logo Sunnaas sykehus

Hypokondroplasi

Hypokondroplasi er en sjelden arvelig tilstand som medfører forandringer i skjelettet (skjelettdysplasi) og moderat kortvoksthet. Det er stor variasjon i slutthøyden, og noen har tilnærmet normal høyde. Ben og i mindre grad armer er korte i forhold til resten av kroppen (disproporsjonale).

Diagnose​​beskrivelse

Hypokondroplasi medfører moderat disproporsjonal kortvoksthet. Tilstanden påvirker bruskcellene, spesielt i de lange rørknoklene i armer og ben. Skjelettforandringene er som ved akondroplasi, men i mildere form. Hodet kan ha lett økt hodeomkrets, men uten de karakteristiske ansiktstrekkene man finner ved akondroplasi.

Tilsvarende er de medisinske komplikasjonene som spinal stenose (trang ryggmargskanal), bøyde tibia (leggben) og søvnapnoe (pustestopp) sjeldnere og mindre uttalt enn ved akondroplasi.

De første leveårene kan det være lite som tyder på hypokondroplasi. Avflatet høydevekst på barnets vekstskjema kan være det første tegnet. Noen får diagnosen først i sen barnealder, eller i puberteten.

Diagnose​​betegnels​er

ICD10: Q77.4, OMIM: 146000, ORPHA: 429

Årsaker og arveli​ghet

Hypokondroplasi skyldes en genforandring (mutasjon) i FGFR3-genet (1), og er en autosomalt dominant arvelig tilstand. Det vil si at når en av foreldrene har hypokondroplasi er det 50 prosent sjanse for at hvert av barna arver tilstanden. Samtidig handler det ofte om en ny mutasjon, dvs barnet er det første i familien med hypokondroplasi

Hypokondroplasi kan bekreftes ved gentest, og hos de fleste personer kan det påvises en genforandring i FGFR3-genet. Det er påvist minst 30 forskjellige genforandringer (mutasjoner) som kan føre til hypokondroplasi og det oppdages stadig nye (1). En annen kortvokstdiagnose akondroplasi har forandringer på samme genet og det kliniske bildet kan derfor overlappe. Avhengig av hva slags forandring (mutasjon) det dreier seg om, kan det kliniske bildet variere fra mild til alvorlig.

Hvor van​​lig er hypokond​roplasi?

Forekomsten (prevalensen) er ikke godt kjent, da mange personer med en mild variant av hypokondroplasi aldri søker helsehjelp og derfor aldri får diagnosen. Man antar at hypokondroplasi er en av de vanligste skjelettdysplasiene med 1 person pr 15000 – 40000 per levende fødte (2). Det totale antallet som lever med diagnosen i Norge er ukjent.

Kjennetegn og​ sy​​mptomer

Følgende kjennetegn og symptomer kan finnes i ulik grad hos personer med hypokondroplasi (2, 3, 4):

Hypokondroplasi medfører moderat kortvoksthet med slutthøyde hos menn rundt 138 til 165 centimeter, og hos kvinner 128 til 151 centimeter.

Andre kjennetegn ved skjelettet er:

  • økt hodeomkrets (macrocephali) hos ca 50%, relativt normale ansiktstrekk
  • korte overarmer og/ eller underarmer og korte lår og/ eller legger
  • brede, korte hender
  • nedsatt strekkeevne i albuene
  • moderat overbevegelighet (hypermobilitet) i andre ledd

Noen sjeldnere men også viktige funn er:

  • lett økt svai i korsryggen (lumbal lordose)
  • sideveis skjevhet i ryggen (skoliose)
  • bøyde leggben (tibia), vanligvis av mild karakter

På røntgenbilder kan en se typiske forandringer som kan tyde på diagnosen. Mange av disse forandringene er ikke tilstede ved fødsel, men utvikler seg i løpet av livet.

På grunn av størrelsen på hendene og fingrene kan det være utfordrende å utføre god tannhygiene. Det er derfor viktig med regelmessig besøk hos tannlege/ tannpleier. Diagnosen står på Helsedirektoratets A-liste som gir rett til fri tannbehandling

En veldig sjelden genforandring som fører til hypokondroplasi, fører også til en hudforandring som kalles acanthoss nigrans (lysbrun til svart markering (hyperpigmentering) på huden). Det er få personer i verden som er beskrevet med denne genforandringen. Alle disse personene er beskrevet med en svært mild form for hypokondroplasi og diagnosen ble noen ganger først stilt i voksenalder. Det anbefales derfor å utrede for hypokondroplasi hos barn med acanthosis nigrans og kortvoksthet.

