Behandling av barnløshet (infertilitet)

Hvis du og partneren din har prøvd å få barn i minst ett år uten å lykkes, kan dere få diagnosen infertilitet. Infertilitet betyr manglende evne til å få barn. Det finnes behandling som kan hjelpe hos noen.

Det finnes behandling for de som har vansker med å få barn.

De vanligste årsakene til nedsatt fruktbarhet er:

  • Kvinnen frigjør ikke egg regelmessig på grunn av høy alder eller Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)

  • Egglederne som kobler eggstokkene til livmoren er tette

For å finne årsaken til problemet må paret utredes og det vil bli gjennomført en rekke tester.

Det er ikke alltid man finner en forklaring på ufrivillig barnløshet, men det finnes likevel behandling som kan hjelpe. Hos par der årsaken blir avdekket, legger man opp behandlingen etter dette.

Behandlingsmetoder ved barnløshet

Behandlingsmetoder for infertilitet omfatter:

Det er verdt å veie påkjenningen ved infertilitetsbehandling og risikoen for mulige bivirkninger mot sjansene for å lykkes. Ikke alle som gjennomgår behandling blir gravide. Samtidig øker forekomsten av spontanaborter med alderen. Så mange som 1 av 5 som blir gravide spontanaborterer.

Behandling med medisiner

Hvis en kvinne har problemer med eggløsning eller uforklarlige infertilitesproblemer, anbefales sannsynligvis først medisinen klomifen.

Klomifen

Klomifen stimulerer til eggløsning. Etter to, tre eller fire behandlingssykluser med klomifen, får rundt 6 av 10 kvinner med eggløsningsproblemer eggløsning, og om lag 1 av 10 blir gravide. Tre ganger flere kvinner blir gravide med klomifen enn uten behandling.

Klomifen gir bivirkninger, men sjelden alvorlige. Du kan gå opp i vekt og bli hoven. Hvis du blir gravid mens du tar klomifen, øker sannsynligheten litt for å få flerlinger, det vil si tvillinger eller trillinger. En sjelden gang kan mer enn tre egg blir befruktet. Dette skjer fordi klomifen kan få eggstokkene til å frigjøre mer enn ett egg om gangen. Men risikoen øker ikke så veldig mye. 1 av 10 kvinner som blir gravide når de bruker klomifen får mer enn ett barn.

Har du polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og klomifen ikke har hjulpet, kan du bli anbefalt å prøve et legemiddel som heter metformin.

Om disse medisinene ikke hjelper kan legen vurdere behandling med aromatase inhibitor eller hormonsprøyter.

Hormonsprøyter

Hormonsprøyter inneholder follikkelstimulerende hormon (FSH) og/eller luteiniserende hormon (LH). De hjelper deg å ovulere, altså å modne egg til eggløsning. Dersom du har polycystisk ovarie-syndrom (PCOS) og blir behandlet med hormonsprøyter, har du en 10–33 prosents sjanse for å bli gravid for hver menssyklus.

Hormonsprøyter brukes også ved manglende egenproduksjon (hypogonadotropisk hypogonadisme). Hormonsprøyter settes daglig i opptil tolv dager fra menstruasjonens begynnelse. Med ultralyd kan man sjekke om eggene modnes for eggløsning.

Bivirkninger

En bivirkning av hormonsprøyter kalles ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS). Da hovner eggstokkene opp. Milde symptomer er:

  • hevelser i beina eller armer
  • vektøkning
  • følelse av å være oppblåst i magen

Rundt 1 av 100 kvinner får mer alvorlige bivirkninger som:

  • kvalme eller oppkast
  • tungpust
  • problemer med nyrene eller leveren

Som med klomifen øker hormonsprøyter sannsynligheten for flerlinger.

Inseminering

Hormonsprøyter kombineres ofte med en behandling der sædceller settes direkte inn i livmoren. Det kalles inseminering og kan gi større sjanser for graviditet enn samleie. Inseminering kan hjelpe når sædcellekvaliteten er dårlig, det vil si for eksempel ved lavt antall sædceller eller sædceller som ikke svømmer godt.

Behandling med operasjon

Det finnes ulike typer kirurgi som kan hjelpe kvinner med å få barn. Hvilken operasjon du blir tilbudt, avhenger av årsaken til fruktbarhetsproblemene.

Kikkhullsoperasjon

Har du polycystisk ovariesyndrom og klomifen ikke har gitt ønsket resultat, kan en kikkhullsoperasjon (laparoskopi) hjelpe. En kirurg lager da en rekke små hull i eggstokkene. Dette får eggstokkene til å frigjøre egg.

Laparoskopisk behandling av eggstokkene gir deg en sjanse på 30–60 prosent for å bli gravid i løpet av seks til tolv måneder. Dette er omtrent den samme sjansen som hormonsprøyter eller metformin gir. Dersom du gjennomgår en laparoskopi for å undersøke eggstokkene, kan legen eventuelt utføre denne behandlingen på samme tid. Inngrepet blir utført i narkose.

Operasjon av tette eggledere

For de fleste kvinner med tette eggledere vil prøverørsbefruktning, på fagspråket kalt in vitro-fertilisering (IVF), være det beste alternativet. Hvis egglederne er hovne og fulle av væske, kan operasjon av egglederne forut for IVF øke sjansen for å få et barn.

