Åreknuter

Årsaker til åreknuter

Åreknuter oppstår når klaffene i blodårene (venene) ikke fungerer som de skal. Da strømmer ikke blodet effektivt tilbake til hjertet.  Blodet kan hope seg opp i venene, og dette gjør at de blir utvidet.  

Tilstanden er ofte arvelig, og risikoen øker med alder, graviditet og overvekt.

Symptomer på åreknuter

Åreknutene kan gi blå eller lilla, klumpete og utstående årer, ofte på leggen eller låret. 

Mange har få eller ingen plager. Åreknuter kan likevel gi symptomer som: 

• tunge eller trette bein, særlig mot slutten av dagen  
• verk eller ubehag i beina 
• hevelse i ankler og legger  
• kløe eller hudirritasjon over årene  
• hudforandringer som misfarging eller eksem 

Hvis du står eller sitter lenge, kan plagene bli verre.  

Hos noen kan huden etter hvert bli misfarget (brunlig), få eksem eller bli tykkere.

Selvhjelp ved åreknuter

Åreknuter er en ufarlig og uskyldig tilstand som oftest ikke krever noen form for behandling.  

Hvis du har plager, kan du redusere plager ved å: 

• Være i regelmessig bevegelse, for eksempel gå turer eller trene. 
• Bruke støttestrømper (kompresjonsstrømper) for å hindre hevelse i bena. 
• Sette deg med bena høyt. 
• Unngå å sitte eller stå stille lenge av gangen. 
• Unngå trange klær som strammer i lysken eller rundt lårene. 
• Overvekt og røyking kan forverre åreknutene.

Undersøkelse og behandling av åreknuter

Diagnosen stilles ved påvisning av slyngende og struttende vener på beina. I noen tilfeller kan det gjøres ultralyd.  

Legen vurderer behov for behandling ut fra symptomer og funn. 

Behandlingen kan være: 

• Kompresjonsstrømper  
• Varmebehandling (laser eller radiobølgbehandling)  
• Skleroterapi (injeksjonsbehandling)  
• Operasjon  

Valg av behandling avhenger av hvilke plager du har. Hvis åreknutene hovedsakelig gir kosmetiske plager, får du vanligvis ikke offentlig finansiert behandling.

Prognose

Åreknuter kan bli større med tiden og plagene kan øke, men tilstanden forblir oftest ufarlig.