Dyp venetrombose

Dyp venetrombose (DVT) er blodpropp i en av kroppens dype vener. Dersom deler av proppen løsner og føres med blodstrømmen til lungene, kan det være livstruende. Legemidler kan forebygge dette og forhindre nye blodpropper.

Hva er dyp venetrombose?

Dyp venetrombose (DVT) kalles også dyp venøs trombose. Venene er de blodårene som fører blodet fra ulike deler av kroppen tilbake til hjertet. Dype vener finnes lenger inn i kroppen enn overfladiske vener, som finnes rett under huden. Dyp venetrombose er når det dannes en blodpropp i en dyp vene.

Denne tilstanden oppstår oftest i leggene, men blodproppen kan også sitte over kneet. Blodpropper som er over kneet er de mest alvorlige fordi de har lettere for å løsne.

I mange tilfeller er årsakene til trombosen ukjent. En rekke faktorer øker risikoen. Medfødte og arvelige egenskaper i blodet kan gjøre at det levrer seg lettere. Trombose kan også være en bivirkning av medisiner, spesielt p-piller og hormonerstatning (hormonsubstitusjonsbehandling).

Sykdommer som gir betennelse i kroppen, øker også risiko for trombose. Det samme gjør traumer, altså større skader på kroppen, barnefødsler og større operasjoner. Lammelser og det å være immobil over lengre tid, som ved svært lange flyreiser eller under sykeleie, øker også risikoen.

Symptomer

DVT kan gi hevelse og smerter i leggen eller låret. Beinet kan bli rødt og varmt, men mange har lite symptomer. Det er sjelden med DVT på begge sider samtidig, men det forekommer. Noen merker ingen symptomer.

Når en blodpropp løsner og setter seg fast i lungene, kan det være livstruende. Dette kalles lungeemboli. Det gir tung pust, hurtig puls og/eller brystsmerter og i alvorlige tilfeller hoster du opp blod og blir i svært dårlig form. Lungeemboli oppstår oftest ved DVT over kneet.

Det er viktig å gå til legen ved mistanke om blodpropp. Utredning kan omfatte blodprøver, ultralyd og røntgen, og CT (computertomografi) av lungene hvis legene mistenker lungeemboli. Får du påvist DVT og det er mistanke om en bakenforliggende tilstand, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser.

Blodfortynnende legemidler, koagulasjonshemmere, kan løse opp blodproppen og forhindre ny blodproppdannelse. Legen kan også gi råd om å bruke spesialstrømper som kalles kompresjonsstrømper for å avhjelpe hevelse og smerter.

Legemiddelbehandling for dyp venetrombose (DVT)

DVT behandles med blodfortynnende medikamenter (koagulasjonshemmere). De kan løse opp blodproppen og forhindre ny blodproppdannelse. Behandlingen gis fra 3 måneder til ubestemt tid, avhengig av årsaken og utbredelsen.

Noen blodfortynnende medikamenter må du få på sykehus, enten i form av injeksjoner eller som intravenøs behandling. Ofte kan det være nok med en behandling på sykehus, hvor du får opplæring i hvordan du kan gjøre det hjemme. Noen trenger imidlertid hjelp av en hjemmesykepleier etter utskrivelse.

Etter en førstegangs DVT anbefaler leger oftest bruk blodfortynnende fra seks uker til ett år for å forebygge en ny blodpropp. Ved ny blodpropp tyder dette på høy risiko for blodproppdannelse, og blodfortynnende behandling anbefales da over lengre tid.

En risiko med blodfortynnende behandling er blødninger. Ved blødning, kan et annet legemiddel forsøkes. Ved behandling med warfarin må det tas regelmessige blodprøver for å vite hvilken dose som er riktig å ta. Virkningen av warfarin påvirkes av andre medisiner, alkoholforbruk, kosthold og andre medisinske tilstander. Det anbefales å snakke med legen om dette.

Gravide kan ikke bruke warfarin. Ved DVT under graviditeten, er det aktuelt med henvisning til en spesialist.

Elastiske kompresjonsstrømper

Noen får hevelser, sår i huden eller posttrombotisk syndrom etter å ha hatt DVT. Ved posttrombotisk syndrom får man konstant hevelse i leggen fordi veneklaffene inne i venen har blitt ødelagte. Da får man konstant økt trykk i venen i leggen, som igjen fører til konstant hevelse i leggen. Elastiske støttestrømper kan forebygge disse problemene. Ved bruk av kompresjonsstrømper viser studier at andelen som får slike problemer halveres fra 4 av 10 til 2 av 10.

Det kan være aktuelt å bruke kompresjonsstrømper i flere år etter en DVT. De kjøpes på apoteket eller hos bandagist. Det er viktig å få riktig størrelse.

Trening

Turgåing er anbefalt trening for personer med DVT. Treningsformen reduserer DVT-symptomer og problemer forårsaket av posttrombotisk syndrom.

DVT og lange flyreiser

Det finnes noe forskning på hva som forebygger dyp venetrombose under lange reiser. Her er noen råd som vanligvis gis dersom du har økt risiko for dyp venetrombose:

  • Bruk kompresjonsstrømper under lange flyturer. De bidrar til å at blodet flyter jevnt gjennom venene i bena. Spør apoteket/bandasjist om råd når du kjøper kompresjonsstrømper, slik at du få riktig størrelse.
  • Ikke drikk alkohol, men sørg for rikelig drikke med vann eller annen alkoholfri drikke.
  • Noen blir anbefalt å ta reseptbelagte legemidler for å redusere risikoen for blodpropp.

Uavhengig om du er i risikogruppen eller ikke, finnes det øvelser som trolig kan virke forebyggende:

  • Prøv å bevege bena mens du sitter. Bøy og strekk både føtter og tær, hver halve time. En annen øvelse er å lage sirkler med hver fot i sving.
  • Trykk tåballene hardt ned mot gulvet eller en fotstøtte for å øke blodgjennomstrømningen i bena.
  • Unngå å sitte i lengre perioder om gangen. Ta en gåtur hver halv- eller hel time. Reiser du med buss eller bil, legg inn pauser hvor du kan få beveget beina.

Ikke ta sovetabletter. Tablettene kan gjøre at du faller i dyp søvn og du ikke får gjort øvelsene.

Prognosen er delvis avhengig av hvor blodproppen sitter. Blodpropper som sitter over kneet er farligere enn de som sitter under. Oppfølging hos lege uken etter diagnosen er viktig for å sjekke om blodproppen har spredt seg over knenivå.

Uten behandling får 1 av 10 lungeemboli som følge av DVT. Lungeembolier, dvs. blodpropper som løsner og føres til lungene, kan være dødelige. Behandling kan imidlertid forebygge dette.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

23 12 00 50

Monday-Friday from 10:00 to 14:00

Tjeneste for deg som trenger råd og informasjon om hjertesykdommer.

LHL

Medlemsorganisasjonen LHL jobber for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag, afasi, og deres pårørende.

Akutt medisinsk hjelp

113

Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113.

Dyp venetrombose og lange reiser. Helsebiblioteket.no, 2023.
Deep vein thrombosis (PDF). Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2021.

Content provided by Helsebiblioteket/BMJ

Helsebiblioteket/BMJ . Dyp venetrombose. [Internet]. Oslo: The Norwegian Directorate of Health; updated Friday, August 11, 2023 [retrieved Monday, February 26, 2024]. Available from: https://www.helsenorge.no/en/sykdom/hjerte-og-kar/dyp-venetrombose/

Last updated Friday, August 11, 2023