Anfallstyper ved epilepsi

Generaliserte anfall

Generaliserte anfall kommer som følge av epileptisk aktivitet i begge hjernehalvdeler samtidig. Anfallene starter i deler av hjernen hvor den epileptiske aktiviteten sprer seg raskt til cellenettverk i begge hjernehalvdeler.

Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK-anfall)

GTK-anfall er den mest dramatiske anfallstypen, og den folk flest forbinder med epilepsi. Anfallet starter med en symmetrisk tilstivning i kroppen (tonisk fase) der du mister bevisstheten. Det kan komme en lyd idet luften presses gjennom lukkede stemmebånd. Pustestopp er vanlig, og du kan bli blek eller blå i ansiktet.

Etter 10-15 sekunder kommer det kraftige rykninger i hele kroppen (klonisk fase). Noen kan få fråde rundt munnen. Avgang av urin og avføring er ikke uvanlig. De fleste GTK-anfall varer i 1-2 minutter. Rykningene avtar gradvis i frekvens og styrke. Under en EEG-undersøkelse kan vi se at den epileptiske aktiviteten gradvis stopper når anfallet er over. Du gjenvinner gradvis bevisstheten og kan være svært utslått, trett, muskelstøl og noe forvirret i flere timer etterpå.

Absenser

Absenser er kortvarige fjernhetsepisoder. Du stopper plutselig opp med det du holder på med, får et tomt, stirrende blikk og svarer ikke på tiltale. Anfallene varer sjelden mer enn 15-20 sekunder. Absenser opptrer med forskjellige grader av bevissthetssvekkelse. Noen barn får små rykninger i musklene i ansikt og øyelokk, smatting eller redusert muskelspenning i nakken. Anfallsfrekvensen er ofte høy, gjerne mange per dag. Ved EEG-undersøkelse tatt under en absens ses et karakteristisk bilde, ”hjerneflimmer”. Absenser opptrer hyppigst hos barn, og hos mange blir anfallene borte i voksen alder.

Les mer om epilepsi med absenser

Atypiske absenser

Atypiske absenser er en type absenser med tilleggssymptomer som øyedreining, grimaser og små rykninger. Anfallene starter og slutter gradvis, og varer lenger enn vanlige absenser.

Myoklonier

Myoklonier er plutselige, korte rykk i musklene, enkeltvis eller i serier. Rykningene kommer symmetrisk, enten i hele kroppen, bare i overkroppen eller i armene. Av og til ses bare et lite kvepp i en arm eller et ben. Du kan miste det du har i hendene. Bevisstheten er upåvirket. Anfallene kommer ofte rett etter oppvåkning. Vi ser myoklonier ved flere epilepsiformer hos barn og ungdom. Spesielt juvenil myoklon epilepsi er kjennetegnet av myoklonier som gjerne opptrer første gang rundt pubertetsstart.

Atoniske anfall

Atoniske anfall gjør at du mister all kraft i muskulaturen og faller sammen. Dette skjer svært plutselig, med betydelig risiko for skader. Anfallet er kortvarig og du kommer raskt til deg selv.

Toniske anfall

Under toniske anfall får du en plutselig tilstivning - og du mister bevisstheten. Hvis du står, mister du balansen og faller. Pustestopp er vanlig, og du kan bli blek eller blålig i ansiktet. Det kan komme en lyd idet luften presses gjennom lukkede stemmebånd. Anfallene kan vare fra noen sekunder til ett minutt og opptrer ofte om nettene.

Kloniske anfall

Kloniske anfall gir kraftige rykninger i kroppen. Anfallsformen er sjelden.

Fokale (partielle) anfall

​Fokale anfall starter i et cellenettverk i den ene hjernehalvdelen. Den epileptiske aktiviteten kan opptre i et mindre område eller være mer utbredt. Symptomene under anfallet varierer ut fra hvilket cellenettverk som er involvert. Fokale anfall arter seg derfor svært forskjellig fra person til person. Anfallene til den enkelte er derimot ganske like fra gang til gang. Nedenfor kan du lese om fokale anfall, som det er vanlig å inndele i tre hovedgrupper.

1) Fokale anfall med bevart bevissthet (FB)

Du er helt våken og svarer på tiltale. Anfallet kan arte seg som rykninger i en hånd, rar følelse i en arm eller et ben, underlig smak, lukt eller sug i magen. Noen kan også føle angst eller frykt. Anfallstypen ble tidligere kalt enkle partielle anfall, EPA.

2) Fokale anfall med redusert bevissthet (FR)

Under disse anfallene er bevisstheten alltid redusert. Anfallene kan arte seg som en kortvarig fjernhet alene. Noen ganger ses formålsløse, automatiske bevegelser (automatismer) som grimaser, smatting, tygging eller vandring. Hode- og øyendreining er også vanlig. Noen kan få tilstivninger i en arm, et ben, eller små rykninger. Anfall varer gjerne i ett til to minutter, av og til lenger. Etter anfallet kommer du gradvis til deg selv. Du husker som oftest ikke hva som har skjedd under anfallet. Anfallstypen ble tidligere kalt komplekse partielle anfall, KPA.

3) Fokale anfall med generalisering (FTK)

Ved fokale anfall kan av og til den epileptiske aktiviteten spre seg til den andre hjernehalvdelen og utvikle seg til et tonisk-klonisk anfall.

Ukjente anfall

​Det hender at vi ikke har nok informasjon til å klassifisere anfallene, eller det er uklart om de er av fokal eller generalisert type. Et eksempel er en type epileptiske anfall som kalles infantile spasmer (Salaam-anfall).

De forekommer oftest i 1. leveår, sjelden etter 5-års alder. Anfallet karakteriseres av en ”salaambevegelse” i kropp og armer der barnet bøyer hode, kropp og hofter og strekker armene fremover. Anfallene kommer som oftest i serier og er gjerne etterfulgt av gråt.