Kronisk nyresykdom

Hvis du har kronisk nyresykdom, mister nyrene gradvis evnen til å filtrere avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet. Nyresykdommen kan være lett, moderat eller alvorlig. Det finnes god behandling som kan bremse sykdommen.

Oppsummering

Har du kronisk nyresykdom betyr det at nyrene fungerer dårligere enn før. Det kalles også kronisk nyresvikt eller nyreinsuffisiens og det finnes mange grader - fra lett til alvorlig nyresykdom. Kronisk betyr at det er en langvarig tilstand.

Kronisk nyresykdom er forskjellig fra akutt nyreskade, som inntreffer når nyrene plutselig slutter å virke. Dette kan oppstå på grunn av et plutselig fall i blodstrømmen til nyrene, plutselig blokkering av urinstrøm fra nyrene eller skader forårsaket av sykdommer, narkotika eller gift. Akutt nyreskade kan gå over til kronisk nyresykdom eller tilhele fullstendig avhengig av årsak og alvorlighetsgrad.

Symptombilde

Mange med kronisk nyresvikt har ingen plager eller symptomer. Faktisk vil symptomene ofte ikke vises før det har oppstått betydelige skader på nyrene. Da kan du oppleve:

  • Tretthet
  • Kvalme
  • Hyppig eller sjelden vannlating
  • Hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødem)
  • Sykdomsfølelse
  • Vekttap og manglende appetitt
  • Skummende urin
  • Mørk urin (farge som Coca Cola)
  • Utslett og kløe

Årsaker

Nyrene befinner seg på hver side av ryggraden rett under ribbeina. De filtrerer blodet for avfallsstoffer og danner urinen. Kronisk nyresykdom oppstår når nyrene ikke klarere å gjennomføre filtreringsprosessen.

Vanlige årsaker til kronisk nyresykdom er dårlig regulert diabetes eller høyt blodtrykk over lengre tid.

  • Personer med diabetes har for mye sukker (glukose) i blodet. Med tiden kan dette skade de små blodkarene som filtrerer ut avfallsstoffene i nyrene. Diabetes er den vanligste årsaken til kronisk nyresykdom.
  • Høyt blodtrykk kan også skade små blodkar over tid. Dette er den nest vanligste årsaken.

Andre, mindre hyppige årsaker, er:

  • Innsnevring av nyrearteriene
  • Nyreproblemer som oppstår hos fostre
  • Arvelige sykdommer, som for eksempel polycystisk nyresykdom
  • Autoimmune sykdommer, som for eksempel lupus og sklerodermi
  • Eksponering for giftige stoffer i lang tid. Eksempler på slike stoffer er blyholdig maling og loddematerialer.

Utredning og diagnose

Mange symptomer, som for eksempel tretthet og kvalme, kan også være forårsaket av andre forhold. Dette kan gjøre kronisk nyresykdom vanskelig å diagnostisere.

Ved mistanke om nyreskader, vil legen teste blod og urin for tegn på skade, og for å se hvor godt nyrene filtrerer ut avfallsstoffer. Du må kanskje også ta ultralydundersøkelse for å få øye på nyrestein og andre blokkeringer, eller en biopsi for å se på nyrevevet under et mikroskop.

Viser undersøkelsen skader på nyrene, vil legen forsøke å finne ut hva som har forårsaket skadene. Dette er viktig fordi behandlingen av den underliggende årsaken kan forhindre mer skade.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for kronisk nyresykdom, men behandling kan bremse sykdommen, minske symptomer og redusere risikoen for komplikasjoner. Utsiktene er spesielt bra hvis man oppdager nyresykdommen tidlig.

Behandling av årsaken

Det er viktig å behandle den underliggende årsaken til nyreskader. Har du for eksempel diabetes eller høyt blodtrykk, kan det bety at du må ta legemidler og følge legens råd om kosthold, mosjon, vekttap og røyking. Dette kan bremse ytterligere skade.

