Informasjon til egg- og sæddonorer

Det er behov for egg- og sæddonorer i Norge. Her får du informasjon om hva donasjon innebærer og hvordan du går fram for å bli vurdert som donor.

Mor og barn leker

Illustrasjon: Doug Olson Mostphotos

Introduksjon

Ved å donere egg eller sæd kan du hjelpe personer som ikke kan få barn på annen måte. Det kan være flere grunner til at noen ikke kan bruke egne egg- eller sædceller, for eksempel kreftbehandling, tidlig overgangsalder hos kvinner, eller fare for å overføre alvorlig arvelig sykdom til barnet.

Andre grunner kan være at det er en enslig kvinne eller et likekjønnet par med to kvinner som ønsker assistert befruktning.

Det er stor etterspørsel etter donert egg og sæd til assistert befruktning.

Ifølge bioteknologiloven har barn rett til å få vite om sitt genetiske opphav. Derfor kan kommende barn få informasjon om donors identitet når de fyller 15 år. Noen barn velger å kontakte donor.

I Norge kan en sæddonor gi opphav til barn i maksimalt seks familier. Man kan donere egg inntil 3 ganger.

Hvis du vurderer å bli donor, anbefales du å lese dette før du eventuelt kontakter en fertilitetsklinikk som er godkjent for å rekruttere donorer. Lenke til disse klinikkene finner du nederst på siden.

Hvem kan bli donor? 

For å bli godkjent som donor må du fortelle om deg selv. Du må også fortelle om din egen og din families fysiske og psykiske helse. Du vil også bli testet for enkelte smittsomme sykdommer for å sikre at de ikke overføres til mor eller barn. 

Krav til deg som ønsker å donere egg eller sæd: 

  • Eggdonorer må være mellom 25 og 35 år.
  • Sæddonorer skal være over 18 år, og bør være mellom 25 og 45 år.
  • Du må være registrert i Folkeregisteret og ha en permanent tilknytning til Norge.
  • Du bør ha god fysisk og psykisk helse. For eggdonorer skal det ikke være noe ved helsen som gjør at behandlingen medfører risiko.
  • Du kan ikke misbruke rusmidler.
  • Du må ikke ha kjente arvelige sykdommer i familien.

Ved klinikken der du donerer egg eller sæd blir det lagret opplysninger om deg. De som har tilgang til opplysningene har taushetsplikt. Du må også signere en samtykkeerklæring. Du kan trekke samtykket frem til eggene eller sæden er brukt til befruktning. Ubefruktede egg/ubenyttet sæd vil da bli destruert.

Klinikken har plikt til å tilby deg veiledning og hjelper deg å vurdere konsekvenser donasjonen kan få for deg og familien din i fremtiden.

Hvordan foregår eggdonasjon?

Prosessen med eggdonasjon tar som regel 2-3 uker. Donor får hormonbehandling som gjør at det kan hentes ut et antall egg, vanligvis inntil 10-12. Eggene blir hentet ut ved et lite medisinsk inngrep. Eggene doneres til en annen kvinne og befruktes med sæd fra kvinnens partner.

Du vil få informasjon og veiledning så du kan tenke gjennom alle sider av prosessen.

Før du godkjennes som donor vil klinikken kalle deg inn til en samtale for å sikre at du fullt og helt forstår hva en eggdonasjon vil innebære. Du skal også ha en samtale med helsepersonell med særlig kompetanse på psykososiale aspekter ved donasjon. Det vil bli tatt prøver for å utelukke overføring av eventuelle smittsomme sykdommer og gjort ultralydundersøkelse mv. for å vurdere egglageret ditt.

Eggdonasjon foregår på samme måte som de første delene av en IVF-behandling (prøverørsbehandling):

  1. Hormonbehandling skjer i form av daglige injeksjoner for å øke antallet egg som kan hentes ut.
  2. Du må møte til ultralyd én eller flere ganger for å følge med på utviklingen av eggene.
  3. Én eller to dager før egguttaket tar du en hormonsprøyte eller en nesespray som setter i gang eggløsningen.
  4. Når eggene skal hentes ut, får du smertestillende, bedøvelse og et lett beroligende middel. Egguttaket varer i omtrent en halv time. Du kan oppleve smerter eller ubehag underveis og etterpå. Du vil få smertestillende etter behov.

