Bruk av medisiner til barn

Når bruker barn medisiner?

Mange barn får behandling med medisiner i løpet av barneårene, særlig de første leveårene. For de fleste er bruken kortvarig. En vanlig årsak til sykdom blant barn er infeksjon som kan gi feber og andre plager. Syke barn kan trenge lindring av vanlige plager ved infeksjoner og trenger noen ganger antibiotika mot bakterieinfeksjoner.   

Noen barn får kroniske og alvorlige sykdommer som kan kreve langvarig behandling med livsviktige medisiner. Legen bør gi god informasjon om nytte og risiko ved behandlingen.

Vaksiner er også legemidler, og gis til friske personer for å forebygge plagsomme og farlige infeksjonssykdommer. Alle barn i Norge får tilbud om vaksiner gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.  

Riktig bruk av medisiner

De fleste hverdagsplager går over av seg selv. Plager som hodepine og smerter kan ofte også unngås med nok søvn og hvile, samt regelmessige måltider og fysisk aktivitet. Unngå å bruke medisiner hvis det ikke er nødvendig.

Medisiner må brukes på en ansvarlig måte. Følg bruksanvisningen for medisinen nøye og gi beskjed til helsepersonell ved bivirkninger eller mangelfull effekt.

Feil bruk av medisiner kan være skadelig. Overforbruk av ibuprofen kan eksempelvis føre til magesår, og overforbruk av paracetamol kan føre til kronisk hodepine. Inntak av større mengder paracetamol kan i verste fall gi alvorlig, livstruende leverskade.

Det er viktig at voksne bidrar til å gi barn og ungdom fornuftige holdninger til medisinbruk, slik at de kan ta kloke valg for sin egen bruk av medisiner. Etter fylte 12 år, har ungdom rett til å sperre reseptene sine for innsyn fra foreldrene. Dette kan legen og ungdommen avtale. Etter fylte 16 år har ikke foreldre lenger innsyn i egne barns resepter

Les mer om hvordan foreldre kan se sine barns resepter.  

Reseptfrie medisiner til barn er hovedsakelig smertestillende, febernedsettende, hostesaft og nesespray. Medisiner mot allergi og forstoppelse kan også kjøpes uten resept. Det er viktig å lese pakningsvedlegget, og følge anbefalt dosering nøye.

Medisiner mot smerter og feber

Gråt, feber, uro og søvnløshet kan gi mistanke om smerter hos barn. Det er viktig å forsøke å finne bakgrunnen for barnets ubehag før du gir barnet smertestillende behandling.

Feber er en del av kroppens forsvar mot infeksjoner og trenger ofte ingen behandling i seg selv. Du bør søke råd hos lege hvis barnet har en akutt, usikker tilstand og nedsatt allmenntilstand. Terskelen bør være lav for å ta kontakt med lege hvis barn under 3 måneder har feber og nedsatt allmenntilstand. 

Paracetamol (for eksempel Paracet) er førstevalget for å dempe feber og smerte. Medisiner som inneholder ibuprofen (for eksempel Ibux) kan også vurderes ved manglende effekt av paracetamol, men skal ikke gis hvis barnet har vannkopper. Ibuprofen bør heller ikke gis til barn under 3 måneder, med mindre det er avtalt med lege.

Hostesaft og slimløsende medisiner

Hostesaft og slimløsende medisiner bør du være tilbakeholden med å bruke til barn. Hostesaft som inneholder etylmorfin (for eksempel Cosylan og Solvipect) gis bare på resept, og skal ikke brukes til barn under 12 år.

Nesespray

Langvarig bruk av nesespray som ikke bare inneholder saltvann kan føre til vedvarende nesetetthet. Slik nesespray bør derfor ikke brukes sammenhengende i mer enn 5 dager for barn under 12 år, eller mer enn 10 dager for eldre barn.

Naturmidler

Naturmidler er som regel ikke testet med tanke på bruk hos barn. Rådfør deg med lege eller apotek hvis du ønsker å gi slike produkter til barnet ditt. Spør også om råd før du gir kosttilskudd til barn. 

Hvordan gi medisiner til barn?

