Overspisingslidelse

Hva er overspisingslidelse?

Overspisingslidelse er en type spiseforstyrrelse. Kjennetegnet er hyppige episoder med inntak av store mengder mat, med en følelse av å miste kontrollen over hvor mye du spiser.

Overspising skiller seg fra normal spising ved at du ikke klarer å stoppe å spise, selv om du egentlig ikke er sulten. I en overspisingsepisode spiser du fortere og mer enn normalt, frem til du er ukomfortabelt mett. De fleste opplever skam, fortvilelse og mangel på kontroll i forbindelse med overspisingen. Derfor skjer episodene med overspising ofte i skjul.

Personer med overspisingslidelse kaster ikke opp, overdriver ikke fysisk aktivitet eller følger strenge dietter (vektkontrollerende atferd) etter overspisingsanfall for å hindre vektøkning. Dette er mer vanlige symptomer ved bulimi.

Symptomer på overspisingslidelse

Vanlige symptomer på overspisingslidelse kan være å

• spise store mengder mat på kort tid, uten at du er sulten
• spise til du føler deg ubehagelig mett
• overspise minst én gang i uken, i løpet av en periode på tre måneder
• føle at du mister kontrollen under matinntaket
• spise alene for å skjule mengden mat
• føle på skyld og skam knyttet til mat

Mange med overspisingslidelse utvikler overvekt eller fedme, men dette er ikke alltid tilfellet.

Når bør du oppsøke helsehjelp?

Hvis du kjenner deg igjen i symptomene på overspisingslidelse, bør du oppsøke helsehjelp. Du bør også søke hjelp hvis tanker og følelser knyttet til mat, trening og kropp påvirker livskvaliteten din negativt. Å kontakte fastlegen kan være en god start for å få råd og veiledning.

Det er mulig å bli helt frisk fra en spiseforstyrrelse, men de fleste vil trenge hjelp og støtte på veien. Det er derfor lurt å søke hjelp tidlig for å komme raskt i gang med behandling.

Årsaker til overspisingslidelse

Årsakene til hvorfor noen utvikler en overspisingslidelse varierer fra person til person og kan være sammensatt.

Ofte er det ukontrollerte matinntaket et forsøk på å regulere stress og vanskelige følelser som tristhet og ensomhet. Det er vanlig å ha andre psykiske vansker, som depresjon og angst, samtidig med en overspisingslidelse. Flere kan ha opplevd mye vondt og belastende i livet.  

Mange har også prøvd slankekurer, livsstilsendringskurs og andre tiltak i årevis, uten effekt. For noen resulterer dette i en enda lavere selvfølelse.

Hva annet kan det være?

Det finnes flere andre tilstander som innebærer overspising. En av dem er trøstespising, eller emosjonell spising. Trøstespising vil si at du spiser for å takle vanskelige følelser. På den måten blir mat en trøst. Det er en gradvis overgang fra trøstespising til overspisingslidelse, men ved trøstespising spiser du ikke store mengder mat og opplever ikke samme fortvilelse etter at du har spist.

En overspisingslidelse kan også minne om bulimi, men du kaster ikke opp etter at du har spist eller gjør andre handlinger for å hindre at du går opp i vekt. 

Utredning og diagnose

Kontakt fastlegen din om du trenger hjelp med overspisingen. Legen vil spørre deg om når symptomene oppstår, hvor lenge episodene med overspising varer og hvordan du opplever dem.

For å få diagnosen må overspisingsepisodene skje minst én gang i uken, i løpet av en periode på tre måneder. Personer som overspiser har ofte overvekt, men dette er ikke et kriterium for å få diagnosen. Fastlegen din vurderer behov for videre behandling og om du eventuelt skal henvises til spesialisthelsetjenesten.

Behandling av overspisingslidelse

Overspisingslidelse kan behandles. Behandlingstilbudet blir tilpasset deg, og mange opplever bedring med riktig støtte og hjelp.

Behandlingen kan bestå av selvhjelpsprogram, kontakt med brukerorganisasjoner eller henvisning til overvektspoliklinikker eller psykisk helsevern.

Ved psykologisk behandling får du hjelp til å ha et regelmessig spisemønster. Du får også hjelp til å håndtere følelser og tanker på en mer hensiktsmessig måte enn å spise mat.  

Det finnes også noen medisiner som kan brukes ved overspisingslidelse, men disse brukes lite i Norge.

Å leve med overspisingslidelse

Alvorlighetsgraden av overspisningslidelsen kan påvirke livskvaliteten din. Noen lever et godt liv. Andre kan få en betydelig nedsatt livskvalitet som følge av fortvilelse over overspisingsepisodene og isolering fra sosialt liv og jobb.

Kontakt med brukerorganisasjonene som ROS (nettros.no) og Spiseforstyrrelsesforeningen (spisfo.no) kan være viktig for å møte andre og få støtte.

Prognose

Prognosen ved overspisingslidelse varierer, og avhenger blant annet av tilleggslidelser og alvorlighetsgraden.

Studier viser at over 50 prosent blir helt fri for overspisingsepisoder etter behandling. Noen utvikler et svært langvarig sykdomsforløp. Ved tidlig behandling øker sjansen for å bli frisk.