Hepatitt B

Dei som er i risikosona for å bli smitta av hepatitt B, blir tilrådd å vaksinere seg for å førebyggje sjukdom. Mange kan få vaksinen på blå resept.

Hepatitt B er ganske sjeldan i Noreg, men enkelte grupper har større risiko for å få hepatitt B enn andre, til dømes:

• Personar som reiser til eller er langtidsbuande i delar av verda der hepatitt B er vanleg (inkluderer delar av Søraust-Asia, mesteparten av Stillehavet, Afrika sør for Sahara, Amazonas, delar av Midtausten, Sentral-Asia og nokre land i Aust-Europa)
• Injiserande rusmisbrukarar, særleg om ein deler sprøyter med andre
• Seksualpartnarar til dei som er smitta
• Barn av ein injiserande misbrukar eller nokon som har hepatitt B
• Personar som deler heim med nokon som er smitta av hepatitt B
• Personar som er risikoutsette, til dømes helsepersonell, fengselstilsette og institusjonstilsette
• Dei som byter seksualpartnar ofte
• Homofile menn, ettersom analsex aukar smitterisikoen

Hepatitt B-vaksine

Hepatitt B-vaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, og siden 2017 har alle barn fått tilbud om den. Vaksinen anbefales også til eldre barn og voksne med høyere smitterisiko.

Illustration: Johnér Bildbyrå AB

Hepatitt B er ein leverinfeksjon forårsaka av hepatitt B-viruset. Infeksjonen kan vere så mild at forløpet er utan symptom, og då treng du inga behandling. Andre gonger kan infeksjonen bli kronisk og i verste fall livstruande.

Infeksjonen kan gi desse symptoma:

• Trøyttleik
• Manglande appetitt
• Smerter og ubehag
• Sjukdomskjensle
• Oppkast
• Urin som er mørkare enn vanleg
• Gulskjer i huda og på det kvite i auga – gulsott

Smitte og inkubasjonstid

Hepatitt B-viruset finst i kroppsvæsker hos menneske som er smitta. Berarar av viruset kan òg smitte andre, sjølv om dei ikkje kjenner seg sjuke.

Smitte kan skje på desse måtane:

• via blod eller anna kroppsvæske frå ein som er smitta, for eksempel ved samleie eller gjenbruk av ureine sprøyter med narkotika
• ved tatovering med ureint utstyr
• ved at gravide overfører viruset til fosteret

Du bør vurdere å oppsøkje lege for å få immunglobulin ved:

• stikkuhell med nål
• deling av nål med nokon som kan vere smitta med hepatitt B
• ubeskytta samleie med nokon som har eller kan ha hepatitt B

Risikofaktorar og førebygging

Dei fleste i Noreg er ikkje vaksinerte mot hepatitt B.

Du kan redusere den generelle smitterisikoen ved å:

• Bruke kondom i tilfelle du har samleie med menneske som er smitta, eller om du er usikker.
• Unngå å dele nåler med andre rusmisbrukarar.
• Unngå å dele hushaldningsartiklar som barberblad eller tannbørste med folk som er smitta.
• Forsikre deg om at nålene er sterile dersom du skal ta akupunktur, tatovering eller piercing.

Ved mistanke om nysmitte kan det bli gitt immunglobulin som injeksjon. Denne behandlinga hindrar viruset i å spreie seg til ikkje-infiserte celler i kroppen. Behandlinga verkar best dersom ho blir gitt innan 24 timar etter kontakt med viruset. Immunglobulin gir ikkje langtidsvern mot hepatitt B.

Dei fleste blir friske av hepatitt B utan behandling, men for nokre få blir sjukdomen alvorleg og langvarig. Då kan hepatitt B-infeksjonen føre til leversvikt. Seinare kan sjukdommen utvikle seg til leverkreft eller ein leversjukdom kalla skrumplever. Spedbarn og barn har større risiko for å få den mest alvorlege typen.