Svimmelhet

Akutt svimmelhet

Akutt svimmelhet vil si at du helt plutselig opplever å bli svimmel. Den vanligste årsaken til akutt svimmelhet er sykdommer i likevektsorganet i det indre øret.  Slike sykdommer er vanligvis ufarlige, selv om de kan være svært ubehagelige. Rask legehjelp er viktig så lenge årsaken er uavklart.

Plutselig og uvanlig kraftig svimmelhet som vedvarer i mer enn 15 minutter kan noen ganger skyldes alvorlig sykdom – for eksempel hjerneslag, som krever rask hjelp for å redusere skade. Du bør i slike tilfeller søke legehjelp umiddelbart.

Noen årsaker til akutt svimmelhet er:

• Vestibularisnevritt
• Labyrintitt
• Hjerneslag
• Krystallsyke

Kontakt 113 ved alvorlige symptomer

Tror du det er farlig eller lett kan bli det skal du straks ringe 113. Disse symptomene er alltid alvorlige:

• nedsatt bevissthet eller bevisstløs
• plutselig forvirring
• plutselig vanskelig å puste eller svært tung pust
• blek, kald og klam hud ved sykdom eller skade
• plutselige smerter i brystet, som varer mer enn fem minutter
• plutselig uvanlig kraftig hodepine

113 medisinsk nødtelefon kan hjelpe deg med vurderingene på hva du skal gjøre. 

Episodisk svimmelhet

Episodisk svimmelhet vil si at du opplever flere anfall eller episoder med svimmelhet. Svimmelhet og uvelhet som går over, men kommer tilbake gjentatte ganger på samme måte, skyldes vanligvis mindre alvorlige tilstander.

Svimmelhetsanfall kan likevel være svært plagsomt. Rask legehjelp kan være viktig dersom det oppstår nye eller uvanlige tilleggssymptomer.

For at legen skal kunne stille rett diagnose er det viktig med gode opplysninger om anfallene. Dette gjelder særlig:

• hvor lenge anfallene varer
• om det var utløsende faktorer (triggere)
• tilleggssymptomer, som for eksempel
  • trykk i hodet
  • hodepine
  • symptomer fra ørene

Årsaker til episodisk svimmelhet

Noen årsaker til episodisk svimmelhet er:

• Krystallsyke
• Vestibulær migrene
• Menières sykdom
• Ortostatisk svimmelhet
• Angstanfall
• Buegangsdehisens
• Bevegelsessyke
• Landgangssyke

Kronisk svimmelhet

Svimmelhet kalles vanligvis kronisk dersom svimmelheten er til stede daglig, eller nesten daglig, over en periode på tre måneder eller mer.

Plagene kan variere fra dag til dag avhengig av gjøremål. For mange fører symptomene til utmattelse og uvelhet ved fysisk anstrengelse, bevegelser og ulike synsinntrykk. Noen opplever balanseproblemer og ustøhet.

Det er viktig at du kontakter fastlegen for å diskutere:

• årsaken til symptomene
• om det er behov for utredning 
• hva som eventuelt kan gjøres for å avhjelpe problemet

Mye av utredningen kan foregå hos fastlegen, blant annet undersøkelse av hjerte, blodtrykk, nervesystem samt blodprøver. Noen ganger er det nødvendig å ta bilder (CT eller MR) av hjernen og det indre øret.

Hvis fastlegen mistenker sykdom i nervesystemet eller i ørene, kan det være nødvendig med henvisning til spesialist i nevrologi eller øre-nese-halssykdommer.

Når du har kronisk svimmelhet, er trening en viktig del av behandlingen. Opptrening av balansen bør starte så tidlig som mulig. Du kan få veiledning av for eksempel fysioterapeut. 

Å leve med kronisk svimmelhet

Langvarig svimmelhet fører ofte til betydelig bekymring og ubehag. For å kunne leve og fungere på en best mulig måte er det viktig å forstå når symptomene oppstår og hva som kan gjøres for å lindre dem. Det er også viktig å føle seg trygg på at det ikke er noe farlig.

