Hjerneskade hos barn og unge

En ervervet hjerneskade er en skade i hjernen som ikke er medfødt, men som skyldes hendelser etter fødselen. Skaden kan ha forskjellige årsaker, som ulykker eller sykdom.

Oppsummering

​Ervervet hjerneskade er en skade som oppstår i hjernen etter fødsel. Skaden kan ha flere ulike årsaker, som traume, infeksjoner og inflammasjonstilstander i hjernen, hjerneslag, oksygenmangel og hjernesvulst.

I motsetning til en medfødt hjerneskade er en ervervet hjerneskade en skade som har oppstått som følge av sykdom eller ytre påvirkning etter at barnet har hatt en periode med normal utvikling.
Det er stor variasjon i følgene av en hjerneskade, alt etter skadens omfang, hvor gammel barnet eller ungdommen var da skaden oppsto, og hvilke deler av hjernen som er rammet.

Symptombilde

Ervervet hjerneskade kan klassifiseres som lett, moderat eller alvorlig. Skaden fører til ulike følgetilstander, avhengig av årsaken til skaden, omfanget av den og når i barnets utvikling skaden oppstår.

En ervervet hjerneskade kan påvirke både kognitiv, psykisk, sosial, motorisk og atferdsmessig funksjon. Kognitiv funksjon omfatter evnen til å lære, oppfatte, tenke, forstå, huske, løse problemer, ta avgjørelser og kommunisere.

Noen følger etter ervervet hjerneskade vil være merkbare umiddelbart etter skaden, andre følger kan komme senere, for eksempel senvirkninger etter skade eller behandling (for eksempel medisiner eller stråling mot hjernekreft). For noen barn og unge blir følgene etter en akutt skade mer merkbare og synlige med tiden når krav fra omgivelsene øker og barnet utvikler seg.

Følgevirkninger etter ervervet hjerneskade hos barn og unge

Kognitive vansker

Ervervet hjerneskade kan føre til vansker innen kognitive områder som evnen til å lære, oppfatte, tenke, forstå, huske, løse problemer, ta avgjørelser og kommunisere.

Mental trettbarhet og nedsatt utholdenhet.

En vanlig følgevirkning etter en ervervet hjerneskade er mental tretthet, også kalt fatigue eller «hjernetretthet». Man kan bli mer sliten av det som for andre oppleves som «vanlig» støy, f.eks. bakgrunnsstøy i et klasserom, i en sosial sammenheng eller f.eks. på butikken. Noen blir slitne av mye lys. Mange trenger pauser og hvile for å hente seg inn igjen, og kan ikke delta like mye som før sosialt, i fritidsaktiviteter eller på skolen.

Bevegelsesvansker

De mest synlige følgene av en ervervet hjerneskade er for eksempel:

  • lammelser
  • stram og stiv muskulatur (spastisitet)
  • nedsatt styrke og bevegelighet
  • vansker med balanse og koordinasjon

Synsvansker
Overfølsomhet (hypersensitivitet) for lys er en vanlig følgevirkning etter hjerneskade. Synsfeltutfall, dobbeltsyn og fullstendig eller delvis tap av syn kan forekomme.

Hørselsvansker
Som følge av en ervervet hjerneskade kan forvrengning av lyd, øresus (tinnitus) eller overfølsomhet (hypersensitivitet) overfor lyd forekomme. Noen opplever delvis eller fullstendig tap av hørsel. Noen kan oppleve lyttevansker (APD).

Smerter
Noen har smerter som følge av ervervet hjerneskade. Hodepine kan for noen være et tegn på trettbarhet.

Andre plager
Andre følger av ervervet hjerneskade kan være:

  • Søvnvansker
  • Ervervet hjerneskade kan også føre til endring i væremåte.
  • Noen få kan utvikle krampeanfall (epilepsi)

Behandling

Rehabilitering og habilitering i spesialisthelsetjenesten

Tidligrehabilitering starter allerede på akuttsykehus under intensivbehandling. Et tverrfaglig team vil kartlegge omfang av skade og utfall og sette i gang tiltak for å øke bevissthetsnivå, orientering, starte gradvis mobilisering, og hindre sekundære problemer.

Tidligrehabilitering etter ervervet hjerneskade foregår på skjermet rom på sykehuset. Det er viktig å komme tidligst mulig i gang med målrettet trening. Mange kan ha behov for skjerming, det vil si begrensning av stimuli som barnet eller ungdommen utsettes for.

Noen barn og unge med moderat og alvorlig hjerneskade, har behov for et opphold ved en rehabiliteringsinstitusjon etter sykehusinnleggelsen. Her videreføres oppstartet rehabilitering.

Barn og ungdom med moderate og alvorlige følgevirkninger etter en ervervet hjerneskade, har behov for langsiktig oppfølging i spesialisthelsetjenesten etter hjemkomst.

Habiliteringstjenesten ved lokalsykehuset følger utviklingen over tid for å bidra til best mulig tilrettelegging for de symptomene det enkelte barnet eller ungdommen og familien opplever. Det er viktig med langsiktig oppfølging ettersom det kan være vanskelig å forutsi utviklingsforløpet for den enkelte, og fordi symptomene ofte forandrer seg over tid.

Støtte og bistand i kommunen

Etter hjemkomst vil en del barn og unge oppleve varige følger etter en ervervet hjerneskade. Det vil være behov for tilrettelegging, hjelp og støtte for oppnå og gjenvinne best mulig funksjon og livskvalitet.

Kommunalt hjelpeapparat (ergo- og fysioterapitjeneste, fastlege, helsesykepleier og avlastningstjeneste), PP-tjenesten, barnehage og skole, barnehabiliteringen og Statped vil samarbeide for at barnet eller ungdommen skal kunne delta mest mulig, og oppleve trivsel og mestring i barnehage eller skole, på fritiden og i familielivet.

Barnehage og skole

Statped har en landsdekkende avdeling for barn og unge med ervervet hjerneskade og skal hjelpe PP-tjenesten i barnehage og skole med å legge til rette for best mulig læring og utvikling.

Tverrfaglig og koordinert innsats

Følgene etter en ervervet hjerneskade er ofte sammensatte og, vil derfor kreve en tverrfaglig og koordinert innsats. Rehabilitering etter ervervet hjerneskade vil ofte strekke seg over lang tid og det er viktig at barnet og ungdommen følges opp over tid. Individuelle forhold, som årsak til skaden, når i livsløpet skaden oppstår, skadens omfang og eventuelle komplikasjoner, vil ha betydning for hvor god funksjonen kan bli ved hjelp av behandling, trening og tid.

Det er mange instanser og aktører, både i helsevesenet og ellers i samfunnet, som skal bidra med tiltak som kan hjelpe det enkelte barn eller den enkelte ungdom og dens og familie, i kortere eller lengre tid.

Tiltak kan omfatte alle livsområder, og det er den enkeltes behov som avgjør omfang og innhold. Målsetting med behandling og annen oppfølging er at barnet eller ungdommen skal kunne

  • leve et godt og innholdsrikt liv
  • få bistand ved behov
  • bruke sine ressurser og utvikle seg
  • ha gode muligheter for deltakelse, mestring og trivsel

Rettigheter

Individuell plan og koordinator

Alle med behov for langvarige og koordinerte tjenester i kommunen, har rett til å få oppnevnt en koordinator som skal sørge for oppfølging av den enkelte, sikre samordning og fremdrift av arbeidet med individuell plan (IP). Dette gjelder også barn og ungdom med ervervet hjerneskade.

Fritt behandlingsvalg

Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.