Galleblærekreft/gallegangskreft

Symptomer ved galleblærekreft/gallegangskreft

Gulsott

Gulsott er ofte det første symptomet på gallegangskreft. Dette skyldes en avklemming av gallegangene som gjør at bilirubin (et gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende, samt at urinen kan bli svært mørk (gallefargestoff skilles ut i urinen).

Påvirket allmenntilstand

Påvirket allmenntilstand som slapphet/tretthet, lite appetitt og vekttap er vanlige symptomer ved gallegangskreft. Disse symptomene sees først og fremst ved fremskreden sykdom.

Smerter

Smerter ved galleblærekreft kommer ofte sent. Smertene kan skyldes manglende avløp av galle og kan arte seg som gallesteinsanfall, men mindre intenst og takvis. De er mer som konstant murrende smerter i øvre mageregion med stråling mot høyre skulderparti. Smertene kan være i sammenheng med måltid. Dette kan oppstå fordi galleblæren ikke klarer å trekke seg sammen på grunn av en svulst. Ofte oppdages kreft i galleblæren uventet og tilfeldig i forbindelse med fjerning av galleblæren ved gallesteinssykdom. 

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at du bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Utredning og diagnose

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse med fokus på gulsott, svulst i epigastriet (den delen av buken som sitter under og mellom ribbensbuen), forstørret lever og galleblære. Dette innebærer blant annet at legen vil se på hud og øyne, og kjenne på magen etter svulster. 

Blodprøver

Blodprøver tas i forbindelse med utredning, og spesielt leverfunksjonsprøver kan gi en pekepinn på diagnosen. Ellers er det noen tumormarkører som kan tas og som kan være med på å gi diagnosen.

CT

CT kan gi god informasjon om svulsten og sykdommens utbredelse.

MR

MR eller MRCP er en undersøkelse av galleveiene.

Endoskopisk retrograd cholangio – pankreatiko duktografi (ERCP)

ERCP er en røntgenfremstilling av galleveier og bukspyttkjertelgang. Du får en tynn bøyelig kikkert gjennom munnen og ned til tolvfingertarmen, og det sprøytes kontrast inn i gallegangssystemet. Ved denne undersøkelsen kan det også tas vevsprøver og legges inn et kunstig rør (stent) i gallegangen for å blokke opp et trangt parti forårsaket av kreftsvulsten.

Perkutan transhepatisk kolangiografi (PTC)

PTC er en røntgenundersøkelse av galleveiene, hvor du får kontrast sprøytet direkte i gallegangene i leveren via en plastikkslange gjennom huden. For å kartlegge gallegangene før eventuell operasjon eller utvide et trangt parti i gallegangen på grunn av svulsten. 

Ultralydveiledet celleprøve

Ultralydveiledet celleprøve  av svulst i leveren (intrahepatisk cholangiocarcinom) tas dersom man er usikker på type svulst eller for å finne ut hva slags behandling som skal gis dersom pasienten ikke kan opereres.

Endoskopisk ultralyd (EUS)

EUS-veiledet celleprøve er en undersøkelse som gjøres ved at et fleksibelt endoskop med ultralyd i tuppen, føres gjennom munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Ved hjelp av ultralyd kan legen ta vevsprøver av gallegangen eller vev/lymfeknuter rundt galleveiene hvor man mistenker spredning.

​Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for galleveiskreft

Pakkeforløp for galleveiskreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. 

Behandling

Behandlingen avhenger først og fremst av kreftsvulstens størrelse, plassering og om sykdommen har spredt seg. Allmenntilstanden din spiller også en rolle for hvilken behandling du kan få. Kirurgi, cellegift og strålebehandling er de vanlige behandlingsformene, i tillegg til symptomlindrende behandling.

Å slutte å røyke før behandlingen starter øker sjansene for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift

Kirurgi

Kirurgisk fjerning av kreftsykdommen er mulig når sykdommen har et begrenset omfang. Det er flere forskjellige operasjonsmetoder som kan være aktuelle ved denne diagnosen. Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken metode som blir brukt avhenger blant annet av faktorene som er beskrevet over.

