PEP (post eksponeringsprofylakse) mot hiv

PEP er en kur med hiv behandling som tas i 4 uker. Kuren tas for å minske risiko for hivsmitte hvis du nylig (innen de siste 72 timer) har vært i høy risiko for smitte.

Hva er PEP?

PEP er «øyeblikkelig hjelp». En forebyggende hivbehandling som tas etter en episode med høy risiko for hivsmitte. Kuren tas av hivnegative personer som mistenker at de har vært utsatt for hivsmitte. 

Hiv kan smitte via blod eller seksuelt. Dersom du kan ha behov for PEP ta kontakt med legevakt eller akuttmottak snarest. Behandlingen virker best om den blir påbegynt så raskt som mulig, helst innen fire timer etter eksponering, og ikke senere enn 72 timer. 

PEP kan være aktuelt for deg som har 

  • hatt ubeskyttet anal eller vaginal sex med noen du mistenker har ubehandlet hiv 
  • delt brukerutstyr med intravenøs rusbruker med kjent hiv 
  • fått stikkskade med skarp gjenstand som har vært brukt på person med kjent eller høy risiko for hiv 
  • hatt kontakt mellom blod, og slimhinne/ikke-intakt hud, i over 15 minutter med person med kjent hiv

Behandling 

Behandlingen er vanligvis tre ulike hivmedisiner. Alle tablettene tas til samme tid hver dag i fire uker. Det er viktig at du fullfører hele kuren for at den skal ha optimalt effekt. Første dose deles vanligvis ut av legen, og så får du resept på resten av kuren. Husk å ta med legitimasjon for å hente ut medisinene på apoteket. Behandlingen er gratis. 

Få opplever bivirkninger med PEP. Hvis du får utslett eller influensalignende sykdom mens du tar PEP, eller i tiden etter at kuren er fullført, er det viktig at du kontakter lege så raskt som mulig. Utslett eller influensalignende symptomer mens du tar medisinene kan skyldes en reaksjon mot medikamentene. Men slike symptomer kan også oppstå ved syfilis eller en hivinfeksjon. 

Risikofaktorer

Sannsynligheten for å bli smittet seksuelt med hiv avhenger av flere faktorer: 

  • Risikoen er høyere i gruppen menn som har sex med menn (msm), fordi det er høyere forekomst av hiv i denne gruppen i Norge. 
  • Smitterisiko er avhengig av hvilken type seksuell kontakt du har hatt. For eksempel gir det å bli penetrert ved analsex (være «passiv), høyere smitterisiko enn å penetrere ved analsex (være «aktiv») eller å ha vaginal sex. Risiko ved oral-sex er svært lav. 
  • Andre seksuelt overførbare infeksjoner, rifter, sår og ejakulasjon øker risikoen. 
  • Risikoen for overføring av viruset er avhengig av mengden virus hos smittekontakten. 
    • Personer som lever med hiv som ikke har målbart virus i blodet fordi de bruker hivmedisiner (velbehandlet hiv) er i praksis ikke seksuelt smittsomme. Det er derfor ikke nødvendig med PEP etter sex med velbehandlet person med hiv. Dette gjelder ikke ved blodsmitte. 
    • Personer som ikke har startet (eller nylig startet) med medisiner for sin hivinfeksjon, kan være svært smittsomme. 

Helsepersonell vil hjelpe deg med å vurdere risikoen du har vært i, og om du vil ha behov for PEP. 

Dersom smittekontakten ikke har hiv, kan du ikke bli smittet.  

Oppfølging

PEP reduserer betydelig risikoen for å bli smittet, men beskytter ikke 100%. PEP har dårligere effekt hvis du ikke tar tablettene slik du har fått beskjed om. Du vil bli fulgt opp med kontroller og prøver etter at du starter med PEP. Siste hivtest blir tatt 12 uker etter at du startet kuren.

Du får tilbud om vaksinasjon mot hepatitt B, med mindre du allerede er immun. Du får også rådgivning om hepatitt C og testing for andre seksuelt overførbare infeksjoner som syfilis, klamydia og gonoré, hvis du har risiko for seksuell smitte. 

Selv om PEP er veldig nyttig i nødsituasjoner, er bruk av kondom og eventuelt PrEP (preeksponeringsprofylakse) en bedre måte å beskytte seg mot hiv på. Dersom du har hatt behov for PEP flere ganger siste året på grunn av sex, kan PrEP være aktuelt for deg.

PrEP (preeksponeringsprofylakse) mot hiv

Noen kan ha behov for en alternativ måte å beskytte seg mot hiv på. PrEP er en effektiv hiv-forebyggende behandling for personer som har høy risiko for hiv-smitte.

Pubmed. UK Guideline for the use of HIV Post-Exposure Prophylaxis Following Sexual Exposure (PEPSE) 2015 [Internett]. Staffordshire: Clinical Effectiveness Group (British Association of Sexual Health and HIV); 2015 . Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27095790/ 

Elliott T, Sanders EJ, Doherty M, Ndung'u T, Cohen M, Patel P, Cairns G, et al. Challenges of HIV diagnosis and management in the context of pre-exposure prophylaxis (PrEP), post-exposure prophylaxis (PEP), test and start and acute HIV infection: a scoping review. J Int AIDS Soc. [Elektronisk artikkel]. 2019 Dec;22(12):e25419. doi: 10.1002/jia2.25419. PMID: 31850686; PMCID: PMC6918508. [hentet 2021-03-02]. Tilgjengelig fra:https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31850686

Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv. Norsk forening for infeksjonsmedisin [Internett]. Den norske legeforening, Oslo, 2020 [hentet 2021-03-02]. Tilgjengelig fra: https://www.hivfag.no

Content provided by Oslo University Hospital

Oslo University Hospital. PEP (post eksponeringsprofylakse) mot hiv. [Internet]. Oslo: The Norwegian Directorate of Health; updated Wednesday, June 5, 2024 [retrieved Monday, October 14, 2024]. Available from: https://www.helsenorge.no/en/sykdom/hiv-aids/pep/

Last updated Wednesday, June 5, 2024