Ereksjonsproblemer

Oppsummering

De fleste menn vil i løpet av livet oppleve ereksjonssvikt. Ereksjonsproblemer, også kalt erektil dysfunksjon, betyr manglende evne til å oppnå, eller opprettholde reisning av penis lenge nok til å kunne gjennomføre et samleie.

Noen menn kan ikke få ereksjon i det hele tatt, mens andre kan få ereksjon, men den varer ikke lenge nok, eller penis er ikke stiv nok til å ha tilfredsstillende sex. Hos noen kan problemet komme og gå.

Behov for helsehjelp

Menn som har problemer med ereksjonen, ber ofte ikke om hjelp, men det er minst to gode grunner til å oppsøke lege.

• For det første finnes det behandling som sannsynligvis kan hjelpe deg.
• For det andre kan ereksjonsproblemer være et forvarsel på alvorlige helseproblemer, som for eksempel karsykdom (åreforkalkning).

Kontakt derfor lege om du har problemer med ereksjonen.

Risikofaktorer og forebygging

Vanlige årsaker til ereksjonssvikt hos unge er nervøsitet og prestasjonsangst. Med alderen synker hormonproduksjonen av testosteron, og på et visst tidspunkt kan dette begynne å påvirke ereksjonen.

Ereksjonsproblemer kan også ha en fysisk årsak, som for eksempel en skade, en sykdom eller hormonforstyrrelser. Diabetes er et eksempel på en sykdom som kan gi ereksjonsproblemer. Andre eksempler kan være sykdommer som påvirker nervesystemet som for eksempel Alzeimer, Parkinson’s, hjerneslag eller multippel sklerose (MS).  

Andre forhold som kan forårsake ereksjonsproblemer er langvarig overdrevent alkoholinntak og røyking. Depresjon, stress eller manglende lyst kan også spille en rolle. Noen legemidler kan gi ereksjonsvansker som en bivirkning.

Behandling

De fleste kan få ereksjonen tilbake igjen ved behandling. Dersom ereksjonsproblemet er forårsaket av et annet helseproblem, er det viktig å finne årsaken slik at du får riktig behandling.

Er problemet dårlig blodstrøm til penis, kan livsstilsendringer være viktig for å forebygge hjerte-karsykdom. Eksempler på livsstilsendringer kan være bedre kosthold, vektnedgang eller mer trening.

Legemidler

Legemidlene sildenafil, tadalafil, avanafil og vardenafil har vist god effekt ved erektil dysfunksjon. De bidrar til å åpne blodårene i penis slik at blodet kan strømme lettere inn. Omtrent en fjerdedel av menn med ereksjonsproblemer bruker ett av disse legemidlene.

Tablettene skal tas mellom 1/2 til 1 time før du skal ha sex.

Legemidlene hjelper cirka syv av ti menn å få stivere penis og mer langvarige ereksjoner. En av fordelene ved disse legemidlene er at de kan hjelpe uavhengig av årsaken til ereksjonsproblemene. De vil sannsynligvis hjelpe enten du drar på årene, har hjerteproblemer, prostatakreft, diabetes eller ryggmargsskade.

Noen får bivirkninger, men de er vanligvis milde. Du kan få hodepine, halsbrann eller rødme. Bivirkningene er sjelden så ille at man slutter å ta disse legemidlene.

Legemidlene kan være farlig å ta for noen personer. Noen av årsakene kan være:

• bruk av legemidler som inneholder nitrater eller nitroglyserin (anginamedisin)
• dersom du har en alvorlig hjertesykdom eller har hatt et hjerteinfarkt de siste tre månedene
• dersom du har andre hjertesykdommer, inkludert ustabil angina
• dersom du har enten svært høyt eller svært lavt blodtrykk
• dersom du har hatt et slag de siste tre månedene
• dersom du tidligere har hatt priapisme. Tilstanden kjennetegnes av smertefulle ereksjoner som varer i flere timer.

I Norge trenger du resept for å få PDE5-hemmere, bortsett fra sildenafil.

Injeksjoner

Dersom du ikke kan bruke legemidlene nevnt ovenfor kan injeksjonsbehandling i penis være et alternativ. Legen vil forklare nøyaktig hvordan du skal injisere deg selv. Behandlingen er ikke egnet for alle.

Injeksjonsbehandling kan gi bivirkninger som smerter i penis, og selve injeksjonen i seg selv kan også være smertefull. Noen få menn kan oppleve å få arrvev rundt innstikkstedet.

Samtalebehandling

Ereksjonsproblemer trenger ikke alltid ha en fysisk årsak, men kan skyldes psykiske belastninger som stress, angst og bekymring. Mange kan da ha nytte av rådgivning i form av samtaleterapi eller rådgivning hos en sexolog. Det er fort gjort å komme inn i negativ spiral hvor ereksjonsproblemer og bekymringer rundt dette gjensidig påvirker hverandre negativt.

Det kan være vanskelig å få time hos psykolog med refusjon eller finne sexolog i det offentlige helsevesen. Norsk forening for klinisk sexologi godkjenner spesialister i klinisk sexologi. De tilbyr rådgivning for alle slags seksuelle problemer og forhold.

Andre behandlinger

Hvis du ikke kan bruke PDE5-hemmere eller injeksjoner, eller hvis behandlingene ikke har gitt ønsket effekt, kan du prøve små spesialpiller i urinrøret. Pillene setter du inn i penis med en innføringshylse. For noen kan dette være et foretrukkent alternativ til injeksjoner.

Noen prøver også vakuumpumper mot potensproblemer. Vakuumpumpe er et plastrør som er koblet til en pumpe. Du legger penis inne i røret og trykker det mot skrittet, så pumper du til det oppstår et undertrykk. Dette suger blod inn i penis, og gir deg en ereksjon. Du må sette på en elastisk ring rundt penisroten for å holde på ereksjonen mens du har sex. Du bør ikke ha penisringen på i mer enn en halvtime. Vakuumpumpen kan gi bivirkninger, som for eksempel blåmerker.

Testosterontilskudd vil være aktuelt hos de som har påvist mangel på testosteron. Testosteron tas daglig som en gel eller man kan få sprøytebehandling med lengre intervaller.

Hvis alle andre behandlinger har mislyktes, eller hvis du har hatt visse typer skader i lysken, kan kirurgi være en mulig løsning. Du vil da bli henvist til en spesialist i urologi. Kirurgi innebærer alltid en risiko, og kirurgen vil derfor informere deg om mulige komplikasjoner, som for eksempel infeksjon og muligheten for at du må ta en ny operasjon. Tilgjengeligheten på slike operasjoner i Norge har variert.

Prognose

​De fleste med ereksjonsproblemer opplever god effekt av behandlingen. Det er også verdt å huske at det er mange måter å ha og nyte sex på. Dersom du har en partner, er det viktig å være åpen om problemene slik at dere kan løse disse sammen.