Cellegift

Cellegift gis hovedsakelig som lindrende behandling ved fremskreden sykdom, hvis pasienten er i god allmenntilstand. Det kan også være aktuelt å gi cellegift før operasjon. Da prøver man å krympe svulsten, slik at den er lettere å operere bort.

Viktig å vite om blodforgiftning (sepsis)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Strålebehandling

En kombinasjon av cellegift og strålebehandling kan vurderes, hvis det ikke har vært mulig å fjerne hele svulsten ved operasjon. Denne kombinasjonen kan også være aktuell ved lokalavansert kreft (som vil si at sykdommen er begrenset til en bestemt plass, og ikke fjernt av sted via for eksempel lymfe eller blodbanen) som ikke lar seg operere.

Symptomlindrende behandling

Ved symptomgivende gulsott eller infeksjon i gallegangssystemet, på grunn av avløpshinder eller forsnevring i galleveiene består behandlingen i å drenere galle. Dette kan gjøres med flere ulike metoder. Her beskrives noen av behandlingsformene:

Det kan leges inn en stent i gallegangene ved hjelp av undersøkelsen ERCP eller PTC.

Et annet alternativ i denne forbindelse kan være by-pass operasjon, hvor galleblæren eller gallegangene blir forbundet med tynntarmen eller tolvfingertarm. På denne måten blir det laget en ny passasje for gallen. Imidlertid løses oftest tilstopping av galleveiene ved hjelp av ERCP eller PTC slik at operasjon ikke er nødvendig.

 

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Når galleblæren er fjernet

Dersom du har måttet fjerne galleblæren, kan det blant annet føre til at du må være forsiktig med fet mat og melkeprodukter. Andre kan få diaré og løs mage. Begge disse plagene skyldes at gallestoffene (bilirubin) slippes kontinuerlig ut i tarmen, uten noen form for mellomlagring i galleblæren. Dette kan skape problemer siden gallestoffene bryter ned fett, slik at det kan tas opp i tarmen. Fettfattig kost anbefales, men for de som ikke får problemer er det ikke nødvendig med noen spesiell diett. Ved plagsomme fordøyelsesproblemer kan det være lurt å få en henvisning til en ernæringsfysiolog (kostholdsekspert).

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen (kreftforeningen.no), selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. 

Faktorer som kan gi økt risiko for kreft:

• Røntgenstråling
• Enkelte autoimmune sykdommer som primær skleroserende kolangitt (PSC; kronisk betennelsestilstand i gallegangene) kan øke risiko for utvikling av gallekreft ved å innsnevre gallegangene. Gallestein og kronisk betennelse på grunn av stein i galleblæren, cyster i gallegangene eller medfødte misdannelser av galleveiene kan øke risikoen. Leverbetennelse (Hepatitt type B og hepatitt type C) og diabetes type 2 kan også øke risikoen.
• Ved å unngå røyk og store mengder alkohol over lang tid reduseres muligheten for å få denne formen for kreft. Alkohol kan gi skrumplever som igjen øker faren for å få gallegangskreft.
• Overvekt øker risikoen for flere kreftformer inkludert gallegangskreft. Regelmessig mosjon og sunt kosthold kan forebygge kreftutvikling. 

Arv

Arvelig disposisjon for galleblære- og gallegangskreft er ikke kjent, men det er en økt risiko dersom nær familie har hatt denne kreftformen. Kreftsykdommen er vanligere for kvinner enn for menn.

Utbredelse og overlevelse

I 2024 fikk totalt 186 mennesker kreft i gallegang eller galleblære i Norge, 86 menn og 100 kvinner.

Kreft i gallegangene og galleblære er sjeldne kreftformer i Norge. Sykdommen oppstår hovedsakelig hos mennesker på mellom 50 og 70 år. I 2024 var det 11 mennesker under 50 år som fikk denne sykdommen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 22,4 prosent av mennene og 25,7 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (stadium I), er det 57,9 prosent av mennene og 68,6 prosent av kvinnene som fortsatt lever etter fem år. 

Hvis sykdommen oppdages når den har spredd seg til andre organ (stadium IV) er det 1 prosent av mennene og 2,2 prosent av kvinnene som lever etter fem år.

Tidlig diagnose øker sannsynligheten for kurativ kirurgi og overlevelse.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret