domstol.no) til Tingretten.

Uskiftet bo er aktuelt hvis du er gjenlevende ektefelle eller samboer. Som ektefelle har du rett til å ta over felleseiet uskiftet, det vil si at arveoppgjøret etter avdøde helt eller delvis utsettes og at du som lengstlevende får disposisjonsrett over eiendelene og midlene. Som gjenlevende samboer med felles barn med avdøde har du muligheten til å sitte i uskiftet bo.

Før det begjæres uskifte, bør du nøye vurdere om dette er den beste ordningen for deg som gjenlevende ektefelle/samboer. Hva som lønner seg avhenger av flere forhold: din alder, inntektsforhold, verdien av formue og gjeld, barn, forsikringsutbetalinger og annen arv som vil inngå i dødsboet. Dette kan du få hjelp til å vurdere av en advokat eller hos Tingretten.

Tingretten utsteder uskifteattest. Attesten gir tilgang til avdødes bankkonto. Den gir også mulighet til å dekke gjeld og utgifter, undertegne dokumenter og gjøre andre handlinger på vegne av dødsboet.

Les mer om skiftet og uskiftet bo og finn skjemaer hos Tingretten (domstol.no). 

En bobestyrer er en administrator av dødsboet som tar seg av det praktiske og juridiske arbeidet i forbindelse med både privat og offentlig skifte av dødsbo. Det kan være en av arvingene, en advokat, revisor eller en annen dere har tillit til.

Bobestyrer har hovedansvar for at arvereglene og bestemmelsene i et eventuelt testament blir fulgt, og er ansvarlig for at en skifteattest foreligger, organisering, fordeling og salg av eiendeler, løpende informasjon til arvinger, regnskap og innsending av selvangivelse. Bobestyrer kan ha en omfattende rolle og det kan ofte oppstå uenighet ved arveoppgjør. Det kan derfor være en god løsning å engasjere en advokat framfor å selv påta seg oppgaven.

Når dere er enige om hvem som skal være bobestyrer, må hver arving fylle ut skjemaet Fullmakt ved privat skifte av dødsbo. Skjemaet sendes til Tingretten.

Vi lever stadig mer digitalt og har bilder, dokumenter og brukerkontoer spredt på ulike tjenester på nett.

Trenger du råd og veiledning om håndtering av den digitale arven, gå til:

• Begravelsesbyråenes nettsider
• Tjenesten Slettmeg.no, som er levert av Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), som er en uavhengig ideell organisasjon