Krybbedød (SIDS) – hvordan redusere risiko?

Et annet ord for krybbedød er Sudden Infant Death Syndrome (SIDS).

Hva er krybbedød?

Krybbedød er uvanlig, og forekommer svært sjelden etter at barnet er eldre enn seks måneder.

Tilstanden gir ingen symptomer eller varselsignaler i forkant. Det kan skje når barnet sover i sengen sin, i en barnevogn eller i foreldrenes armer.

Barn som dør ved plutselig spedbarnsdød, gjør det ofte uten tegn på smerter eller å være under stress.

Foreldre som opplever å miste et barn føler sterk fortvilelse og sorg, men det er viktig å ikke klandre seg selv. I de fleste tilfeller av krybbedød finner man aldri årsaken.

Hva kan du gjøre for å redusere risikoen for krybbedød?

Det finnes noen forebyggende råd som kan redusere risikoen for krybbedød.

Røykfritt innemiljø

Det viktigste du kan gjøre er å unngå røyking i nærheten av babyen. Forskning viser at opptil 25 av 100 tilfeller av krybbedød kan skyldes passiv røyking. Du bør heller ikke røyke om du er gravid. Krybbedød er mer vanlig dersom moren røykte under graviditeten.

Du bør unngå å være rundt andre mennesker som røyker og unngå røykfylte områder. Offentlige kampanjer for å beskytte barnet mot røyk har gitt nedgang i antall krybbedød.

Snakk med legen om røykeslutt dersom du synes det er vanskelig å slutte å røyke. Dersom du ikke klarer å slutte å røyke, bør du røyke i et annet rom enn der babyen oppholder seg.

Soverutiner

Barnet skal sove på ryggen, ikke på magen. Barnet må ikke legges på siden, for da kan det rulle over på magen.

Forskning viser at antall krybbedødsfall er redusert i land der foreldrene rådes til å legge barn til å sove på ryggen. I Norge ble antall krybbedødsfall betydelig redusert etter en nasjonal opplysningskampanje. Antall krybbedødsfall falt fra 2,3 per 1000 spedbarn før kampanjen til 0,6 per 1000 spedbarn etter kampanjen.

Andre forhåndsregler:

• Spedbarn bør få egen seng på foreldrenes soverom. Samsoving øker risikoen for krybbedød.
• La barnets seng stå på foreldrenes rom det første halvåret.
• Amme barnet om mulig.
• Hold myke gjenstander, som puter og kosedyr, ute av barnets seng.
• Følg vaksineprogrammet på helsestasjonen.
• Ikke tildekk hodet til barnet når det ligger i sengen.

Bruk av smokk ser ut til å redusere faren for krybbedød.

Risiko ved samsoving kan sannsynligvis reduseres dersom du følger gjeldende råd:

• At samsover ikke røyker eller snuser.
• At samsover ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter.
• At foreldresengen er bred og har en fast madrass.
• Barnet må ha egen liten og lett barnedyne (unngå pute m.m.).
• Sørg for at barnet ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk.

Spedbarnet må ikke sove i mageleie på samsovers bryst mens hun/han sover. Den økte risikoen for krybbedød som oppstår når spedbarn sover på magen, gjelder også i denne situasjonen.

Det finnes «pustealarmer» som overvåker barnets pust. Dette kan anbefales til enkelte barn som har en medisinsk tilstand der pusten (respirasjonen) er påvirket.

Det lånes også noen ganger ut apnémadrasser fra sykehus til foreldre som tidligere har mistet et barn i krybbedød. Det er ingen garanti for at en respirasjonsmonitor kan redusere risikoen for krybbedød. Leger vil av den grunn vanligvis ikke anbefale det.

• Se også forebygging av krybbedød (lub.no)

Oppfølging etter krybbedød

Foreldre som har mistet et barn i plutselig spedbarnsdød kan trenge mye støtte. Mange foreldre føler seg skyldige og tenker at de burde ha gjort noe annerledes.

Det er mulig å få samtaleterapi, råd og praktisk hjelp. Det kan finnes støttegrupper i ditt distrikt – prat med barnelegen om dette. Mange foreldre synes det hjelper å snakke med andre som har vært i samme situasjon. Du kan henvende deg til Landsforeningen for uventet barnedød.