Spontanabort

En spontanabort er et uventet tap av fosteranlegg (embryo) eller foster før svangerskapsuke 22. I de fleste tilfeller skjer det i løpet av de første tolv ukene.

Hva er en spontanabort?

Dersom kroppen støter ut fosteret før det er gammelt nok til å overleve utenfor livmoren, blir det kalt en spontanabort. Grensen for å kalle den en spontanabort går ved svangerskapsuke 22. I de fleste tilfeller skjer en spontanabort i løpet av de første 12 ukene av svangerskapet.

Hvis graviditeten blir avbrutt, uten at kroppen støter ut fosteret, kalles dette Missed Abortion (MA).

Hvorfor skjer en spontanabort?

Bakgrunnen for en spontanabort er som regel ukjent, men de vanligste årsakene er relatert til:

  • fosteret
  • livmoren
  • hormonproduksjon
  • infeksjon

Ifølge en norsk studie ender 10 til 15 prosent av alle svangerskap i spontanabort. 

Hvem har økt risiko for å spontanabortere?

Det er flere faktorer som kan øke risikoen for spontanabort:

  • Høy alder hos den gravide, partner eller donor
  • Tidligere spontanabort eller dødfødsel
  • Røyking
  • Rusmidler
  • Forandringer i livmoren
  • Kort eller svekket livmorhals
  • Kroniske sykdommer, som diabetes eller stoffskifteforstyrrelser
  • Økt risiko for blodpropp
  • Overvekt eller undervekt

Symptomer på en spontanabort

De fleste blør under en spontanabort. Blødningene kan være små eller store. Mange gravide som har normale svangerskap har også småblødninger de første tolv ukene, så blødninger alene trenger ikke bety at du går gjennom en spontanabort.

Ved en spontanabort kan du få smerter i nedre del av magen eller i korsryggen. Smertene kan minne om kraftige menssmerter, men smertene kan også være verre.

Ta alltid kontakt med lege hvis du har sterke smerter tidlig i svangerskapet. Da bør du undersøkes for om graviditeten sitter utenfor livmoren. Ta også kontakt med lege hvis du får kraftige blødninger og er utrygg ved situasjonen.

Hvis du tror du har hatt en spontanabort

Hvis du blir utrygg i situasjonen, eller trenger helsehjelp kan du kontakte legen din. Dersom legen mistenker at du har spontanabortert, vil legen vanligvis gjennomføre en gynekologisk undersøkelse. Legen kan også henvise deg til en gynekolog for nærmere undersøkelse med blant annet ultralyd.

Det kan være aktuelt å måle hormonet HCG (human chorion-genadotropin) i blodet. Det er et hormon som stiger de første 10-12 ukene av graviditeten, for så å falle naturlig. Hvis HCG faller i begynnelsen av svangerskapet, kan dette bety at du har hatt en spontanabort. En graviditetstest kan være positiv flere uker etter en spontanabort.

Behandling etter spontanabort

Som regel ordner kroppen opp selv og støter ut fosteret. Det er ingenting du kan gjøre for å hindre eller stoppe en spontanabort.

Ved en ufullstendig abort kan du bli anbefalt å vente til kroppen ordner opp selv. Andre ganger er det nødvendig med medikamentell eller kirurgisk behandling.

Hva skjer etter en spontanabort?

Du kan blø i flere uker etter en spontanabort. Du bør unngå samleie de to første ukene etter aborten, eller så lenge du blør. Så lenge du blør, bør du bruke bind, og ikke tampong, for å redusere risikoen for infeksjon.

Hvis du har mistet mye blod kan det være lurt å ta jerntabletter for å unngå lav blodprosent. Dette kan du ta opp med legen din.

Det er svært sjelden at en spontanabort forårsaker varige helseproblemer, og det er ikke vanlig med kontroll eller utredning etter en spontanabort. Dersom du har gjentatte spontanaborter kan du oppsøke din fastlege som kan bidra til å utrede deg for bakenforliggende årsaker.

Støtte fra familie og venner kan hjelpe deg gjennom en eventuell sorgprosess. Trenger du ytterligere støtte kan du oppsøke helsepersonell for samtale enten på helsestasjonen, hos fastlegen eller via stiftelsen Amathea (amathea.no).

Det er mange som gjennomgår en spontanabort, og de fleste opplever vellykkede svangerskap senere.

Zanzu

Information about pregnancy, childbirth and the postnatal period in Arabic, English, Farsi, French, Norwegian, Polish, Somali, Tigrinya and Turkish aimed at immigrants and others with a short period of residence.

Magnus MC, Wilcox AJ, Morken NH, Weinberg CR, Håberg SE. Role of maternal age and pregnancy history in risk of miscarriage: prospective register based study. BMJ [Elektronisk artikkel]. 2019 Mars [hentet 2023-12-12] Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6425455/

Content provided by The Norwegian Directorate of Health

The Norwegian Directorate of Health. Spontanabort. [Internet]. Oslo: The Norwegian Directorate of Health; updated Tuesday, December 12, 2023 [retrieved Thursday, June 20, 2024]. Available from: https://www.helsenorge.no/en/sykdom/svangerskap/spontanabort/

Last updated Tuesday, December 12, 2023