Hypofyseadenom

Oppsummering

Hypofysen er plassert under hjernen, bak øynene, og er forbundet med hjernen gjennom hypofysestilken. Hypofysen regulerer en rekke hormoner i kroppen. Man skiller mellom hypofyseadenomer som lager hormoner og de som ikke gjør det.

Antall nye tilfeller av hypofyseadenom er cirka 4 per 100 000 innbygger per år. Cirka 50 prosent av disse produserer ikke hormoner.

Symptombilde

De hormonproduserende hypofyseadenomene gir ulike sykdomsbilder avhengig av hvilket hormon de lager.

• Prolaktinproduserende svulster gir menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner og redusert seksuell lyst hos menn, og kalles hyperprolaktinemi.
• Veksthormonproduserende hypofyseadenomer gir et sykdomsbilde som kalles akromegali.
• ACTH‐produserende hypofyseadenomer stimulerer binyrene til å lage mer kortisol enn man trenger, og kalles Cushings syndrom.

Blir hypofyseadenomet større en 10 mm i diameter kaller vi det makroadenom. Makroadenomer kan gi synsforstyrrelser med nedsatt sidesyn eller svekket sentralsyn om det klemmer på synsnervekrysningen. Hypofysemakroadenomer kan også føre til sviktende produksjon av viktige hormoner, og gi hypofysesvikt.

Hypofyseadenomer som er mindre enn 10 mm kalles mikroadenomer. Mikroadenomer vokser sjelden, og gir sjelden symptomer med mindre de lager hormoner.

De ikke‐hormonproduserende svulstene oppdages ofte tilfeldig ved MR- eller CT-undersøkelse av hodet. De kan også bli oppdaget nettopp fordi de gir symptomer med redusert syn eller hypofysesvikt.

Symptomer på hypofysesvikt kan blant annet være at du blir

• trett og slapp
• kvalm
• mister menstruasjon
• får liten seksuell interesse

Årsaker

​Som regel finner legene ingen årsak til sykdommen. I cirka en prosent av tilfellene er det en arvelig tilstand som ligger til grunn.

Utredning og diagnose

Diagnose for de hormonproduserende sykdommene stilles gjennom klinisk undersøkelse, blodprøver og ulike tester for å avdekke hormonell overproduksjon.

Behandling

Tilfeldig påviste mikroadenomer skal vanligvis ikke behandles, men følges opp med ny MR-undersøkelse etter 6 til 12 måneder.

Hypofysemakroadenomer som påvirker synet behandles med operasjon. Det vanlige er å operere gjennom nesen (transsfenoidal kirurgi), men det kan også opereres gjennom hodet (kraniotomi). Enkelte svulster må behandles med strålebehandling fordi de ikke kan fjernes kirurgisk.

Prolaktinproduserende hypofyseadenomer behandles nesten alltid med medisiner som kan normalisere prolaktinproduksjonen og skrumpe svulsten.

Ved akromegali er det vanlig å behandle med medisiner (somatostatinanalog) før operasjon. Ved Cushings syndrom forsøker man alltid å fjerne hypofyseadenomet kirurgisk.

Hvordan er forløpet?

​Alle som har hypofyseadenom følges opp med tanke på hypofysefunksjon, og for å oppdage om svulsten eventuelt vokser igjen.

Det er vanlig med første kontroll hos endokrinolog cirka tre måneder etter kirurgi. Da vurderes hypofysefunksjonen og resultatet av operasjonen. Hvis du utvikler hypofysesvikt får du oppfølging for å sikre best mulig behandling for å erstatte hormonene du har for lite av.

Å leve med

De fleste lever godt med sykdommen. Hvis du får hypofysesvikt, vil behandlingen vanligvis være livslang.