Livmorhalssvikt

Livmorhalssvikt er når livmorhalsen etter første trimester (en tredjedel av svangerskapet) er for svak til å holde fosteret og fostervannet inne i livmoren.

Gravid kvinne på ultralyd

Oppsummering

Livmorhalssvikt er når livmorhalsen begynner å åpne seg for tidlig uten at det samtidig er rier eller infeksjon.

Kvinner som tidligere har senabortert eller født for tidlig flere ganger, der årsaken antas å være livmorhalssvikt, synes å ha nytte av cerclage (bånd på livmorhalsen).

For tidlig fødsel (fødsel før 37 uker) forekommer i 5-6 prosent av alle svangerskap i Norge. Livmorhalssvikt er en sjelden årsak til for tidlig fødsel. For kvinner med livmorhalssvikt kan cerclage redusere risiko for for tidlig fødsel, men effekten av tiltaket er omdiskutert.

Det finnes flere typer cerclage. Ekstern cerclage anlegges via skjeden, vanligvis uke 12-14. Intern cerclage anlegges innvendig gjennom bukhulen, også før inntrådt graviditet. Sistnevnte brukes sjelden.

Symptombilde

Livmorhalsen begynner å åpne seg for tidlig uten at det samtidig er rier eller infeksjon. ​

Livmorhalsen starter med å bli kortere, og kan etter hvert åpne seg, slik at vannhinnene kan bule ut. Som regel har du lite symptomer, men noen kjenner nedpress.

Risikofaktorer

Risikofaktorer for livmorhalssvikt er tidligere for tidlig fødsel eller senabort. ​Også tidligere operasjoner på livmorhalsen (konisering) kan være en risiko hos enkelte.​​

Blant kvinner som har født for tidlig anslås det at 14-15 prosent vil føde for tidlig (før 35. svangerskapsuke) i neste svangerskap.

Hos kvinner med tidligere for tidlig fødsel kan ekstern cerclage redusere risikoen for ny for tidlig fødsel med om lag 20-30 prosent.

Forekomsten av for tidlig fødsel og livmorhalssvikt varierer mye i ulike befolkninger. Det anslås at livmorhalssvikt forekommer sjeldnere enn 1 av 100 svangerskap.

 

Utredning og diagnose

Ved hjelp av innvendig ultralyd kan man måle lengden på livmorhalsen. Vanlig lengde kan variere, men den er vanligvis cirka tre til fire cm lang. Hvis livmorhalsen er for kort (under 2,5 cm), kan man definere det som livmorhalssvikt.

Behandling

Ved svikt i livmorhalsen det vanlig med sykemelding og avlastning, eventuelt sengeleie. Hvis det er risiko for at fødselen starter for tidlig, mellom uke 24 og 34, gis det kortisonsprøyte til mor for å modne lungene til fosteret. Innleggelse på sykehus kan bli aktuelt. Man kan også vurdere å sy et bånd rundt livmorhalsen, såkalt cerclage.

Med avlasting, sengeleie og eventuelt cerclage, er målet å utsette forløsningstidspunktet, slik at barnet blir så modent som mulig.

Bånd på livmorhalsen - cerclage

Cerclage er et bånd som sys rundt livmorhalsen (cervix) for å hindre at den åpner seg.

Nytten av cerclage er omdiskutert, og først etter nøye vurdering tilbys denne behandlingen. Cerclage bør ikke legges etter 24 uker. Det finnes flere typer cerclage:

Ekstern cerclage legger man på via skjeden, vanligvis i svangerskapsuke 12-14. Intern cerclage legger man på innvendig gjennom bukhulen, som oftest ved kikkhullskirurgi. Dette gjøres vanligvis før kvinnen blir gravid. Intern cerclage brukes relativt sjelden.

Man legger bånd rundt livmorhalsen for å prøve å forhindre for tidlig fødsel. Det anbefales at cerclage bare brukes hos noen få kvinner i spesielle situasjoner. Det ser ut til at man får best virkning av cerclage på kvinner som tidligere har senabortert eller født for tidlig flere ganger på grunn av livmorhalssvikt (det vil si at livmorhalsen åpnet seg uten smertefulle rier og uten påvist infeksjon)

Hvordan kan jeg forberede meg til cerclage?

Du må faste i seks timer (vanligst fra midnatt) før man legger på cerclagen. Du kan drikke klare væsker (saft, vann) inntil to timer før.


