Forstuing, brudd, skrubbsår og kutt hos barn

Små barn er aktive og skader seg ofte. Her får du råd ved forstuing, brudd, skrubbsår, rifter og kutt.

Skrubbsår og plaster på kneet

Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB

Forstuing

  • Hev den skadede legemsdelen og hold den i ro. Legg en ganske stram støttebandasje på så raskt som mulig for å hindre hevelse.
  • Utenpå bandasjen kan du legge noe som kjøler, for eksempel en ispose, isbiter, snø, kaldt vann, en pose frosne grønnsaker fra fryseren eller lignende.
  • Legg et fuktet håndkle mellom isposen og huden for å unngå forfrysninger.

Nedkjølingen bør vare i en halv time og kan gjentas ved økende hevelse og smerte. Se etter at huden ikke blir hvit for å unngå frostskader. Støttebandasjen skal ikke legges så stramt at den hindrer blodsirkulasjonen. Huden nedenfor bandasjen hovner da opp og blir rød og blå, i verste fall kald, samtidig som det gjør vondt.

Barnet bør ikke ha på støttebandasjen om natten. Kontakt lege eller legevakt ved kraftig forstuing og ved mistanke om brist eller brudd. Hvis det er fare for at det er brudd i nakken eller ryggsøylen, ring 113.

Brudd

Ved brudd eller mistanke om brudd skal det skadede stedet holdes i ro og lege kontaktes.

  • Hvis det er fare for at det er brudd i nakken eller ryggsøylen, ring 113 og la barnet bli liggende i ro til ambulansen kommer. Sørg for at barnet ikke fryser og legg eventuelt noen varmeplagg over barnet. Det viktigste er å sørge for at bruddstedet holdes rolig for å unngå smerte og forverrelse av skaden.
  • Har barnet brukket håndleddet eller armen, kan armen legges i fatle før du tar med barnet til lege eller legevakt.
  • Er benet brukket, kan du eventuelt lage en enkel spjelk ved å legge en eller flere trepinner eller hardt sammenrullede aviser på hver side av bruddstedet og deretter bandasjere rundt.

Dype sår og kutt

Mindre blødninger stanses ved å trykke hardt inn mot såret i 5-10 minutter. Bruk helst et rent tøystykke mellom hånden og såret.

Sår som spriker, klemmer du sammen før du setter plaster på tvers av såret.

Åpne sår som er over 1-2 cm lange og som spriker mer enn 3-4 mm, bør behandles av lege og da er det viktig at det tas kontakt så tidlig som mulig. Vær oppmerksom på at kutt i ansiktet og på halsen ofte er dypere enn det i første omgang kan se ut til. Ta kontakt med lege hvis du er i tvil.

Store og forurensede sår som må behandles av lege, behøver du ikke å rense hvis barnet kommer til lege raskt. Det er nok å dekke til såret med en ren bandasje, og stans eller begrens eventuell blødning ved å trykke mot såret.

Skrubbsår og rifter

  • ​Vask hendene dine før du behandler et sår.
  • Vask såret og huden omkring i rennende lunkent vann eller antiseptisk middel (sårvann). Er det rusk og skitt i såret kan det være nødvendig å bruke såpevann, for eksempel mildt grønnsåpevann hvor du bruker en liten mengde ren grønnsåpe uten salmiakk blandet i lunkent vann.
  • Bruk gjerne hånddusjen og et rent, fuktet tøystykke for å få renset såret (klut, lommetørkle, kompress, gasbind eller lignende).

Små sår gror best uten plaster, men hvis det er fare for at det skal komme skitt i såret kan du sette på plaster eller bandasje. Til større sår kan du bruke en kompress innsatt med sårsalve.

Bitt

Bitt eller kloreskader av hund, katt, smågnagere eller andre dyr kan føre til infeksjoner og risiko for utvikling av stivkrampe. Rens derfor såret nøye snarest mulig.

Spør lege om eventuell videre behandling og om det er behov for ny dose av stivkrampevaksine. Bitt av barn behandles etter samme retningslinjer som bitt av dyr.