Klumpfot

Oppsummering

Foten står i spissfotstilling og fotbladet er dreiet innover. 1,4 per 1.000 barn (i Skandinavia) blir født med PEV. Halvparten av barna har den i begge føttene. Det er dobbelt så mange gutter som jenter som har den medfødte fotfeilstillingen.

Klumpfoten (PEV) kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling. Den stive feilstillingen kalles kompleks klumpfot (PEV).

Symptomer på klumpfot

Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre. Sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling, det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover. Samtidig er forfoten dreiet innover. Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling. I tillegg til forandringene i foten har barnet også tynnere leggmuskulatur på grunn av en bindevevsfeil. Klumpfoten kan være litt kortere og barnet kan ha behov for ulik skostørrelse. I enkelte tilfeller er også benet kortere.

Barn med klumpfot kan være med i all aktivitet på lik linje som andre barn på samme alder. Noen barn med klumpfot kan allikevel bli fortere slitne i foten/ føttene enn friske barn etter aktivitet og det kan være vanskelig for noen å gå i ujevnt terreng eller oppover bakker.

Årsaker

Årsaken til klumpfot er ukjent. Sannsynligvis er det flere årsaker hvor arvelighet veier tyngst. I cirka 25 prosent av tilfellene er det flere i familien med klumpfot, og det er 30 ganger økt risiko for klumpfot dersom en av foreldrene eller søsken har tilstanden.

Utredning og diagnose

Diagnosen stilles vanligvis ved fødselen, men kan også sees på ultralyd fra omkring 18. svangerskapsuke.

Behandling

Behandlingen består av skånsomme og gradvise tøyninger av foten etterfulgt av seriegipsing (ukentlig). De aller fleste barn trenger i tillegg en liten operasjon for å forlenge helsenen (akillessenen), fordi den stramme helsenen drar helen opp - og dermed holdes foten i den uønskede spissfotstillingen. Denne operasjonen kalles akillotomi. Etter denne operasjonen må barnet ha gips i tre uker. Når denne siste gipsen fjernes skal barnet bruke en ortose/skinne på føttene om natten frem til fem årsalder. Denne behandlingsmetoden heter Ponseti’s metode – oppkalt etter ortopeden som utviklet den.

Ponseti’s metode er den gjeldende metoden i Norge og de fleste steder i resten av verden.

Feilstillingen i foten er ikke ferdigbehandlet etter barnet er fylt fem år. Fotfeilstillingen kan dra seg inn igjen. Dette kalles tilbakefall (recidiv). Barnet blir derfor fulgt opp med jevnlige kontroller til foten er ferdig utvokst.

Barnet blir fulgt opp med jevnlige kontroller på sykehuset de fleste steder både av ortoped og fysioterapeut. Ortopediingeniør er også en del av det tverrfaglige teamet og involveres når barnet skal tilpasse eller bytte skinne.

Behandlingen av føttene starter opp på sykehuset som regel i løpet av de første levedøgnene. Barna følges opp av behandlende sykehus, enten lokalt - eller sentralt hvis man ikke har nok kompetanse på lokalsykehuset.

I tillegg til oppfølgingen etter Ponseti’s metode vil, det ved flere av sykehusene, også instruere foreldrene i å utføre tøyninger/øvelser på barnets fot. Det er fysioterapeuten som instruerer i tøyninger og mykgjøring av føttene. Dette er for å vedlikeholde bevegeligheten føttene har fått og således hindre eller tidlig oppdage tilbakefall av feilstillingen. Tøyninger brukes også i perioder for å øke bevegeligheten hvis den har blitt dårligere, for eksempel gjennom en vekstspurt.

Hvis man ikke kommer i mål med de første gipsene – og / eller ser at man har å gjøre med en kompleks variant av feilstillingen, bør ortopeden ved lokalsykehuset viderehenvise barnet til et av de større sykehusene for en ny vurdering og videre hjelp der.

