Alle kvinner og alle som har en livmor, blir anbefalt å ta livmorhalsprøve fra de er 25 år. Prøven brukes til å undersøke om du har viruset HPV (kreftforeningen.no) og celleforandringer, før symptomer på livmorhalskreft har oppstått.
Å ta livmorhalsprøve gir ingen garanti mot å få livmorhalskreft, men reduserer risikoen betydelig.
HPV-vaksinen beskytter godt mot livmorhalskreft, men ikke mot alle typer av viruset som kan forårsake livmorhalskreft. Ta derfor prøven selv om du har tatt HPV-vaksinen.
Slik foregår Livmorhalsprogrammet
Livmorhalsprogrammet er et nasjonalt screeningprogram som driftes av Kreftregisteret, som tilbys kvinner mellom 25 og 69 år. Slik fungerer programmet:
1. Du får et brev i posten
Kvinner mellom 25 og 69 år får brev fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta livmorhalsprøve. Hvor ofte den skal tas avhenger av alder og forrige prøveresultat.
2. Du bestiller time hos legen din
Kontakt legen og bestill time. Du betaler en egenandel. I spesielle tilfeller kan du bli henvist til gynekolog.
3. Legen tar en prøve fra livmorhalsen
Prøven tas med en liten børste som samler opp celler fra livmorhalsen. Prøven undersøkes for HPV (kreftforeningen.no). Du får tilpasset oppfølging basert på resultatet.
Symptomer på at noe er galt i underlivet?
Har du symptomer på at noe er galt, skal du ikke vente til neste påminnelse om å ta en livmorhalsprøve, men ta kontakt med lege og be om en gynekologisk utredning.
Hvordan tas en livmorhalsprøve?
En livmorhalsprøve blir tatt ved en underlivsundersøkelse. En liten børste føres opp til livmorhalsen, for å samle opp celler. Undersøkelsen tar noen få minutter.
Livmorhalsprøven sendes til laboratoriet og testes for HPV. Dersom testen påviser HPV, vil laboratoriet undersøke prøven med mikroskop for å se om du har celleforandringer.
Hvis du har symptomer på at noe er galt i underlivet, bør du kontakte lege og be om å få en gynekologisk utredning, ikke en livmorhalsprøve.
HPV Hjemmetest
Hvis du har utfordringer med å ta vanlig livmorhalsprøve, kan du be om å få en HPV hjemmetest av fastlegen. Denne testen er nå tilgjengelig på alle fastlegekontor i Norge. Dette er en test du kan ta selv, enten på legekontoret eller hjemme. HPV-hjemmetesten er like god som vanlig prøve for å teste om man har viruset HPV.
Hvis prøven påviser HPV, må man ta en livmorhalsprøve ved gynekologisk undersøkelse hos legen. Videre oppfølging vil blant annet være avhengig av hvilken HPV-type du har, av tidligere prøver og alderen din.
Du kan lese mer om HPV hjemmetest på Kreftregisteret.no
Kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøve på minst 10 år, vil få brev fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram om at de kan få hjemmetest hos fastlegen.
Hvor ofte bør jeg teste meg?
Hvor ofte du bør teste deg, er avhengig av resultatet fra HPV-testen. Det vil derfor variere fra person til person.
Negativ HPV
Hvis du ikke får påvist HPV når du tar livmorhalsprøve kan du vente 5 år til du får påminnelse om neste prøve.
Positiv HPV
Hvis prøven er HPV-positiv, altså at HPV er påvist, undersøkes den i mikroskop for å lete etter celleforandringer. Videre oppfølging tilpasses etter hva prøven din viser. Det er viktig at du følger opp slik du blir anbefalt i prøvesvaret.
Alle livmorhalsprøver sjekkes for HPV-virus
Siden 1. juli 2023 undersøkes alle livmorhalsprøver med en HPV-test. Tidligere ble prøven bare undersøkt i mikroskop. Selve underlivsundersøkelsen skjer på samme måte som tidligere. Endringen skjer på laboratoriet. Det nye er at prøven din først blir testet for HPV. Dersom testen påviser HPV, vil deretter laboratoriet undersøke prøven med mikroskop for å se om du har celleforandringer.
Hvorfor kan jeg vente 5 år til neste prøve?
HPV er årsaken til 99 % av celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft. Får du ikke påvist HPV, er derfor faren minimal for å utvikle livmorhalskreft innen neste prøve.
I de fleste tilfeller vil immunsystemet ditt klare å håndtere en HPV-infeksjon selv. Men hvis infeksjonen blir langvarig, kan den på sikt føre til celleforandringer. Derfor er det viktig å ta livmorhalsprøven jevnlig, hver gang du får påminnelse. Hvis alvorlige celleforandringer ikke behandles, er det risiko for at det kan utvikle seg til livmorhalskreft. Det tar normalt lang tid, oftest fra 15 til 20 år.
Hvis du har symptomer på at noe er galt i underlivet, bør du ta kontakt med lege og be om en gynekologisk utredning. Det skal du gjøre uansett alder, når du tok prøven sist eller hva prøvesvaret ditt var ved siste prøve.
Slik kan du forberede deg før prøven
Livmorhalsprøven skal ikke tas mens du har menstruasjon.
Noen foretrekker å ha på skjørt, kjole eller annet langt plagg når de skal til gynekologisk undersøkelse.
