Hvem har rett til opplæringspenger?

Mange personer med sjeldne diagnoser strever med å finne kunnskap og informasjon om sin diagnose. Behovet for opplæring er av større betydning jo mindre kunnskap det finnes om diagnosen.

Utenlandske borgere

Illustrasjon: Dag Nordsveen, Pasientreiser HF

Personer som har omsorg for et barn med nedsatt funksjonsevne har rett til opplæringspenger. Dette kan gjelde

  • forelder som barnet bor hos
  • forelder som barnet ikke bor hos
  • samboer til forelder
  • besteforeldre og lignende
  • tante eller onkel
  • søsken

Også personer som har omsorgen for en voksen person med funksjonshemning eller langvarig sykdom kan få opplæringspenger. Opplæringen må være nødvendig for å kunne ta seg av og behandle barnet eller den voksne. Det kan i henhold til folketrygdloven ytes opplæringspenger ved opplæring som er nødvendig for å kunne ta seg av og behandle barnet ved sentrene under Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser.

Noen får avslag på opplæringspenger til kurs i regi av kompetansesenterne. Da anbefales du å kontakte det aktuelle kompetansesenteret for veiledning og dokumentasjon for en eventuell klage. Se oversikt over hva som regnes som godkjente helseinstitusjoner på NAV.no

Kursopphold i utlandet

Familier med barn under 18 år med en sjelden sykdom som ikke har noen kompetansetjeneste eller fagmiljø i Norge kan søke om å få dekket utgifter til kursopphold i utlandet.

Det er Helfo som behandler søknadene, med bakgrunn i rundskrivet «Bidrag til spesielle formål – Barn med sjeldne tilstander», §5-22.

Du kan også rådføre deg med det kompetansesenteret som har ansvaret for din diagnose, eller ringe Sjeldentelefonen 800 41 710.