Balansetrening og fysisk aktivitet er viktig

Vestibulær rehabilitering er en øvelsesbasert behandlingsform som er laget for å redusere svimmelhet og ustøhet, forbedre evnen til å fokusere med øynene og bedre den generelle fysiske kapasiteten.

Dette er tilgjengelig som dagbehandling hos fysioterapeuter og som døgnbehandling ved flere av landets rehabiliteringssentre. Siden behandlingen er langsiktig, er motivasjon og jevnlig aktivitet viktig.

Persisterende postural-perseptiv svimmelhet (PPPS)

Mange pasienter med langvarig svimmelhet får i dag diagnosen PPPS (persisterende postural-perseptiv svimmelhet). Dette er en følgetilstand til mange av de andre årsakene til svimmelhet og regnes ofte som en slags spenningstilstand.

Svimmelhet utløser ofte en frykt for å falle. Denne frykten kan være ubevisst, men fører ofte til anspenthet som kan være uheldig og som kan bidra til å forlenge symptomene. Frykten for å falle aktiverer fare-sentre i hjernen og fører til økt oppmerksomhet, konsentrasjon og økt bruk av synet for å kontrollere omgivelsene. Muskelspenninger er også vanlig.  Samlet sett gir dette en spenningstilstand i hjernen og i muskel-skjelettsystemet.

Dette medfører utmattelse og redusert toleranse for:

• passive bevegelser
• bevegelser
• kompliserte mønstre i synsfeltet

Noen tegn på spenningstilstanden PPPS er:

• Du er svimmel de fleste dager i tre måneder eller mer.
• Du blir uvel av passive bevegelser (for eksempel i rulletrapp, heis eller bil) eller å se på ting som beveger seg.
• Svimmelheten forverrer seg kraftig av forvirrende synsinntrykk.  Følelsen av økt svimmelhet kan for eksempel oppstå når du er på et kjøpesenter, i folkemengder eller når du bruker synet til presisjonsoppgaver som lesing eller arbeid ved dataskjerm.

Det er denne sammensetningen av symptomer som kalles PPPS. I noen tilfeller kan PPPS føre til en vond sirkel med fysisk inaktivitet, angst og depresjon. Behandlingen av PPPS er i første rekke vestibulær rehabilitering, men medikamenter av typen antidepressiva kan også være til hjelp.

Prognose ved langvarig svimmelhet

Pasienter med langvarig svimmelhet har i gjennomsnitt samme forventede levetid som resten av befolkningen. Prognosen blir påvirket av hva som er årsaken til symptomene, særlig hjerte-karsykdom, påvist nevrologisk sykdom eller øresykdom.

Svimmelhet kan gå over selv om den har vart lenge. Erfaring viser imidlertid at de fleste med svimmelhet som varer i mer enn et halvt år, også har restsymptomer fem til ti år senere. Dette har vist seg å være relativt uavhengig av diagnosen, og understreker nødvendigheten av langsiktig behandling.

Behandlingen må rettes mot å forebygge komplikasjoner ved å oppnå trygghet, god funksjon og livskvalitet til tross for svimmelheten.

En praktisk tilnærming kan være å rette oppmerksomheten mot komplikasjonene som svimmelhet kan føre til, i stedet for selve svimmelheten. Mange av disse komplikasjonene er det mulig å forutsi, forebygge og behandle:

Utrygghet

Unngå følelsen av utrygghet ved å søke hjelp tidlig.

Fysisk inaktivitet

Unngå å bli passivisert. Forsøk å trene regelmessig og være i mest mulig normal fysisk aktivitet selv om det medfører mer ubehag. Turer til fots er god balansetrening.

