Alkohol og helse

Å drikke alkohol, selv i små mengder, øker risikoen for en rekke helseskader, blant annet kreft og hjerte- og karsykdommer.

Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Graden av helserisiko øker både med hvor høy promille du har og hvor ofte du drikker, men det er store forskjeller fra person til person.

Alkohol og akutte helseskader

Drikker du slik at du blir beruset, øker risikoen for skader og ulykker. Svært høy promille kan være farlig i seg selv fordi pustesenteret i hjernen kan hemmes. Dette kan være dødelig. I tillegg er sjansen for at du skader deg selv eller noen andre mye større dersom du er svært påvirket.

En overvekt av voldstilfellene i Norge er alkoholrelatert. Mange anmeldte voldtekter er også festrelatert. Dørvakter og bartendere er pliktet til å nekte deg inngang og servering dersom du vurderes som åpenbart påvirket – nettopp for å forebygge at vold og skader skjer på steder der folk drikker.

Langsiktige helsekonsekvenser

Selv ved å drikke små mengder alkohol daglig, øker risikoen for flere helseskader og sykdommer. Dette gjelder blant annet flere kreftformer, høyt blodtrykk, hjerneslag og leversykdom.

Høyt forbruk av alkohol over tid øker risikoen for sykdommer i hjernen og i nervesystemet, høyt blodtrykk, hjerneslag, flere former for kreft, samt leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen og hjertearytmier.

Risikoen for å dø tidlig tredobles ved å drikke minst fem øl, en hel flaske vin eller 1/4 flaske brennevin flere ganger i uka.

Hvor mye du må drikke for å ta skade av det, varierer fra person til person. Du reduserer sjansen for å utvikle sykdom dersom du drikker med måte eller lar være å drikke.

Avhengig av alkohol

Etter lengre tids drikking kan du bli mer tolerant, og må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Toleranseutviklingen og de akutte abstinensplagene vil forsvinne dersom du er avholdende noen uker.  Slike abstinensplager kan være 

  • sug etter alkohol
  • manglende evne til å føle glede
  • søvnforstyrrelser
  • angst
  • forvirring
  • kvalme og oppkast, eller 
  • hodepine

Ved svært langvarig bruk kan du begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.

Bruk av alkohol over tid øker risikoen for utvikling av alkoholavhengighet. Alkoholavhengighet, tidligere kalt alkoholisme, utvikles fordi gjentatt drikking kan gi en langvarig funksjonsforstyrrelse i hjernen, som igjen øker behovet for å drikke.

Avhengighet er ofte forbundet med kontrolltap, manglende evne til å slutte selv om du vet at det er skadelig, og sosiale og familiære problemer.

Alle kan utvikle avhengighet, men risikoen for å bli avhengig varierer stort fra person til person. Det finnes ingen sikker nedre grense for hvor mye og hvor ofte du må drikke for å utvikle avhengighet, spesielt dersom du er disponert for dette.

Test alkoholvanene dine

Er du bekymret for alkoholvanene dine? Test ditt alkoholforbruk med Drikkestatus.

Drikkestatus er et verktøy som bygger på det internasjonalt anerkjente verktøyet AUDIT C.

Sjekk om du drikker for mye alkohol (Av-og-til)

Blå Kors

Blå Kors forener frivillig innsats på rusfeltet med profesjonelt behandlingsarbeid

Oslo Universitetssykehus, Virkninger av alkohol på sentralnervesystemet og kroppen forøvrig. [Internett]. Oslo: Oslo Universitetssykehus, avdeling for rettsmedisinske fag; 2017 [hentet  2019-07-04]. Tilgjengelig fra: https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/rettsmedisinske-fag/alkohol-og-rusmidler/virkninger-av-alkohol-pa-sentralnervesystemet-og-kroppen-forovrig 

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Sist oppdatert tirsdag 5. april 2022