Slik foregår operasjonen

Dette er en operasjon der man syr et bånd rundt livmorhalsen. Inngrepet gjøres på operasjonsstuen med spinalbedøvelse, eventuelt narkose.
Ved ekstern cerclage går man inn til livmorhalsen gjennom skjeden. Intern cerclage legges på ved kikkhullskirurgi (laparoskopi) eller ved kirurgisk åpning av buken (laparotomi).

Gjør det vondt?

Under inngrepet er du bedøvet og kjenner ikke smerter. Ved spinalbedøvelse kan du kjenne berøring, men ikke smerter. Etter inngrepet kan noen få ubehag eller menstruasjonslignende smerter. Du kan da ta smertestillende.

Hvor lenge varer behandlingen?

Å legge på ekstern cerclage tar relativt kort tid, vanligvis 15-30 minutter. Ekstern cerclage anbefales fjernet ved 36-37 uker. Å fjerne denne igjen er en enkel prosedyre som vanligvis kan gjøres i poliklinikken eller på fødeavdelingen uten bedøvelse. Tråden klippes av og trekkes ut.
Intern cerclage tar cirka én time å anlegge. I tillegg kommer tid som går med til å gi bedøvelse og for å starte og avslutte prosedyren. Intern cerclage må fjernes med en operasjon.

Etter behandlingen

Etter at du har fått satt på cerclage, blir du observert på postoperativ enhet noen timer, deretter på avdelingen.

Når man legger bånd på livmorhalsen, er det en viss risiko for infeksjon, vannavgang, blødning og påfølgende abort eller for tidlig fødsel.

Noen får reise hjem samme dag, mens noen observeres over natten eller lenger.

Mulige bivirkninger fra cerclage

De første par dagene kan du få moderat blødning fra skjeden og moderate smerter. Hvis du får feber og illeluktende utflod, kan det være et tegn på infeksjon. Ved økende smerter, feber, kontraksjoner eller blødning etter inngrepet bør du kontakte lege eller vakthavende gynekolog snarlig.

Forholdsregler du må ta

Som regel får du full sykemelding og bør ta det med ro den første uken etter at du har satt inn cerclage. Legen vurderer deretter om det er nødvendig med sykemelding videre i svangerskapet ut fra arbeidsbelastning, tidligere sykehistorie og individuelle risikofaktorer.

Oppfølging

Lengden på livmorhalsen kontrolleres med innvendig ultralyd. Hvor ofte kontrollene skal skje vurderes av legen. Cerclagen fjernes rundt uke 36-37, eller tidligere dersom du har komplikasjoner eller fødselen starter. Deretter venter man på at fødselen starter naturlig. Ved intern cerclage må fødselen skje ved keisersnitt.​

Alfirevic Z, Stampalija T, Medley N. Cervical stitch (cerclage) for preventing preterm birth in singleton pregnancy [Internett]. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Jun 6;6(6):CD008991. doi: 10.1002/14651858.CD008991.pub3. PMID: 28586127; PMCID: PMC6481522 [hentet 2020-12-15]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28586127

Berghella V, Rafael TJ, Szychowski JM, Rust OA, Owen J. Cerclage for short cervix on ultrasonography in women with singleton gestations and previous preterm birth: a meta-analysis [Internett]. Obstet Gynecol. 2011 Mar;117(3):663-71. doi: 10.1097/aog.0b013e31820ca847. PMID: 21446209 [hentet 2020-12-15]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21446209

Harger JH. Cerclage and cervical insufficiency: an evidence-based analysis [Internett]. Obstet Gynecol. 2002 Dec;100(6):1313-27. doi: 10.1016/s0029-7844(02)02365-7. Erratum in: Obstet Gynecol. 2003 J an;101(1):205. PMID: 12468179. [hentet 2020-12-15]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12468179

Mazaki-Tovi S, Romero R, Kusanovic JP, Erez O, Pineles BL, Gotsch F, Mittal P, Than NG, Espinoza J, Hassan SS. Recurrent preterm birth. Semin Perinatol. 2007 Jun;31(3):142-58. doi: 10.1053/j.semperi.2007.04.001. PMID: 17531896; PMCID: PMC3500643. [hentet 2020-12-15]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17531896

Content provided by Oslo University Hospital

Last updated Tuesday, December 15, 2020