Hælsmerter ved plantar fasciit

Smerter under hælen kan være ubehagelige og gjøre det vanskelig å gå, men det blir som regel bra av seg selv. Visse øvelser og behandlinger kan hjelpe.

Illustrasjonsbilde av en mann som opplever smerter i hælen.

Illustrasjon: Colourbox

Hælsmerter kan ha mange årsaker. Denne informasjonen handler om smerter på undersiden av eller fortil på hælen, kjent som plantar fasciitt.

Plantarfascien er plate med bindevev som strekker seg fra hælputen til tåballene. En fettpute i hælen, over dette bindevevet, bidrar til å dempe trykket når du går.

Personer over 40 år får oftere hælsmerter enn barn og unge voksne, men årsaken er usikker. Mulige forklaringer kan være at bindevevet ikke strekker seg like godt etter hvert som folk blir eldre. Fettputen på hælen kan bli tynnere og absorberer ikke så mye av trykkbelastningen når du går.

Symptomer på hælsmerter

Hælsmerten kan føles som skarpe knivstikk på undersiden av foten. Den er ofte verst når du står opp av sengen om morgenen og når du reiser deg etter at du har sittet en stund. Etter å ha stått en stund kan smerten kjennes mer som dump verking.

Sårheten og ømheten kjennes bare under foten. Du kjenner ikke smerter på baksiden av hælen. Smerten brer seg ofte fra midt under hælen din og langs fotsålen. Innsiden av fotbuen kan også verke.

Hælsmertene kan i intensitet spenne fra irriterende verk til smerter som er så ille at du ikke kan gå.

Hva du kan gjøre selv ved hælsmerter

Smertene i hælen går som regel bort av seg selv, men det kan ta noen måneder. Det er imidlertid flere ting du kan prøve ut selv:

  • Prøv å unngå trykkbelastning under hælen. Mange opplever at smertene blir bedre med avlastning (gå mindre, myke såler).
  • Ønsker du å holde deg aktiv, kan du prøve aktiviteter som belaster hælen minst mulig, som for eksempel svømming.
  • Bruk av en hælkappe eller tilpassede innleggssåler i skoene kan muligens redusere smertene. Dokumentasjonen er ikke god nok til å fastslå dette sikkert.
  • Du kan forsøke å tape foten for å gi støtte til fotbuen. Hensikten er å gi støtte og redusere hvor mye foten flater ut når du går. Du kan få opplæring av helsepersonell i å tape foten ordentlig eller se forklaringen her (researchgate.net).
  • Å tøye plantarfascien kan redusere hælsmertene. Det finnes ulike måter å tøye denne delen av foten. Lege eller fysioterapeut kan vise deg hvordan.
  • Noen prøver anti-inflammatoriske legemidler, som ibuprofen, mot smertene. Men forskning tyder på at de ikke har mye effekt.
  • Isposer, som brukes i opptil 20 minutter om gangen, kan bidra til å redusere smerte på kort sikt. Isen bør alltid være innpakket i en tynn klut før den brukes til smertelindring.

Behandling mot sterke smerter

Har du veldig sterke smerter, og ingen av de andre rådene hjelper, bør du oppsøke lege.

Ett behandlingsalternativ kan være kortisoninjeksjoner i plantarfascien. Kortisoninjeksjoner kan bidra til å redusere hælsmerter på kort sikt, men kan gi bivirkninger som skader vev i foten.

Noen prøver også dypvevsmassasje eller ultralydbehandling hos spesialist, men dokumentasjonen på at behandlingen har effekt er ikke god nok.

Noen blir bedre av å bruke leggskinne om natten, men noen synes det er vanskelig å sove med den. Den hjelper til med å holde foten stødig på ett sted mens du sover. Du må ligge med skinnen i minst seks timer hver natt i ca åtte uker.

Hvis smertene er alvorlige, kan legen foreslå å gipse foten eller sette på fotortose i noen uker, på samme måte som om du hadde brukket et bein. Da får man total avlasting med krykker inntil man blir bra.

Hælsmerter som ikke blir bedre med vanlige behandlinger

​Om du er plaget over et halvt år uten at vanlig behandling hjelper, kan sjokkbølgebehandling (ESWT) være en løsning. Med denne behandlingen sendes korte energibølger inn i det smertefulle vevet.

Forskning tyder på at det har effekt på alvorlig hælsmerter. Denne behandlingen kan gjøres hos fysioterapeut eller poliklinikk. Den må kanskje gjentas flere ganger.
ESWT kan forårsake mild smerte. Behandlingen kan også gi blåmerker og nummenhet i noen dager etter behandlingen. I sjeldne tilfeller kan det føre til mer alvorlig vevsskade.

Kirurgi kan være en siste utvei mot alvorlige hælsmerter som ikke blir bedre med andre behandlinger. Det ser ut til at mange har god effekt av kirurgi, men som med alle typer inngrep, finnes det en risiko.

Hva vil skje videre?

​​Hælsmerter blir vanligvis bedre av seg selv, men det kan ta flere måneder før man blir smertefri. Det finnes en rekke råd du kan prøve ut selv, eller du kan få tilbud om behandling hos legen. Hos noen kan smertene vare i opptil ett og et halvt år.