Anspenthet

Spenner du i kjeve eller skuldre, presser tungen opp i ganen eller har vansker med å puste dypt og rolig? Å få økt kroppsbevissthet eller benytte avspenningsteknikker kan bidra positivt. Fysisk aktivitet gir ofte god avspenning i etterkant.

Tretthet/ og utmattelse

For høye krav til deg selv, eller opplevelse av ikke å strekke til på jobb eller privat, kan føre til overbelastning. Svimmelhet kan føre til at du i en periode må skjære ned på aktiviteter både i arbeid og familieliv. Du kan trenge mer tid til både trening og hvile. Likevel er daglige aktiviteter, inkludert arbeid, en viktig del av behandlingen.

Psykiske komplikasjoner

Angst og depresjon er vanlige komplikasjoner til svimmelhet. Både fysisk aktivitet og kognitiv atferdsterapi kan spille positivt inn.

Balansesystemet

Uten at vi tenker over det, utfører hjernen vår hele tiden kompliserte beregninger for at vi skal holde oss oppreist og bevege oss. For å klare dette, mottar hjernen en konstant strøm av informasjon fra sanseorganene om kroppens stilling og bevegelse i rommet. Hjernen får denne informasjonen på tre forskjellige måter, gjennom likevektssansen, propriosepsjon og synssansen.

Balansesystemet vårt har en fantastisk evne til å tilpasse seg. Dette skyldes dels at hjernen vår hele tiden er i forandring og kan erstatte ødelagte koblinger. I tillegg baserer balansesystemet seg på flere sanseorganer. Dersom ett av dem skades, kan du ofte trene opp bruken av de andre slik at balansen etter en tid blir bedre.

Likevektssansen

Likevektssansen er evnen vi har til å oppfatte hodets stilling og bevegelser i rommet. Balanseorganet i det indre øret inneholder små målere. De sendersender rask og presis informasjon til hjernen om hvilken stilling hodet befinner seg i, og om hodet beveger seg eller er i ro.

Hjernen bruker denne informasjonen til å utløse lynraske reflekser som hjelper oss til å holde balansen, forhindre fall og stabilisere øynene når hodet beveger seg. Sykdommer som påvirker likevektssansen fører ofte til svimmelhet, kvalme og ustøhet. 

Propriosepsjon

Propriosepsjon er kroppens evne til å oppfatte sin egen stilling og bevegelse. Tusenvis av små følelegemer i hud, sener og ledd forteller hjernen hvordan vi beveger på armer og ben og hvor kroppens tyngdepunkt befinner seg i forhold til føttene. 

Dette gjør at vi kjenner vår egen kropp, og bidrar til å utløse raske reflekser som forhindrer fall ved plutselige og uforutsette hendelser, for eksempel hvis vi holder på å gli på glattisen. Propriosepsjonen kan bli svekket av sykdommer i nervene eller ryggmargen, og dette er en vanlig årsak til ustøhet og balanseproblemer.

Synssansen

Synssansen er svært viktig for vår oppfatning av rommet rundt oss. Synet gjør oss i stand til å oppdage hindringer og farer i omgivelsene. I tillegg gir synet beskjed til hjernen når hodet beveger på seg.

Ved skader i balanseorganet blir du mer avhengig av synssansen for å unngå å falle. Ubevisst vil du begynne å se nøyere på veien foran deg når du går, samtidig som du blir mer oppmerksom på bevegelser i omgivelsene. Hjernen bruker mye tid og ressurser på å behandle synsinntrykk. Når synssansen skal erstatte likevektssansen eller propriosepsjonen, kan dette føre til at du blir mer uvel og sliten av aktiviteter som tidligere ikke var noe problem.

Vi blir først bevisst på balansen vår når noe er galt eller uvant. Svimmelhet skyldes ofte at signalene vi mottar fra syn og balanseorganer ikke stemmer overens eller er uvante. Hva som oppfattes som uvant er i stor grad avhengig av våre erfaringer og varierer mye fra person til person.