Influensavaksine

Om influensa

Vanlig influensa gir brå sykdomsstart, feber, tørrhoste, slapphet og muskelsmerter i 3–10 dager. Influensa kan også føre til alvorlig lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer.

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. To typer av influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Influensavirusene utvikler nye varianter hele tiden. Dette gjør at immuniteten vi har mot tidligere varianter ikke beskytter like godt mot sykdom forårsaket av de nye variantene.

Les mer om influensa her.

Hvem bør ta influensavaksinen?

Risikogrupper inkludert i vaksinasjonsprogram

• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Alle fra fylte 65 år
• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine.
• Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder til 5 år
• Barn og voksne med:
  • kronisk lungesykdom med nedsatt lungefunksjon, og astma
  • kronisk hjerte-/karsykdom, med unntak av velregulert høyt blodtrykk
  • diabetes
  • kronisk alvorlig leversykdom
  • kronisk alvorlig nyresykdom
  • kronisk alvorlig nevrologisk sykdom, spesielt personer med nedsatt funksjonsnivå, lungekapasitet og/eller hostekraft, for eksempel ved multippel sklerose, cerebral parese, Parkinsons sykdom eller ALS
  • nedsatt immunforsvar grunnet sykdom og/eller immundempende behandling, ved for eksempel organtransplantasjon, kreft, autoimmune sykdommer 
  • fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere 
  • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege, som personer med medfødte kromosomavvik (for eksempel Downs syndrom) og genetiske syndromer.

Grupper utenfor vaksinasjonsprogram som er anbefalt vaksine

I tillegg anbefales influensavaksine til følgende grupper, primært for å beskytte andre (indirekte beskyttelse): 

• helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie.
• personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte.
• svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.
• saneringspersonale og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl

Hvorfor bør du ta influensavaksinen?

De fleste barn og voksne tåler influensasykdom, men mange kan bli alvorlig syke. Influensa kan blant annet føre til lungebetennelse, hjerneslag og forverring av mange kroniske sykdommer. Over 5000 sykehusinnleggelser i året skyldes alvorlige komplikasjoner av influensa. Årlig dør i gjennomsnitt 900 personer på grunn av influensa.

Eldre personer og personer med kroniske sykdommer

Eldre og personer med kroniske sykdommer eller tilstander er mer utsatt for alvorlig sykdom ved influensa. Noen får også varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom. Influensa kan blant annet føre til alvorlig lungebetennelse og forverring av mange kroniske sykdommer. For noen blir sykehusinnleggelse nødvendig.

Personer med hjerte-/karlidelser er mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død i influensasesongen, enn ellers i året.

Gravide

Gravide har høyere risiko for alvorlig sykdom på grunn av influensa enn andre. Risikoen øker jo lenger ut i svangerskapet du kommer, og ved noen kroniske sykdommer.

Influensasykdom kan blant annet føre til alvorlig lungebetennelse. Hvis du blir alvorlig syk, utgjør dette også en fare for fosteret. Influensa gir noe økt risiko for dødfødsel og for spedbarn kan sykdommen være alvorlig.

Influensavaksine beskytter deg under svangerskapet og barnet ditt den første tiden etter fødselen. Gravide kan vaksineres når som helst i svangerskapet, men vil ha best nytte av vaksinen i 2. og 3. trimester. Hvis du har annen kronisk sykdom bør du vaksineres i 1. trimester. Anbefalingen for gravide gjelder for influensasesongen (høst og vinter).  

Barn

Omtrent 10 prosent av barn i Norge bør ta influensavaksine fordi de har sykdom som øker risikoen for alvorlig forløp av influensa. Influensa kan blant annet gi alvorlig lungebetennelse og føre til forverring av underliggende sykdommer.

Hvert år legges omtrent 500 barn inn på sykehus med influensa. Barn i risikogrupper legges inn på sykehus med alvorlig influensa fire ganger oftere enn friske barn.  

Hvor kan jeg ta influensavaksinen?

Kommunen din har ansvar for å tilby influensavaksine til personer i risikogruppene for alvorlig influensa. Du finner informasjon om hvor du kan ta vaksinen på din kommunes nettside. 

Fastlegen din vil også kunne tilby vaksine eller gi informasjon om hvor du kan få den. Det er også mulig å få influensavaksine på apotek, og noen får tilbud på sin arbeidsplass.

Influensavaksinen er tilgjengelig fra begynnelsen av oktober.

Hva må jeg vite når jeg skal vaksinere meg?