Forebygge tap av muskelmasse

Kronisk nyresvikt forårsaker en gradvis avtagende fysisk arbeidsevne. Uten trening synker den maksimale fysiske arbeidsevnen og muskelstyrken ned mot ca 50 prosent av en forventet normalverdi innen pasienten begynner i dialyse (blodrensing).

Med regelmessig fysisk trening, som bør påbegynnes straks man får mistanke om nyresykdom, kan denne nedgangen forhindres og pasienten kan opprettholde en tilnærmet normal fysisk arbeidsevne og muskelstyrke også etter at det er startet dialyse.

Pasienter med kronisk nyresvikt har samme evne som jevnaldrende friske personer til å forbedre sin fysiske arbeidsevne, muskelstyrke og fysiske kapasitet uavhengig av hvor i sykdomsforløpet de befinner seg. Fysisk trening er en viktig del av behandlingen ved kronisk nyresvikt.

Behandling av høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk er både en årsak til, og en konsekvens av kronisk nyresykdom. Uten behandling kan høyt blodtrykk føre til ytterligere skade på nyrene og til hjertesykdom.

De fleste med kronisk nyresykdom tar blodtrykksmedisiner. Vanlige legemidler mot høyt blodtrykk er angiotensin-converting enzyme (ACE)-hemmere eller angiotensin II reseptorblokkere (AII-blokkere). Disse legemidlene vil senke blodtrykket og bedre nyrefunksjonen. Hvis de ikke hjelper, eller du av andre grunner ikke kan ta legemidlene, finnes det andre blodtrykksmedisiner du kan prøve. Studier viser at behandlingen bidrar til å beskytte nyrene.

Redusere kolesterolnivået

Kronisk nyresvikt øker risikoen for å utvikle hjertesykdom. Et legemiddel som kalles statin kan bidra til å redusere denne risikoen. Hensikten er å redusere kolesterolnivået og forebygge åreforkalkning, så det ikke bygger seg opp på innsiden av blodårene og forårsaker hjerte- og karproblemer.

Behandling av problemer forårsaket av nyresvikt

Kronisk langtkommen nyresykdom kan føre til forskjellige komplikasjoner. Nedenfor er noen av de vanligste problemene og behandlingen av dem beskrevet. Det vil bli tatt regelmessige blod- og urinprøver for å oppdage mange av disse problemene før de blir alvorlige.

