Brystbetennelse hos ammende

Hva er brystbetennelse?

Brystbetennelse (mastitt) er ikke uvanlig hos ammende, spesielt de første månedene etter fødselen, men det kan oppstå i hele ammeperioden. Rundt 10-20% av ammende kvinner kan få en eller annen grad av brystbetennelse.

Risikoen for brystbetennelse øker når melken hoper seg opp i brystene lenger enn vanlig. Det økte trykket fra melken gjør at vevet i brystet reagerer med å lage en betennelse. Da blir brystet, eller deler av brystet, hovent, vondt og smertefullt.

Årsaker til at melk hoper seg opp kan være:
•    overproduksjon
•    for sjelden amming
•    for dårlig utmelking

Dårlig sugetak er den vanligste årsaken til for dårlig utmelking. Dårlig sugetak kan gi deg såre og sprukne brystknopper, som gjør det vanskelig å amme. Hvis du masserer et melkefylt bryst, kan dette gi hevelser og gjøre utmelkingen vanskeligere. Mer melk blir da værende i brystet og brystbetennelsen kan bli verre.

I noen tilfeller kan bakterier forverre brystbetennelsen. Da utvikler betennelsen seg til en infeksjon. Dette kalles infeksiøs eller bakteriell mastitt.

Når melkeproduksjonen din starter, cirka 2-4 dager etter fødsel, er det vanlig å få brystspreng. Dette går normalt over av seg selv ved hyppig amming, og må ikke forveksles med brystbetennelse.

Symptomer på brystbetennelse

Brystbetennelse kan komme brått på og er vanligvis svært smertefullt. Som regel er bare ett bryst berørt.

Du kan kjenne kuler eller klumper i brystet, over mindre eller større områder.

Det berørte området er ofte:

• rødt
• varmt
• hardt
• hovent
• vondt
• kanskje vanskelig å få tømt

Du kan også få feber og føle deg syk, selv om du ikke har en bakteriell brystbetennelse.  

Behandling av brystbetennelse

Det kan være vanskelig å skille mellom ikke-bakteriell og bakteriell betennelse i brystet. Derfor starter du som regel med behandling uten antibiotika.

• Fortsett å amme, og forsøk å tilby barnet det vonde brystet først. Barnets behov for morsmelk bør styre hvor ofte og hvor mye barnet ammer. Det er ikke et mål å tømme brystet helt. Barnets diing melker vanligvis brystet bedre enn en pumpe. Området der barnets hake peker, tømmes ofte best. Varme rett før amming (for eksempel fra en varm dusj eller varme omslag) kan gjøre det lettere å få ut melken. Eventuelt kan du håndmelke eller pumpe.
• Forsøk å dempe hevelsen i brystet med kjølige omslag (i cirka 10-20 min) mellom amminger og eventuelt betennelsesdempende ibuprofen, om du tåler dette.
• Unngå massasje av området.
• Du trenger ro, hvile og god smertebehandling, som paracetamol og ibuprofen i kombinasjon om du tåler dette.

Hvis denne behandlingen gir tydelig bedring innen 12-24 timer, er det mest sannsynlig en ikke-bakteriell betennelse. Får du høyere feber og en sterkere sykdomsfølelse, som ved influensa, kan du ha en bakteriell betennelse.

Kontakt legen din som kan vurdere om du trenger antibiotika i tillegg. Legen bør ta bakterieprøve av melk og eventuelle sår du har. Fortsett samtidig med behandlingen, som beskrevet over.

Når bør du kontakte lege?

Hvis denne behandlingen gjør at du føler deg bedre i løpet av 12-24 timer, er det mest sannsynlig en ikke-bakteriell betennelse.

Hvis du får høyere feber og føler deg sykere, som ved influensa, kan du ha en bakteriell betennelse. Da bør du kontakte lege.

Legen din kan vurdere om du trenger antibiotika. Legekontoret bør ta bakterieprøve av melk og eventuelle sår. Fortsett samtidig med behandlingen, som beskrevet over.
Barnet kan drikke melken selv om du bruker antibiotika eller smertestillende medisiner som foreslått.

Ammeveiledning på helsestasjonen

Hvis ammingen er smertefull, kan du be om ammeveiledning på helsestasjonen.De kan hjelpe deg med å finne ut av hva som kan ha ført til brystbetennelsen, som ammemønster eller dårlig sugetak. Du kan også se filmer om sugetak og ammeteknikk på Helsenorge.