Flekkvis hårtap (alopecia areata)

Hva er alopecia areata?

Alopecia areata er en hudsykdom, og betyr flekkvis hårtap. Sykdommen gjør at du hovedsakelig mister hår på hodet, men den kan også ramme resten av kroppen. Noen mister alt hår på hodet (alopecia totalis) eller alt håret på kroppen (alopecia universalis). 

Alopecia areata er ikke uvanlig, og en del mennesker opplever flekkvis hårtap i løpet av livet.

Symptomer på alopecia areata

Det er vanlig at flekkene med hårtap utvikler seg over noen uker.  

Vanlige symptomer ved flekkvis hårtap er: 

• Runde eller ovale flekker, på størrelse med en mynt.  
• Glatt og normal hud der du har mistet håret. 
• Noen kan kjenne prikking eller svak irritasjon i det berørte området.  
• Korte hår rundt kantene av de hårløse flekkene. 

Ved alopecia areata kan du også få håravfall i øyenbrynene, øyevippene, skjegget, armhulene og rundt kjønnsorganet.  

Noen får groper i neglene. 

Årsaker til alopecia areata

Det er ikke fullt kjent hva som er årsaken til hårtapet, men mye tyder på at det skyldes en autoimmun reaksjon. Det betyr at immunsystemet ditt angriper cellene rundt hårsekkene. Dette gir en betennelse som stopper hårveksten, og håret faller av.  

Alopecia areata kan oppstå i alle aldre, men er vanligst i alderen 15 til 30 år.  

Arvelige forhold ser ut til å spille en rolle i hvem som utvikler alopecia areata. Sykdommen forekommer noe oftere hos personer som har nære familiemedlemmer med samme sykdom eller andre autoimmune sykdommer. 

Det er vanlig med mer enn én episode med hårtap. Tilstanden påvirker ikke den fysiske helsen din, men hårtapet kan oppleves psykisk belastende for noen.

Behandling for alopecia areata

Fastlegen kan vurdere om du har alopecia areata eller en annen tilstand, og om du bør få behandling eller henvisning til hudlege. De fleste behandlingene for alopecia areata er omfattende og langvarige (mange måneder).  

Mange får tilbake håret uten behandling. Har du et par små flekker med hårtap er det gode sjanser for at håret vokser ut igjen av seg selv.  

Har du mer enn et par flekker, kan krem eller injeksjoner med kortison hjelpe. Kortison hemmer betennelsen og stimulerer hårveksten. Mange trenger mer enn én behandling.

Vokser håret ut igjen?

Sykdommen ødelegger ikke hårsekkene. Det er derfor store sjanser for at håret vokser ut igjen. 

Har du et mildt hårtap, kommer håret som oftest tilbake av seg selv. I starten kan håret være tynt og lyst når det vokser ut, før det får tilbake sin opprinnelige farge og tykkelse.  

Er hårtapet mer utbredt kan håret komme tilbake, men det er mindre sannsynlig at du får tilbake full gjenvekst.  

Sykdommen varierer fra person til person. Mange får håret tilbake, men noen får tilbakefall eller mer langvarig hårtap.

Råd og støtte

Det kan føles vanskelig å miste håret. Snakk gjerne med fastlegen din hvis dette påvirker hvordan du har det. For noen kan det være en fint å prate med andre som har samme sykdom.  

Noen velger å bruke parykk eller hodeplagg for å skjule hårtapet sitt. Andre velger å barbere hodet, til håret begynner å vokse ut igjen av seg selv. 

Sminke og midlertidige tatoveringer kan skjule tap av øyenbryn. 

Du kan søke om økonomisk støtte til parykk, ved hårtap på grunn av sykdom (nav.no).