De siste to dagene før prøven:
- Unngå helst samleie
- Bruk heller ikke tampong
- Unngå bruk av vaginale medisiner, kremer eller geléer
Etter undersøkelsen:
Du trenger ikke å ta noen spesielle forholdsregler etter en livmorhalsprøve. For noen kan undersøkelsen være litt ubehagelig, men det er vanligvis ikke vondt. Det blir ikke noen sår på slimhinnen. Det er helt normalt om det blør litt etterpå.
Hvor lang tid tar det å få svar?
Laboratoriene har som mål å svare på prøver innen 2 uker. Ved noen laboratorier kan det ta helt opp til 8 uker på grunn av stor pågang av prøver. Spør gjerne den som tar livmorhalsprøven om når du vil få svar og om du også får beskjed dersom alt er som normalt. Da slipper du å lure.
Hva skjer hvis prøven viser celleforandring eller er HPV-positiv?
Er prøven HPV-positiv undersøkes samme prøve i mikroskop for å lete etter celleforandringer.
Viser prøven at du har HPV, men ikke celleforandringer, vil du bli bedt om å ta en ny prøve om en viss tid, for å følge med på om forandringene utvikler seg. Videre oppfølging tilpasses den enkelte, blant avhengig av alder, type HPV og eventuelt tidligere prøvesvar.
Viser celleprøven lette celleforandringer (CIN 1 / LSIL) er det vanligvis et tegn på at du har en HPV-infeksjon. Slik infeksjon går oftest tilbake av seg selv, så noen ganger er det best å vente litt for å se om infeksjonen går bort. Legen gir deg beskjed om videre oppfølging. Noen blir henvist direkte til gynekolog, andre bes ta en ny prøve etter en tid.
Viser celleprøven moderate eller grove celleforandringer (CIN 2 eller 3 / HSIL) vil legen henvise deg til gynekolog. For å kunne sjekke livmorhalsen grundigere, foretar gynekologen en kolposkopi og tar vevsprøver. Hvis det oppdages alvorlige celleforandringer i vevsprøven, anbefales en liten gynekologisk operasjon som kalles konisering. Siden man ikke vet hvilke tilfeller som vil utvikle seg til livmorhalskreft, vurderer gynekologen behovet for behandling ved CIN 2. CIN 3 vil som regel bli behandlet.
Hvis celleprøven viser AIS (grove celleforandringer) betyr det at man har unormale celler lenger opp i livmorhalsen. Ved slike tilfeller skal alle behandles uavhengig av hva vevsprøven viser, fordi det er stor risiko for å utvikle kreft.
Viser vevsprøvene kreft, vil det bli gjort undersøkelser for å finne ut hvor langt sykdommen har kommet. Legene vil så avgjøre hva som er den beste behandlingen.
Ordforklaringer til prøvesvarene
- HPV-negativ betyr at HPV ikke er påvist i prøven.
- HPV-positiv betyr at HPV er påvist i prøven.
- Celleforandringer betegnes som CIN (Cervical Intraepitelial Neoplasi) og graderes fra 1 til 3:
- CIN 1: Lette forandringer (betegnes også som LSIL)
- CIN 2: Moderate forandringer (betegnes også som HSIL)
- CIN 3: Grove forandringer (betegnes også som HSIL)
- ASC-US betyr usikkert svar på prøven og følges opp som CIN 1 (LSIL).
- ASC-H viser til andre usikre svar og vurderes som CIN 2 eller 3 (HSIL).
- AIS viser til grove celleforandringer i øvre del av livmorhalsen
- Kolposkopi (kreftforeningen.no): undersøkelse av livmorhalsen med et kolposkop, et mikroskop som ser ut som en kikkert.
- Konisering: man opererer bort en liten bit av livmorhalsen.
Om sammenhengen mellom HPV og livmorhalskreft
HPV er en forkortelse for Humant Papillomavirus (kreftforeningen.no). Det er et virus som overføres ved seksuell kontakt, og det er veldig vanlig å bli smittet av viruset i løpet av livet. HPV-infeksjon gir vanligvis ikke symptomer, så de færreste vet om de er smittet og smittsom.
Heldigvis går HPV-infeksjon som regel over av seg selv, men noen få typer HPV kan ligge sovende eller føre til celleforandring som kan utvikle seg til kreft.
Nesten alle tilfeller (99%) av livmorhalskreft skyldes viruset HPV. HPV-infeksjon kan også gi kreft i skjede, kjønnslepper, hals/svelg, anal og i penis.
Spørsmål og svar om livmorhalsprøve og HPV (kreftforeningen.no)
Fordeler og ulemper ved screening
Screening er en systematisk undersøkelse av et utvalg friske mennesker – for å oppdage sykdom eller forstadier før symptomer viser seg. Norge har tre nasjonale screeningprogrammer, hvor Livmorhalsprogrammet er ett av dem. Alle programmene driftes av Kreftregisteret.
Fakta om økning av HPV og livmorhalskreft
Antallet kvinner som får livmorhalskreft i Norge er redusert med omtrent 50 prosent siden 1970-tallet. De senere årene har det vært en betydelig økning av kreft som skyldes HPV. Dette kan blant annet forklares med at det har vært en kraftig økning av HPV-smitte i samfunnet. Antallet unge kvinner som må behandles for grove celleforandringer har økt. Blant 25-årige kvinner som nå kommer inn i Livmorhalsprogrammet, har en stor andel fått HPV-vaksine, og det forventes færre tilfeller av livmorhalskreft blant unge.