Gauchers sykdom

Gauchers sykdom er sjelden og arvelig, og kjennetegnes av stor milt, sviktende benmarg, ødeleggelser i skjelettet og forstyrrelser i nervesystemet.

Oppsummering

Gauchers sykdom er en arvelig tilstand forårsaket av mangel på enzymet glukocerebrosidase. Mangelen på dette enzymet fører til opphopning av komplekse fettstoffer (sfingolipider) i kroppens celler. Sykdommen kjennetegnes ved stor milt, sviktende benmarg, smertefulle destruksjoner i skjelettet og forstyrrelser i nervesystemet.

Det er cirka 1 per 40.000-60.000 mennesker med Gauchers sykdom. Kvinner og menn rammes likt. Forekomsten i Norge er ikke kjent, men det anslås til mellom 30-40 personer.

Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser gir informasjon og veiledning til personer i hele landet med Gauchers sykdom, deres familie og deres behandlere.

Symptombilde

Gauchers sykdom spenner fra svært alvorlige former med debut og uttalte symptomer i spedbarnsalder, til milde former i voksen alder nesten uten symptomer. Gaucher hører til gruppen lysosomale avleiringssykdommer.

Gaucher deles inn i tre hovedkategorier. Type 1, uten symptomer fra nervesystemet, og type 2 og 3 med symptomer fra nervesystemet.

Gaucher type 1

Ved Gaucher type 1 er det skjelettet, benmarg, milt og lever som er påvirket. Sykdommen debuterer helst hos unge voksne. Sykdomsforløpet varierer meget, og livslengden er normal eller litt forkortet.

Gaucher type 2

Ved type 2, den alvorligste formen av Gauchers sykdom, starter symptomene allerede i spedbarnsalder, og er raskt fremadskridende. Sentralnervesystemet er angrepet i tillegg til lever og milt. De fleste har en svært forkortet levealder.

Gaucher type 3

Type 3 er en mildere form med debut i barne- og ungdomsårene. Her er også sentralnervesystemet affisert. Psykomotorisk retardasjon, øyemotoriske problemer og økt muskelstivhet (spastisistet) er hyppige funn. Det er en varierende progresjon av symptomer, og levealder er ofte noe redusert.

Årsaker

Mangel på enzymet glukocerebrosidase fører til opphopning av fettstoffer (sfingolipider), spesielt i hvite blodlegmer (monocytter og makrofager) i lever, milt og benmarg, og påvirker funksjonen i disse organene. En lignende fettopphopning i celler i sentralnervesystemet skjer ved Gaucher type 2 og 3.

Gauchers sykdom nedarves autosomalt recessivt. En person har vanligvis to av hvert gen (arveanlegg); ett fra mor og ett fra far. Ved autosomal recessiv (vikende) arvegang vil en person med en sykdomsgivende genetisk forandring (mutasjon) i ett av de to genene ikke bli syk. Bare personer som har mutasjon både i genet fra mor og i genet fra far får sykdommen. Foreldrene er vanligvis friske arvebærere av ett gen med mutasjon og ett gen uten mutasjon. Dette innebærer at det for hvert av søsknene til et individ med Gaucher sykdom i utgangspunktet er 25 prosent sannsynlighet for å få sykdommen.

Utredning og diagnose

Smerter i skjelettet og en svikt i benmargsfunksjon kan gi mistanke om Gauchers sykdom. Forstørret lever og milt, forandringer i skjelettet, eventuelt i sentralnervesystemet, og påvisning av ”Gaucher celler” i blodutstryk, peker mot diagnosen.

Manglende enzymaktivitet av glukocerebrosidase målt ved en enzymaktivitetsanalyse er den mest effektive og pålitelige måten å påvise Gauchers sykdom.

Genetisk undersøkelse med påvisning av en mutasjon i genet GBA beliggende på kromsom 1 (1q21) støtter diagnosen. GBA-genet er det eneste kjente genet som forårsaker Gauchers sykdom.

Behandling

Enzymerstatningsterapi er første valg for behandling av Gauchers sykdom og brukes som behandling der det er grunnlag for det. Det manglende enzymet glucoserebrsidase tilføres kroppen din gjennom en infusjon (intravenøst) annenhver uke.

Da får cellene i kroppen din tatt opp det manglende enzymet fra blodbanen slik at cellene fungerer mer normalt. Slik kan sykdommen bremses. Enzymet kan ikke krysse blod-hjerne-barrieren og hjelper derfor ikke ved Gaucher type 2 og 3. Det er viktig å komme tidlig i gang med behandling før sykdommen har forårsaket omfattende skade. Infusjonen foregår enten på sykehus eller i hjemmet.

Dersom du ikke oppnår tilstrekkelig effekt med enzym-substitusjon, eller du av av andre årsaker ikke kan bruke enzymbehandling, er substrathemmer et alternativ. Hensikten da er å forhindre opphopningen av lysozymale sfingolipider ved å blokkere aktiviteten til glukocerebrosid syntase, det første enzymet i syntesen av de fleste glykolipider. I Norge brukes miglustat som tabletter for dette.

Les mer om behandling i pdf-notatet ”Gauchers sykdom diagnostikk, behandling og oppfølging”, skrevet av Per Ole Iversen, overlege ved avd. for blodsykdommer, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.