LHL
Medlemsorganisasjonen LHL jobber for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag, afasi, og deres pårørende.
Pleuravæske oppstår når det samlar seg væske i mellomrommet mellom lunga og brystveggen. Det kjem ofte av ein underliggjande sjukdom. Behandlinga avheng av kva som er årsaka til pleuravæska.
Holrommet mellom lunga og brystveggen blir kalla pleurahola, og det er alltid ei lita mengd sekret i dette holrommet. Sekretet fungerer som smørjing, slik at lungene kan røre seg fritt mot brystveggen når du rører på deg.
Dersom det samlar seg ei større mengd væske i pleurahola, kallar vi tilstanden for pleuravæske (pleuraeffusjon). Pleuravæske er vanlegvis forårsaka av ein annan tilstand.
Små væskesamlingar fører ikkje nødvendigvis til plager, men større samlingar forårsakar ei kjensle av å vere kortpusta og enkelte gonger smerter. Store samlingar av væske må drenerast.
Nokre årsaker til pleuravæske:
Desse forholda kan forårsake pleuravæske på ei rekkje måtar. Dette er to av dei vanlegaste:
Hovudsymptomet på mykje pleuravæske er ei kjensle av å vere kortpusta. Du kan òg kjenne ubehag og smerter i brystet i tillegg til hoste. Mange kjenner ingen smerter.
Legen kan finne ut om du har pleuravæske, ved å lytte på brystkassen med eit stetoskop. Dersom det ikkje er noko lyd når du pustar, kan det tyde på at du har pleuravæske.
Ved å tappe forsiktig med fingrane over brystkassen kan legen finne dempa lydar over eit væskefyllt holrom. Det kan vere eit teikn på pleuravæske.
Under konsultasjonen spør legen om du har andre sjukdomar, tidlegare sjukdomar og kva legemiddel du bruker. Pleuravæske kan enkelte gonger vere forårsaka av visse legemiddel.
Du må òg ta nokre testar, blant anna eit røntgenbilete og kanskje ei CT-undersøking. Blodprøvar kan òg bidra til å vise om du har ein infeksjon som kan forårsake ein pleuraeffusjon.
Spør gjerne legen om fordelar og ulemper ved prosedyren.
Eksempel på spørsmål:
Enkelte sjukdomar gjer det meir sannsynleg at pleuravæska kjem tilbake. Det gjeld blant anna hjartesvikt, skrumplever og kreft.
Dersom du har fått drenert pleuravæska, eller dersom du har fått pleurodese, vil legen råde deg til å unngå bestemde aktivitetar ei stund, medrekna flyreiser. Dette kjem av at endringar i lufttrykket kan forårsake problem med lungene. Desse problema kan oppstå ved
Dersom du får tilbakefall av symptom, bør du straks oppsøkje lege.
Medlemsorganisasjonen LHL jobber for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag, afasi, og deres pårørende.
Forening for deg som har sarkoidose og dine pårørende.
Mange sykdommer kan forebygges og behandles med fysisk aktivitet. Ofte kan fysisk aktivitet erstatte legemidler eller redusere behovet.
Innhaldet er levert av Helsebiblioteket/BMJ
Sist oppdatert torsdag 17. september 2020