Mange opplever noe ubehag av hormonbehandlingen. Vanlige reaksjoner er humørforandringer, hetetokter, hodepine og oppblåst mage. Disse bivirkningene er forbigående og ufarlige.

Ved eggdonasjon gis en svakere hormonstimulering enn ved vanlig IVF-behandling. Allikevel kan noen reagere uventet kraftig på hormonstimuleringen og få overstimuleringssyndrom. Da kan det samles væske i magen som kan skape press mot lungene. I sjeldne alvorlige tilfeller kan dette kreve sykehusinnleggelse.

Det er ikke slik at du tømmer eget egglager om du er eggdonor. Eggdonasjon påvirker ikke din egen fertilitet.

Hvordan foregår sæddonasjon?

Før du godkjennes som donor vil klinikken kalle deg inn til en samtale for å sikre at du fullt og helt forstår hva sæddonasjon innebærer. Det anbefales også at klinikken tilbyr deg en samtale med helsepersonell med særlig kompetanse på psykososiale aspekter ved donasjon.

Du må også levere en sædprøve. Prøven viser om sæden er av tilfredsstillende kvalitet. Du blir også testet for enkelte smittsomme sykdommer for å unngå at disse overføres til mor eller barn.

Når du blir godkjent som donor, avtales tidspunkt for donasjon ved sædbanken. Hver donor forventes å møte opp 10-15 ganger for å donere sæd.

Kommende barn kan få informasjon om din identitet

Behandlende lege velger en passende donor til mottaker. Du er anonym overfor de som får behandling med dine egg eller din sæd, og de er anonyme overfor deg. Hvis det er mulig, skal klinikken bruke en donor med liknende øyefarge, hårfarge, høyde, vekt, hudfarge og samme etniske bakgrunn som foreldrene.

Ifølge bioteknologiloven har barn født etter bruk av donoregg eller donorsæd rett til å få vite donorens identitet når de fyller 15 år. Det er kun barn født etter behandling med dine egg eller din sæd som kan få vite din identitet, og bare hvis de selv ønsker det. Eventuelle barn har da mulighet til å kontakte deg. Det er opp til deg om du vil ha en relasjon til barna hvis de tar kontakt.

Du vil stå oppført i det nasjonale egg- og sæddonorregisteret i minst 100 år.

Du får ikke vite noe om utfallet av eventuelle behandlinger med donerte egg/sæd med mindre eventuelle barn tar kontakt.

Du vil ikke ha noen juridiske rettigheter eller plikter overfor barn som blir født. Du vil ikke kunne påvirke oppveksten deres, og donasjonen vil ikke medføre utgifter for deg i fremtiden.

Følelsesmessige reaksjoner

Donasjon av kjønnsceller er et stort valg, og er ikke for alle. Klinikken tilbyr deg veiledning for å forsikre seg om at du er sikker og trygg på valget du tar.

Fordi barn har rett til å få vite om sitt genetiske opphav, kan eventuelle barn få vite hvem du er og kontakte deg. For noen er dette en fin opplevelse, mens andre kan være mindre komfortable med det. Det er viktig at du forbereder deg på dette og tenker gjennom alle sider av det.

Du oppfordres til å være åpen overfor eventuell partner og eventuelle egne barn om donasjonen.

Klinikken vil gi deg tips og råd om hvordan du kan informere andre om valget du har gjort.

Kompensasjon

Kommersielt salg av kjønnsceller er forbudt, og donasjonen skal være altruistisk. Du får en kompensasjon for belastninger og tidsbruken behandlingen medfører, og du får dekket reiseutgifter. I tillegg dekkes medisiner for eggdonorer.

Kompensasjonen til donorer er skattefri og er satt som prosentandel av G (grunnbeløpet i Folketrygden):

  • Eggdonor kan få utbetalt 5 % av 1 G for hvert egguttak
  • Sæddonor kan få utbetalt 0,7 % av 1 G for hver enkeltdonasjon. Det doneres 10-15 ganger

Hvor kan jeg henvende meg for å bli donor?

Hvis du vurderer å donere egg eller sæd, kan du kontakte en fertilitetsklinikk som rekrutterer donorer. På Helsedirektoratets nettsider finner du en liste over godkjente klinikker.