  • Væskeretensjon: Væske kan hope seg opp i kroppen hvis nyrene ikke fungerer godt. Dette kan føre til hevelse i armer og bein (ødem), samt høyt blodtrykk. Vanndrivende legemidler (diuretika) kan hjelpe til med å få ut overflødig væske fra kroppen. Legen kan også anbefale at du setter en grense på hvor mye væske og salt du får i deg i løpet av dagen.
  • Anemi: Anemi oppstår når du har for få røde blodlegemer (er blodfattig). Dette kan gjøre deg sliten og du kan bli lett andpusten. Anemi rammer ofte folk med nyresvikt fordi nyrene ikke produserer nok av et hormon som heter erytropoietin (EPO). EPO hjelper til å regulere hvor mange røde blodceller kroppen produserer. Behandlingen innebærer å få injeksjoner med en medisin som fungerer som EPO (et erytropoiese-stimulerende middel). Jern er også viktig for å produsere røde blodlegemer. Mangler du jern, trenger du jerntilskudd.
  • Svekkelse av skjelettet (osteodystrofi): Vitamin D, fosfat og kalsium er alle viktige for et sterkt skjelett. Hvis nyrene er skadet, kan tilførselen av disse næringsstoffene komme ut av balanse, og forårsake problemer. Spesielt kan det hende at kalsiumnivået blir for lavt, og dette utløser utskillelsen av et hormon kalt parathyreoideahormon (PTH). PTH fører til at mer kalsium tas fra knoklene, og over tid kan dette føre til svekkede og deformerte knokler, samt hovne ledd. For å forebygge disse problemene tar mange kalsium- og vitamin D-tilskudd. Enkelte begrenser også mengden av fosfat i kosten, fordi det kan øke mengden kalsium tilgjengelig for knoklene. Det er også mulig å ta legemidler som kalles fosfatbindemidler, og som senker mengden av fosfat i blodet.
  • For mye syre: Hvis nyrene ikke fjerner nok syre fra kroppen, kan du få en tilstand som kalles metabolsk acidose. Ofte er det ingen klare symptomer. Men hvis blodet blir for surt, kan dette føre til alvorlige problemer som unormal hjerterytme, kramper og koma. Hvis testene viser at blodet blir altfor surt, blir du behandlet med syrenøytraliserende middel som heter natriumbikarbonat (natron).
  • For mye kalium: Hvis nyrene ikke fungerer som de skal, kan kalium hope seg opp i blodet og forårsake en tilstand som kalles hyperkalemi. Ubehandlet kan den føre til unormal hjerterytme, hjertestans, samt problemer med nerve- og muskelkontroll. Legen vil holde et øye med kaliumnivået og kan anbefale å begrense mengden kalium i kostholdet. Ikke bruk salterstatninger som kaliumklorid (Seltin). Du kan ta vanndrivende legemidler for å hjelpe kroppen din til å kvitte seg med både overflødig væske og kalium. Hvis hyperkalemien blir alvorlig, krever dette sykehusbehandling.
  • For lite protein: Ettersom nyresykdom forverres, vil mer og mer protein lekke ut i urinen fra nyrene. Dette betyr at du på sikt kan gå ned i vekt og tape muskelmasse. Legen kan foreslå endringer i kostholdet for å avhjelpe dette.

Behandling av terminal nyres​​vikt

Hvis nyreskader forverrer seg til et punkt der du har mindre enn 15 prosent av normal nyrefunksjon, har du terminal nyresvikt. Dette betyr at nyrene ikke lenger kan tømme kroppen for avfallsstoffer og overskuddsvæske, og du må enten få dialyse eller en nyretransplantasjon. Leger vil vanligvis diskutere behandlingen med pasientene før de når dette stadiet (behandlingsplan).

Prognose

Kronisk nyresykdom er en alvorlig langvarig sykdom, men mange lever med denne tilstanden i mange år. Utsiktene er best hvis nyreskadene oppdages tidlig. Jo tidligere du starter behandling, jo raskere kan du bremse ned ytterligere skade. Noen mennesker med nyresykdom vil aldri trenge dialyse eller nyretransplantasjon, og de klarer å holde seg friske med behandling. Men selv folk med langtkommen nyresykdom kan oppnå god livskvalitet ved å følge legens råd.

Rettigheter

Dialyse i utlandet (HELFO)

Hvis du har behov for dialyse under reise og midlertidig opphold i utlandet, kan du ha rett til å få dekket dette. Du må senest søke innen seks måneder etter at du har fått behandlingen. HELFO behandler ikke søknader om forhåndsgodkjenning av dialysebehandling. Du kan lese mer om ordningen under Dialyse i utlandet.

Kilde: HELFO

Ta del i valg om egen behandling

Du har rett til å være med og bestemme hva slags behandling du skal få. Her får du informasjon om de ulike mulighetene du har, så du kan vurdere hva som passer best for deg og ditt liv.

Nyresykdom – kronisk. Helsebiblioteket.no, 2021.

Chronic kidney disease: what is it? (pdf). Originalbrosjyre frå BMJ Best Practice, 2020

Chronic kidney disease: what treatments work? (pdf) Originalbrosjyre frå BMJ Best Practice, 2021

Innholdet er levert av Helsebiblioteket/BMJ

Helsebiblioteket/BMJ . Kronisk nyresykdom. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert tirsdag 31. august 2021 [hentet torsdag 12. desember 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/nyrer-og-urinveier/nyresykdom-kronisk/

Sist oppdatert tirsdag 31. august 2021