Multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose er en nevrologisk sykdom hvor forløpet kan variere betydelig fra person til person. Det finnes en rekke behandlinger som kan bremse sykdommen.

Med nye medisiner går det bedre med MS-pasienter.

Illustrasjon: Juliana Wiklund / Johnér (illustrasjonsbilde)

Oppsummering

Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg). Nervetråder fra nervecellene i sentralnervesystemet er kledd i en isolasjonskappe (myelinskjede) som gjør at signalene ledes raskere mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen.

Ved MS blir selve ledningssytemet, både myelinskjeden og selve nervetrådene i hjernen og ryggmargen skadet. Dette gjør at nervesignalene forstyrres eller blokkeres.

Symptomer

Noen lever nærmest symptomfrie, men hos andre kan sykdommen gi alvorlig funksjonssvikt. Symptomer kan være følesansforstyrrelse, kraftsvekkelse og synsforstyrrelser som skyldes at nervebaner som forsyner øyet, rammes. Det kan gi dobbeltsyn eller tåkesyn. Andre vanlige symptomer er tretthet eller nummenhet og en prikkende hudfølelse. Dersom nervebaner som styrer armer og bein blir forstyrret, vil det medføre kraftsvikt, koordinasjonsproblemer og muskelspasmer med stive muskler.

Noen kan også ha forstyrrelser ved vannlatingen eller tarmfunksjonen. Dette kan oppleves som sterk trang til å gå på toalettet eller manglende kontroll med urinlekkasje, eller treg vannlating.

Ereksjonsproblemer eller tørrhet i skjeden kan forekomme. Andre symptomer kan være svimmelhet, ustøhet eller problemer med konsentrasjonen og hukommelsen.

Hvilke og hvor mange andre symptomer som utvikles, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad. De færreste får alle symptomene.

Symptomene og de nevrologiske skadene forverres ofte gradvis. Omtrent 85 av 100 har symptomer som kommer og går i begynnelsen. Dette kalles attakkpreget MS (på engelsk relapsing-remitting MS; RRMS).

En forverring av symptomer omtales ofte som et attakk, eller på engelsk "relapse". Forverringen varer gjerne i noen dager eller uker. Etter hver forverring kan symptomene forsvinne igjen. Dette kalles en remisjon. En remisjon kan vare i måneder eller år.

Ved gjentatte attakk vil vanligvis ikke symptomene forsvinne helt mellom forverringene, og over tid kan det tilkomme økende funksjonstap. I noen tilfeller vil symptomene øke gradvis på uten attakk, og da har sykdommen kommet i en fase som kalles sekundær progressiv MS.

En sjeldnere og mer alvorlig form for MS kalles primær progressiv. Det betyr at symptomene tiltar gradvis med økende funksjonsnedsettelse, uten attakker.

Behandling

Det finnes mange legemidler som kan bedre symptomene og bremse sykdomsutviklingen av MS. Behandlingen er avhengig av hvilken form for MS du har.

Behandling ved et MS attakk

I en periode med forverring av MS vil nevrologen vurdere å gi en kortvarig tablettkur eller intravenøs infusjonsbehandling med kortikosteroider (metylprednisolon).

Forebyggende behandling

Behandling med sykdomsmodulerende legemidler har en forebyggende effekt og kan hindre nye attakker og begrense varig funksjonssvikt ved attakkpreget MS eller progressiv MS der det fortsatt er attakker.

Ved aktiv sykdom med attakker eller tegn til nye forandringer på magnetisk resonanstomografi (MR), anbefales sykdomsmodifiserende behandling. For noen kan det også være aktuelt å prøve behandling med monoklonale antistoffer.

Ved oppstart av ny behandling, kan man få bivirkninger. Det er viktig å ha tett dialog med behandleren din dersom dette oppstår. Noen ganger må dosen endres, eller man prøver ut et annet medikament.

Symptombehandling

Dersom man får vedvarende nevrologiske symptomer, kan legen behandle deg med spesifikke legemidler som hjelper deg. Dette gjelder mot muskelkramper, blære og tarmproblemer og nedsatt seksualfunksjon.

Livsstil og trening

MS sykdommen er svingende og kan arte seg forskjellig fra person til person. Derfor er det viktig at anbefalinger og råd tilpasses den enkelte. I en fase med aktiv sykdom, bør man hvile, få nok søvn og begrense aktiviteten, mens i en stabil fase vil man for eksempel anbefale fysioterapiveiledet trening for å bedre styrke og balanse.

Det er mulig å delta på et rehabiliteringsprogram og opphold som omfatter kartlegging og oppfølging av symptomer og hjelp til å leve med sykdommen.

Vær bevisst med kosten for å forebygge overvekt.

Eksperimentell forebyggende behandling

Noen ganger har ikke de nevnte legemidlene god nok effekt, og behandlende nevrolog kan anbefale en annen forebyggende behandling. Disse behandlingene er ikke er så godt dokumentert, så det vil ofte være en pågående vitenskapelig og offentlig debatt om temaet. Eksempler på dette kan være stamcelletransplantasjon (autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon, HSCT), eller behandling med rituksimab. Pågående studier vil gi legene bedre beslutningsgrunnlag i fremtiden.

Prognose

Alvorlighetsgraden av MS varierer, og prognosen har med moderne behandling blitt betydelig forbedret siste 20 år. Tidlig oppstart med rett og effektiv behandling ser ut til i stor grad å kunne begrense sykdomsutviklingen. Sykdommen påvirker i liten grad hvor lenge folk lever.

I tilfeller med alvorlig funksjonstap, kan det være nødvendig med hjelp til å komme seg rundt, men det er ikke alle som blir avhengig av rullestol. Mange med MS klarer seg uten. Andre kan gå kortere distanser, men bruker elektrisk rullestol eller småbiler over lengre strekninger. Noen har få plager selv etter 15–20 år.