Barnets fysiske (motoriske) utvikling er vanligvis ikke vesentlig forsinket.

Øvre luftveisinfeksjoner og ørebetennelser forekommer oftere enn hos andre.

Redusert hørsel som følge av gjentatte ørebetennelser er vanlig.

Søvnrelaterte vansker som snorking og nattlige pustestopp (obstruktiv søvnapnoe) kan forekomme, men er mindre vanlig enn ved for eksempel akondroplasi.

Trang ryggmargskanal (spinal stenose) og trange forhold i åpningen for ryggmargen i den bakre delen av hodeskallen (foramen magnum stenose) kan forekomme.

Det er rapportert at epilepsi forekommer oftere enn hos andre. Det samme gjelder synlige forandringer i tinninglappene i hjernen som kan påvises ved MR-undersøkelse.

Lærevansker og lett til moderat utviklingshemning sees oftere ved hypokondroplasi enn i resten av befolkningen. 

Diagn​​​ostisering

Diagnosen stilles på bakgrunn av fysiske (kliniske) og røntgenologiske funn, og kan hos mange pasienter bekreftes med en genanalyse. Det er viktig med en røntgen av totalskjelettet for å kunne stille diagnosen hypokondroplasi (2). Mange har fått diagnosen først i sen barnealder/førskolealder og da på grunn av forsinket høydevekst. Bedret diagnostikk ved bruk av ultralyd i svangerskapet gjør nå at stadig flere oppdages allerede da.

Medisinsk behandlin​g

Veksthormonbehand​ling

Nytten av dette er omdiskutert. Flere studier har vist økt veksthastighet de første 12 måneder av behandlingen, men ikke økt slutthøyde. Det er stor variasjon i hvordan barn med hypokondroplasi reagerer på behandlingen. Dette gjenspeiler muligens den store variasjonen i det kliniske bildet av hypokondroplasi som baserer seg på at det er mange ulike genforandringer som kan føre til Hypokondroplasi (5).

Forlengelses​operasjoner

Forlengelsesoperasjoner kan være aktuelt for de med mest uttalt kortvoksthet, men er omdiskutert da det krever gjentatte operasjoner og innebærer flere komplikasjoner (6).

Artros​ebehandling

Personer med hypokondroplasi utvikler ofte artrose og kan ha behov for proteseoperasjoner tidligere enn man ville forvente ellers. En studie har vist at pasienter med hypokondroplasi har høyere risiko for komplikasjoner i form av infeksjoner eller blødninger etter proteseoperasjoner (7). Operasjonen bør utføres av kirurger med erfaring på området.

OBS anes​tesi!

  • Vær oppmerksom på at det foreligger spesielle forholdsregler ved narkose (anestesi) når pasienten er kortvokst. TRS har utviklet et eget skriv om dette.

Les skriv om spesielle forholdsregler ved anestesi ved kortvoksthet

Opp​følging

Vi anbefaler at barn med hypokondroplasi får regelmessig oppfølging av både fastlege og i spesialisthelsetjenesten. Følgende symptomer bør man være oppmerksom på (2):

  •  Jo mer det kliniske bildet ligner akondroplasi, jo mer kan man følge de anbefalingene som gjelder personer med akondroplasi.
  • Følg med på utvikling av høyde, vekt og hodeomkrets (her kan det brukes standardiserte vekstkurver for akondroplasi).
  • Følg med på symptomer for søvnapne (pustestopp om natten, tretthet på dagtid og irritabilitet) og henvis til utredning ved behov.

Nevrol​ogi, kognisjon, språk og hørsel

  • Nevrologisk oppfølging er nødvendig når der foreligger symptomer på trang ryggmargskanal (spinal stenose) som:
    • kraftsvikt i armer og ben
    • økt slitenhet
    • behov for å sitte på huk og ta pauser
    • prikking/dovner bort i fingre/føtter
    • pustestans om natten (søvnapnoe)
    • problemer med vannlating (hyppig eller treg)
    • dårlig kontroll over avføring
  • MR eller CT undersøkelse av overgangen mellom skallet og halsvirvelsøylen (foramen magnum) når det foreligger symptomer på trange forhold (lav muskeltonus, nevrologiske symptomer pga ryggmargskompresjon, søvnapne med sentral årsak).
  • Henvis til barnenevrolog ved symptomer på epilepsi.
  • Det anbefales lav terskel for henvisning til øre-nese-hals-spesialist ved hyppige øvre luftveisinfeksjoner og øreverk. Det er fare for utvikling av dårlig hørsel og dermed forsinket språkutvikling.
  • Kartlegging av språkutvikling anbefales ved 2 års alder.
  • Ved tegn til lærevansker, adferdsvansker eller forsinket kognitiv utvikling, anbefales lav terskel for henvisning til MR av hodet, og videre nevropsykologisk utredning / spesialpedagogisk oppfølging.

