Virus på balansenerven (vestibularisnevritt)

Oppsummering

Det mest kjente navnet på denne tilstanden er «virus på balansenerven». Vanligvis er forklaringen at balansenerven har blitt skadet på grunn av en virusinfeksjon.

Sykdommen antas å ramme 200–500 personer årlig i Norge.

Symptomer på virus på balansenerven

Virus på balansenerven kjennetegnes av:

• et kraftig og plutselig anfall av karusellsvimmelhet som varer i over et døgn
• ustøhet
• kvalme og brekninger

Karusellsvimmelhet kalles også rotatorisk vertigo, og er en tydelig, ofte overveldende følelse av at du selv eller omgivelsene roterer. Du får gjerne en sterk trang til å legge deg ned og holde deg fast. Du får ufrivillige øyebevegelser (nystagmus).

I den første fasen av sykdommen (en til tre dager) vil svimmelheten ofte være så kraftig at den medfører kvalme og brekninger når du beveger deg.
Symptomene kan være vanskelige å skille fra andre sykdommer, blant annet hjerneslag. Hvis du opplever plutselig og uvanlig kraftig svimmelhet og uvelhet uten noen klar årsak, er det derfor viktig å oppsøke lege raskt. Hvis du er ute av stand til å klare deg hjemme, kan sykehusinnleggelse også være nødvendig.

Den akutte fasen blir etterfulgt av en periode med svimmelhet når du beveger deg. De fleste fungerer normalt igjen etter noen uker, men det er ikke uvanlig med lette symptomer som varer lenger enn dette. Vanligvis dreier det seg da om lett svimmelhet ved raske hodebevegelser.

Hva annet kan det være

Det finnes noen former for hjerneslag som gir lignende symptomer som virus på balansenerven. Derfor er det viktig å straks kontakte lege dersom plutselig blir uvanlig svimmel og uvel uten noen klar årsak.

Årsaker

Virus på balansenerven forårsakes sannsynligvis av samme virus som gir utbrudd av forkjølelsessår/munnsår, Herpes Simplex. Hos de fleste av oss finnes dette viruset inaktivt i nerveganglier i hodet.

Virus på balansenerven gir en akutt lammelse av balansenerven. Signalene til hjernen blir forstyrret og det oppleves som om rommet eller kroppen er i bevegelse, ofte en karusellfølelse.

Sykdommen antas å ramme 200–500 personer årlig i Norge. Tilbakefall er uvanlig.

Utredning og diagnose

Virus på balansenerven kan påvises gjennom tester av funksjonen til balanseorganene.

Kalorisk prøve

For å undersøke funksjonen til balansenerven, kan det gjennomføres en kalorisk prøve. Under undersøkelsen blir øregangen din oppvarmet eller nedkjølt ved hjelp av vann eller luft. Dette kan utløse karakteristiske, ufrivillige øyebevegelser (nystagmus). Det er disse øyebevegelsene legen ser på når diagnosen skal stilles. Undersøkelsen gjøres på høyre og venstre øre, for å sammenligne de to sidene.

Hodeimpulstest (HIT)

En annen undersøkelse er hodeimpulstest (HIT), som innebærer at øyebevegelsene dine observeres i forbindelse med raske hodebevegelser. Ved vestibularisnevritt vil øyebevegelsene henge etter hodebevegelsene, og dette gjør det mulig å finne ut hvilke deler av balanseorganet eller balansenerven som er skadet.

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre symptomer i akuttfasen, forkorte sykdomsforløpet og forebygge utvikling av langvarig svimmelhet.

Kortison kan i noen tilfeller forkorte sykdomsforløpet dersom du begynner behandlingen raskt.

Ro og sengeleie vil minske svimmelhetsfølelsen, og det finnes medikamenter som kan dempe kvalmen. Det er likevel viktig at du kommer tidlig i gang med bevegelse, og at du ikke bruker kvalmedempende medikamenter over lang tid, fordi det da kan ta lenger tid å bli frisk.

Selvhjelp og råd

Inaktivitet og anspenthet er vanlige årsaker til langvarige symptomer etter vestibularisnevritt, fordi bevegelser føles ubehagelig og kan utløse frykt. Dette fører til at du ikke utfordrer balansesystemet nok til å bli bedre, og kan også gi muskelsmerter, trøtthet og redusert toleranse for bevegelse.

Generell fysisk trening i kombinasjon med nok hvile og avspenning, vil ofte være til hjelp ved langvarig svimmelhet. Velg gjerne aktiviteter du liker, slik at det blir lettere å motivere seg til å gjennomføre det ofte.

Hovedpoenget med bevegelse og trening er å lære deg opp til å bevege hode og kropp på en naturlig og avslappet måte igjen. Dette kan blant annet gjøres ved å gå daglige turer på variert underlag, både på asfalt, grus og i ulendt terreng. Det er lurt å se deg naturlig rundt mens du går, særlig ved gange på flatt underlag.

En fysioterapeut kan hjelpe deg med spesifikke øvelser (vestibulær rehabilitering), balansetrening og råd om generell aktivitet og trening.