Selvhjelp og råd

Ta kontakt med behandlende sykehus (poliklinikken/ fysioterapeut/ortopediingeniør):

• Hvis gipsen sklir
• Hvis det er vanskelig å bruke ortosen
• Hvis barnet får gnag av ortosen
• Hvis skoene på ortosen er for små
• Hvis du oppdager tilbakefall av feilstillingen
• Hvis du har noen spørsmål.

Prognose

Det er ikke uvanlig med tilbakefall av feilstillingen (recidiv). Den vanligste årsaken er at skinnen ikke brukes som avtalt. En studie viste at uten oppfølging av skinnebruk får 80 prosent av barna tilbakefall, mens hos barna som brukte skinnen som anbefalt var det bare 6 prosent tilbakefall.

Behandling for tilbakefall skal skje så fort som mulig. Behandlingen er en ny runde med seriegipsing og intensiv fysioterapi i etterkant. Som regel så bruker litt større barn tre gipser med gipsskifte annenhver uke, cirka seks uker samlet.

Kommer man ikke til mål med gipsing kan det være aktuelt å forlenge akillessenen en gang til.

Gipsbehandling er veldig effektiv ved tilbakefall og fører nesten alltid til en bedre stilling av foten. Dersom foten er godt korrigert, men drar seg innover når barnet går (såkalt dynamisk feilstilling) kan det bli vurdert å flytte en sene foran på foten slik at barnet løfter foten mer balansert. Denne senen heter Tibialis anterior.

Noen barn kan ha føtter som er svært vanskelig å korrigere og kan ha flere tilbakefall. Hvis det ikke er noe framskritt etter flere seriegipsinger anbefaler vi at barnet henvises til vurdering på spesialistsykehus med egen barneortopedisk avdeling. Da kan det være nødvendig og også vurdere annen kirurgi.

Hvordan er forløpet?

For de fleste barna er føttene korrigert i løpet av cirka 3 måneder med den initiale Ponseti-behandlingen. Deretter må man opprettholde korreksjonen av foten ved bruk av ortosen inntil barnet er 5 år.

Selv om føttene er godt korrigert etter den første behandlingen kan føttene dra seg tilbake inn i feilstillingen senere. Det er derfor viktig med jevnlige kontroller. Det er heller ikke unormalt at barnet trenger ny behandling i form av tøyninger, seriegipsing eller kirurgi gjennom oppveksten for å få en så godt fungerende fot som mulig.

Barna følges opp med jevnlige kontroller ved behandlende sykehus. Følges opp til føttene er ferdig utvokst. Hvis gode, velfungerende føtter ved 9 års alder kalles de ikke inn på kontroll automatisk etter dette, men kommer inn hvis behov.

Å leve med

Barn med medfødt PEV/ klumpfot er ellers normale barn. Av utseende vil den korrigerte foten se normal ut. Foten kan noen ganger være noe mindre – og noen barn har behov for ulik skostørrelse. Da kan de få henvisning til «splittet par sko» hvis det er 2 str eller mer. Barnet kan bruke vanlige barnesko. Hvis behov, der det er en noe mer komplisert feilstilling, kan fotsenger (såler) evt. ortopediske sko tilpasses det enkelte barn.

Barn med PEV/ klumpfot kan være med i all aktivitet på lik linje som andre barn på samme alder. Noen barn med klumpfot kan allikevel bli fortere slitne i foten/ føttene enn friske barn etter aktivitet og det kan være vanskelig for noen å gå i ujevnt terreng eller oppover bakker.

Det har vist at det kan være en sammenheng mellom nedsatt motorisk ferdighet og de som har en PEV/ klumpfot.

Rettigheter

Det er ikke diagnosene i seg selv som automatisk utløser rett til trygdeytelser og tiltak fra hjelpeapparatet. Det er graden av funksjonsnedsettelse og utgifter til pleie og omsorg ut over det man kan forvente som danner grunnlag for ytelsene. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Det kan være aktuelt med for eksempel grunn- og hjelpestønad, pleiepenger, opplæringspenger, omsorgspenger eller andre hjelpetiltak og stønader fra NAV.