Kyssesyken (mononukleose)
Kyssesyken er en infeksjon som oftest rammer barn og ungdom. Vanlige symptomer er feber, slapphet og hevelse på øyelokkene.
- Hva er kyssesyken?
- Symptomer
- Smittsomhet og inkubasjonstid
- Forebygging
- Utredning og diagnose
- Behandling
Hva er kyssesyken?
Kyssesyken (mononukleose) er en virussykdom som i all hovedsak skyldes Epstein-Barr-virus (EBV). I Norge oppstår sykdomstilfellene først og fremst enkeltvis, men det kan også være flere smittede innen samme nærmiljø.
Kyssesyken er en sykdom de fleste får i løpet av barne- og ungdomsårene. I 20-årsalderen har rundt 90 prosent antistoffer mot sykdommen, som viser at de har gjennomgått infeksjonen. Alvorlige infeksjoner er svært uvanlig i Norge.
Har du hatt sykdommen, er du immun resten av livet.
Symptomer
Omtrent halvparten av de unge som blir smittet har ingen symptomer. Barn får vanligvis lite symptomer, mens ungdom og unge voksne ofte får disse symptomene:
- feber
- slapphet
- hevelse på øyelokket
- halsbetennelse
- betennelse i mandlene
- utslett
- forstørret milt
- forstørrete lymfekjertler, spesielt på halsen
- forhøyde leverfunksjonsprøver
Epstein-Barr-virus (EBV) kan også gi andre akutte tilstander slik som leverbetennelse og hjernebetennelse. For de aller fleste er symptomene over etter noen uker, men infeksjonen kan gjøre at du er slapp og har lavere energinivå i en lengre periode (2-6 måneder).
Kyssesyken har blitt forbundet med ME (myalgisk encefalopati) eller kronisk tretthetssyndrom. Det finnes likevel ikke entydig grunnlag for å si at det er en sammenheng mellom sykdommene.
Smittsomhet og inkubasjonstid
Smitte skjer via kontaktsmitte gjennom spytt, som ved kyssing og deling av flasker. I de fleste tilfellene skjer overføring av smitte fra friske personer som har viruset. Du kan skille ut viruset gjennom spytt i opptil ett år etter infeksjonen. Viruset kan også smitte ved blodoverføring.
Tiden fra smitte til du får eventuelle symptomer (inkubasjonstid) er fire til seks uker.
Forebygging
Unngå å utveksle spytt (kyssing, deling av flasker osv) mens du er syk og etter at du har vært syk.
Utredning og diagnose
Du kan ta en hurtigtest på legekontoret for å se om du har kyssesyke. Disse testene gir vanligvis sikre resultater om du tar dem tidligst etter en uke og senest etter åtte til ni uker.
Behandling
Det finnes ingen spesifikk behandling mot kyssesyke. Det finnes heller ingen vaksine.
Det er anbefalt at du holder deg unna hard fysisk trening så lenge du føler deg syk og mens du har forstørret lever eller milt. Unngå spesielt aktiviteter der du risikerer kraftige slag mot magen. Du bør ikke drikke alkohol mens du har forhøyede leverenzymer.
Har du fått påvist kyssesyke kan du gå tilbake til skole eller arbeid når allmenntilstanden din er god.