Vaksinen gis på to måter, som sprøyte eller nesespray. Voksne får vaksinen som sprøyte i armen, og det er én dose. Barn i alderen 2–17 år kan få tilbud om nesespray eller sprøyte. Barn under 9 år som ikke har fått influensavaksine tidligere, får to doser. Etter barnet er 9 år trengs bare én dose.

Du kan ta andre vaksiner samtidig, for eksempel koronavaksine og pneumokokkvaksine.

Det tar 10–14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt. For å få best mulig beskyttelse bør du ta vaksine i perioden oktober til desember. Om du ikke har gjort det, vil du likevel ha nytte av å ta influensavaksinen hele vintersesongen.

Du bør ta vaksine selv om du har gjennomgått influensasykdom nylig. Hvis du er syk og har feber over 38 grader, bør du vente med å ta vaksinen til du er feberfri.

Hvor ofte bør jeg ta influensavaksinen?

Hvis du anbefales influensavaksine, bør du ta den hvert år. Dette er uavhengig av om du har vært influensasyk eller har tatt vaksine tidligere år. Influensaviruset endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses endringene hver sesong. Effekten av vaksinen blir dårligere over tid, derfor vil vaksinasjon med en oppdatert vaksine gi best mulig beskyttelse.

Hvor mye koster influensavaksinen?

Hvor mye influensavaksinen koster kommer an på om du er omfattet av voksenvaksinasjonsprogrammet eller ikke, hva du jobber med og hvilken kommune du bor i.

Influensavaksinene til risikogrupper koster 101 kroner per dose i sesongen 2025/26. Det er samme pris for alle typer vaksiner i vaksinasjonsprogrammet. I tillegg til vaksineprisen må du betale for å sette vaksinen. Mange kommuner vil her bruke veiledende priser fra Helsedirektoratet. Denne sesongen er veiledende pris satt til 200 kroner, det vil si sammenlagt 301 kroner for vaksine og vaksinering. Prisen for influensavaksinering er den samme uansett om du samtidig får andre vaksiner gjennom voksenvaksinasjonsprogrammet. Snakk med fastlegen eller sjekk nettsidene til kommunen for å forhøre deg om pris.

For husstandskontakter til immunsupprimerte koster selve vaksinen 101 kroner per dose gjennom kommunens tilbud. Det er opp til kommunen å bestemme hvilken pris de tar for å sette vaksinen.

For de fleste av dem som ikke får vaksine gjennom voksenvaksinasjonsprogrammet koster selve vaksinen ca. 200 kroner. I tillegg tar vaksinasjonsstedet en sum for arbeidet de gjør, prisen varierer fra sted til sted.

Yrkesgrupper som anbefales vaksine skal få kostnader knyttet til vaksinasjon dekket av arbeidsgiver.

Hvis du har rett på vaksine gjennom vaksinasjonsprogrammet, er husstandskontakt til immunsupprimert eller skal få den dekket av arbeidsgiver, er det viktig at du får satt vaksinen gjennom kommunens tilbud, ellers kan du måtte betale mer.

Effekt av influensavaksinen

Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, og er i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at omtrent 6 av 10 av de vaksinerte blir beskyttet mot influensasykdom. Dette gjelder også gravide.

Effekten avhenger av egenskaper ved virusene, vaksinen og de som tar vaksine. For eksempel har personer med nedsatt immunforsvar og i den eldste aldersgruppen ofte noe lavere effekt. Noen får influensa til tross for at de har tatt vaksine, men vaksinen reduserer likevel risikoen for alvorlig sykdom som følge av smitte.

Influensavaksinen beskytter ikke mot andre virus og bakterier som også kan gi influensalignende symptomer, som for eksempel koronavirus.

Bivirkninger av influensavaksinen

Influensavaksinene som gis i sprøyteform kan gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, samt feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger er sjeldne. Vaksinene som gis i sprøyteform inneholder bare deler av ikke-levende influensavirus og kan derfor ikke gi influensasykdom.

Nesesprayvaksinen kan gi tett eller rennende nese, og i noen tilfeller hodepine, lett sykdomsfølelse, feber eller muskelsmerter. Denne vaksinen inneholder svekkede virus som ikke kan spre seg i kroppen, dermed kan den ikke gi influensasykdom.

Symptomer som oppstår etter vaksinasjon behøver ikke være en reaksjon på vaksinen, men kan være tegn på sykdom som bør behandles. Kontakt derfor lege hvis du er bekymret.