Fjerning av skadet vev

Har du endometriose kan kirurgisk fjerning av skadet vev rundt eggstokkene og livmoren hjelpe. Ved endometriose vokser celler fra slimhinnen i livmoren, utenfor livmoren. Dette kan føre til arrdannelse og skader. Dersom du opereres for endometriose, vil kirurgen fjerne skadet vev som kan hindre graviditet.

Det er usikkert hvor effektivt dette er, og tendensen er at man velger IVF først. Noen kombinerer inngrep mot endometriose og IVF.

All kirurgi kan gi mulige komplikasjoner, for eksempel en narkosereaksjon eller infeksjon. Men disse operasjonene har ganske lav risiko.

Assistert befruktning

Inseminasjon (IUI)

Ved inseminasjon innføres preparert sæd i kvinnen ved hjelp av et kateter. Tidspunktet for inseminasjonen koordineres med kvinnens eggløsning. Denne metoden forutsetter tilstrekkelig sædkvalitet, eggløsning og minst en åpen eggleder.

Prøverørsbehandling (IVF)

Prøverørsbehandling, på fagspråket kalt in vitro-fertilisering (IVF), er den vanligste formen for assistert befruktning.

Ved IVF skjer befruktningen utenfor kvinnens kropp, i stedet for inne i egglederne hvor den normalt skjer.

Behandlingen foregår ved at egg hentes ut fra kvinnen og befruktes i et laboratorium. Legen setter deretter det befruktede egget, som nå kalles embryo, inn i kvinnens livmor.

IVF kan brukes ved:

  • ukjent årsak til infertilitet
  • vansker med eggløsning
  • blokkerte eggledere
  • nedsatt sædkvalitet

Før behandlingen må kvinnen ta hormonsprøyter for å kontrollere eggløsningen. Det er sjelden at det forekommer risiko og komplikasjoner ved prøverørsbehandling. Det kan være risiko for blødninger, allergiske reaksjoner, infeksjoner og andre bivirkninger av medisiner. I tillegg kan behandlingen for noen innebære en psykisk belastning. I noen tilfeller kan det oppstå et såkalt «overstimuleringssyndrom», som skyldes hormonbehandlingen. Dette kan være alvorlig, og kan kreve innleggelse på sykehus. Det er viktig at kvinner som har risiko for å utvikle overstimulering, er godt informert om tilstanden. Derfor er det viktig at du tenker gjennom konsekvensene, positive og negative, før du takker ja. Dette kan du drøfte med legen din og eventuell partner.

Dersom kvinnen er under 35 år, vil én av tre få et barn på første forsøk. Sjansene blir noe dårligere ved høyere alder. Det er imidlertid flere faktorer som spiller inn. Spør gjerne legen om hvor stor sjanse du har for å bli gravid.

For å unngå flerlingesvangerskap er det vanlig å sette inn ett befruktet egg. Hvis det er flere embryoer av høy kvalitet, blir de fryst ned for eventuelle fremtidige innsettinger.

Barn født etter IVF har litt økt risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Dette er sannsynligvis på grunn av det økte antallet tvillingfødsler og at flere eldre kvinner tar IVF, snarere enn på grunn av IVF i seg selv. Det finnes ikke kunnskapsgrunnlag som viser økt risiko for fosterskader med IVF.

ICSI

Ved svært nedsatt sædkvalitet, der hvor det kun er noen få spermier eller kanskje ingen, vil ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon) være aktuelt. ICSI er en variant av IVF der en frisk sædcelle fra mannen injiseres direkte inn i kvinnens egg for å befrukte det. Så settes det befruktede egget tilbake i kvinnens livmor, som ved IVF.

Hvis du vurderer ICSI, bør du snakke med legen din om mulig risiko for barnet. Denne risikoen er ukjent. Det finnes imidlertid noe forskning som tyder på at barn som er født etter ICSI, har økt risiko for alvorlige fysiske og psykiske problemer.

Sæd- og eggdonasjon

Enslige kvinner og par kan også få behandling med egg eller sæd fra andre enn partneren. Enslige kvinner kan ikke få assistert befruktning med eggdonasjon. Eggdonasjon ble tillatt i Norge fra 1. januar 2021.

For informasjon til egg- og sæddonorer, se egen artikkel.

Egguthenting

Egg hentes ut fra kvinnen for befruktning i laboratoriet ved IVF.

Tilbakesetting av befruktede egg

Befruktede egg kan innføres i kvinnen med kateter. Før tilbakesetting kan kvinnen behandles med medisiner, eller man kan bruke hennes egen menstruasjonssyklus.

Bruk av egg og sæd i assistert befruktning

Eggceller, sædceller og befruktede egg kan både fryses, lagres, transporteres og tines før de brukes til assistert befruktning.

Vil vi få barn?

Sjansene for å bli gravid avhenger av en rekke faktorer. Kvinnens alder er den viktigste enkeltfaktoren, fordi eggkvaliteten blir dårligere etter 35-årsalderen. Resultatene varierer også med behandlingstype og årsak til infertilitet. Noen klinikker har også bedre resultater enn andre.

Enkelte par med fruktbarhetsproblemer får barn etter en tid uten medisinske inngrep. 1 til 2 kvinner per hundre ufrivillig barnløse blir gravide per måned uten behandling.