Mange foreldre opplever at det er vanskelig å få barnet til å ta medisinen. Det kan skyldes at medisinen smaker vondt, at barnet er slapt eller engstelig. 

De fleste små barn klarer ikke å svelge tabletter. Noen medisiner finnes i andre former som er lettere å bruke for barn, for eksempel:

• Mikstur
• Dråper
• Smeltetabletter
• Stikkpiller
• Brusetabletter

Det er viktig å gi barnet nøyaktig den mengden legen har oppgitt. For medisiner uten resept bør pakningsvedlegget leses nøye. Mengden medisin avhenger ofte av vekt og alder på barnet. Miksturer og dråper gjør det enklere å tilpasse dosen til barnets vekt og alder. Gi flytende medisin med målesprøyte eller måleskje fra apoteket. Teskje eller spiseskje fra kjøkkenskuffen er ikke nøyaktig nok. 

Mange medisiner finnes bare som tabletter eller kapsler. Siden tabletter og kapsler ikke alltid er egnet til barn, kan det være vanskelig å få gitt barnet riktig dose av medisinen. Noen tabletter kan deles, knuses eller løses opp i vann. Rådfør deg med apoteket for å få informasjon om medisinen kan gis på denne måten.

Forgiftninger og bivirkninger

Forgiftninger

Oppbevar medisiner slik at barn ikke får tak i dem, gjerne i et låst medisinskap. Det hender at barn får i seg medisiner ved et uhell eller at de får i seg mer enn anbefalt dose. Da kan Giftinformasjonen kontaktes på telefon 22 59 13 00 (døgnåpen). Ved alvorlige symptomer på forgiftning, kontakt legevakt eller ring 113. For informasjon om forgiftninger, se Giftinformasjonen sine nettsider .

Meld bivirkninger

De fleste medisiner kan gi bivirkninger. Det er viktig å melde bivirkninger, også bare ved mistanke.

Godkjenning  av medisiner til barn 

Medisiner som selges i norske apotek, må i utgangspunktet ha markedsføringstillatelse i Norge og være godkjent av Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

At en medisin ikke selges i Norge kan skyldes at legemiddelfirmaet ikke ønsker å få den godkjent eller selge den i Norge. Det trenger ikke ha sammenheng med hvor god eller dårlig myndighetene mener medisinen er. Du kan lese mer om medisiner som ikke er godkjent i Norge på nettsidene til DMP.

Til nå har de fleste medisiner blitt utviklet gjennom forskning på dyr og voksne personer. Resultater fra forskning på voksne gir ikke nødvendigvis nok informasjon om hvordan medisiner virker hos barn. Derfor er det ikke alltid at medisiner som er godkjent til voksne også er godkjent til bruk hos barn. I mange tilfeller kan det likevel være trygt og nyttig å bruke disse medisinene for barn. Slik bruk bør i så fall diskuteres med lege.  

Dosering eller bruk utenfor det som er godkjent

Såkalt «off label»-bruk av medisiner til barn er vanlig, særlig på sykehus. Det betyr at medisinen brukes på en annen måte enn den er godkjent for, for eksempel ved at medisinen brukes for en annen sykdom, til en annen aldersgruppe eller med annen dose. Legen har et spesielt ansvar for at det er trygt for barnet å bruke medisinen på denne måten. 

Medisiner som ikke er godkjent i Norge

Noen barn trenger behandling med medisiner som ikke er godkjente i Norge. Da må legen søke om godkjenningsfritak, slik at barnet kan få nødvendig behandling. Pakningsvedlegget vil da være på et annet språk enn norsk.

Mer forskning på medisiner til barn

For å sikre at barn får tilgang til nødvendige medisiner, skal legemiddelprodusentene ifølge det europeiske lovverket også undersøke hvordan medisinene virker på barn. Det forskes mer på legemidler til barn i dag enn tidligere (legemidlertilbarn.no).

Les mer om barn og medisiner

Hvis du lurer på noe om medisiner til barn, bør du oppsøke fastlegen, apoteket eller helsestasjonen. Du bør holde deg til nettsider som er kvalitetssikret av helsepersonell. På den måten kan du unngå feilinformasjon, misforståelser og unødvendige bekymringer.