Ortope​di

  • Ortopedisk oppfølging er nødvendig når barnet utvikler bøyning i leggene. Lokal fysioterapeut kan være en god samarbeidspartner i denne vurderingen.
  • Følg med på utvikling av pukkelrygg (gibbus) og henvis til ortoped i så fall.

Svangerska​p

  • Det er mulig å føde vaginalt, men bekkenutgangsstørrelse må alltid settes i relasjon til babyens hode.
  • Det er mulig med både epidural eller spinal anestesi, det anbefales å kontakte en anestesiolog for å avklare ryggens anatomi. En spinalstenose kan forverres under svangerskapet.

Tan​nhelse

  • Det er ikke beskrevet typiske problemer rundt tenner, kjever eller orale forhold. Men pga små hender og fingre kan det være utfordrende med god tannhygiene. Det er derfor viktig med regelmessig besøk hos tannlege/ tannpleie.
  • Diagnosen står på Helsedirektoratets A-liste som gir rett til fri tannbehandling. TAKO-senteret har spesiell kompetanse på tannhelse ved sjeldne diagnoser.

Les mer om å leve med sjeldne bensykdommer 

Personer med hypokondroplasi lever etter vår erfaring aktive liv som andre. Mange kan ha nytte av fysioterapi og tilrettelegging i hverdagen. For noen kan det å ha en sjelden diagnose også medføre psykologiske utfordringer i perioder av livet. Noen kan ha nytte av ulike støtte og hjelpeordninger.​ Dette finner du informasjon om på egne sider:

​​

Andr​e ressurser og fagm​​iljøer

Fagmilj​øer i Norge

Internasjonale​ ressurser og fagmiljøer

Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen TRS lager er innhentet både fra forskning og erfaringer i møte med personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.

Les mer om ulike type studier og kunnskapsarbeidet på TRS

Referanser brukt i denne teksten

  1. Yao G, Wang G, Wang D, Su G. Identification of a novel mutation of FGFR3 gene in a large Chinese pedigree with hypochondroplasia by next-generation sequencing: A case report and brief literature review. Medicine. 2019;98(4):e14157. (Enkeltstudie og ikke-systematisk oversikt).
  2. Bober MB, Bellus GA, Nikkel SM, Tiller GE. Hypochondroplasia. I: Adam MP, Ardinger HH, Pagon RA, m fl., eds. GeneReviews®. [Internett]. Seattle (WA): University of Washington, Seattle; July 15, 1999. Sist oppdatert mai 2020 [hentet 2020.08.18]. (Elektronisk bok).
  3. Sargar KM, Singh AK, Kao SC. Imaging of Skeletal Disorders Caused by Fibroblast Growth Factor Receptor Gene Mutations. Radiographics. 2017;37(6):1813-1830. (Ikke-systematisk oversikt).
  4. Muguet Guenot L, Aubert H, Isidor B, Toutain A, Mazereeuw-Hautier J, Collet C, m fl. Acanthosis nigricans, hypochondroplasia, and FGFR3 mutations: Findings with five new patients, and a review of the literature. Pediatr Dermatol. 2019;36(2):242-246.  (Enkeltstudie og ikke-systematisk oversikt).
  5. Matsushita M, Kitoh H, Mishima K, Kadono I, Sugiura H, Hasegawa S, m fl. Low bone mineral density in achondroplasia and hypochondroplasia. Pediatrics international : official journal of the Japan Pediatric Society. 2016;58(8):705-708. (Enkeltstudie).
  6. Massart F, Miccoli M, Baggiani A, Bertelloni S. Height outcome of short children with hypochondroplasia after recombinant human growth hormone treatment: a meta-analysis. Pharmacogenomics. 2015;16(17):1965-1973. (Systematisk oversikt med meta-analyse).
  7. Kitoh H, Mishima K, Matsushita M, Nishida Y, Ishiguro N. Early and late fracture following extensive limb lengthening in patients with achondroplasia and hypochondroplasia. The bone & joint journal. 2014;96-b(9):1269-73. (Enkeltstudie)
  8. Patel H, Cichos KH, Moon AS, McGwin G, Jr., Ponce BA, Ghanem ES. Patients with musculoskeletal dysplasia undergoing total joint arthroplasty are at increased risk of surgical site Infection. Orthop Traumatol Surg Res. 2019;105(7):1297-301. (Enkeltstudie).

Sist faglig oppdatert august 2020.   ​

Sist oppdatert 02.02.2023