Mange kvinner føler seg oppblåst eller anspent i ukene før menstruasjonen. For noen kvinner er det bare en irritasjonskilde, for andre oppleves dette som en stor plage. Behandling og livsstilsendring kan hjelpe.
Illustration: Johnér Bildbyrå AB
Premenstruelt syndrom (PMS) er plager som kan komme én til to uker før menstruasjonen. Plagene avtar så snart menstruasjonen begynner og går over i løpet av blødningsperioden.
Vanlige fysiske symptomer på PMS er:
Andre symptomer kan være:
Dersom du skriver ned plagene dine i en dagbok, vil du lett se om dette er knyttet til menstruasjonen. Denne registreringen over noen måneder kan være et godt utgangspunkt for samtale med legen.
Vi vet ikke nøyaktig hva som forårsaker PMS, men en forklaring er at økning og fall av hormonnivåer i løpet av menstruasjonssyklusen kan påvirke signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen. Signalstoffer er kjemiske forbindelser som overfører en nerveimpuls fra en nervecelle til en annen.
Ingen vet imidlertid hvorfor noen kvinner blir hardere rammet av PMS enn andre, men mange med PMS-symptomer forteller at mødrene deres hadde de samme plagene. Det kan bety at tilstanden er arvelig.
P-piller kan hjelpe mot oppblåsthet og ømme bryster. Denne behandlingen er særlig aktuell dersom du også trenger prevensjon. Vanligvis tas p-pillen i tre uker før man tar en pause på en uke (syklisk behandling). Merker du ingen effekt av dette, kan du prøve å ta p-pillen kontinuerlig.
P-pillen har vært brukt i mer enn 50 år og er generelt veldig trygg å bruke, men det innebærer en liten risiko, for eksempel økt fare for blodpropp (dyp venetrombose) i beina. Snakk med legen din om p-pillen er et aktuelt valg for deg.
Betennelsesdempende legemidler (NSAIDS), som ibuprofen og naproxen, kan hjelpe mot:
De selges reseptfritt, men større doser og pakninger fås på resept.
Er plagene mest psykiske, kan du prøve antidepressiva (SSRI), enten hele tiden eller i én eller to uker før menstruasjonen. Disse blir oftere brukt hvis du har moderat til alvorlig PMS. Antidepressiva kan gi bivirkninger, og du bør snakke med legen din om fordeler og ulemper ved å bruke disse legemidlene.
Ved alvorlig PMS kan angstdempende legemidler (anxiolytica) hjelpe.
Noen har også god nytte av samtaleterapi (kognitiv atferdsterapi).
Er du alvorlig rammet av PMS og opplever ingen bedring av behandlingene, kan et alternativ være å fjerne en eller to eggstokker. Dette er imidlertid et drastisk inngrep som kan gjøre deg steril.
Noen kvinner opplever at trening og avspenning hjelper. Du kan prøve svømming, turgåing eller løping for å finne ut hva som hjelper.
Det finnes noe dokumentasjon på at avspenning kan hjelpe. Avspenning kan være så enkelt som å ta seg tid til å lese en bok eller lytte til musikk. Du kan også prøve å lære deg yoga eller meditasjon.
Noen opplever bedring ved å ta kalsiumtilskudd. Men for mye kalsium kan gi bivirkninger som nyrestein og hard mage (obstipasjon).
Det er ikke nødvendig å trene hardt for å få bedre helse, all fysisk aktivitet teller. Her kan du se hvor mye aktivitet som er anbefalt for voksne og eldre og hva du kan gjøre for å nå målet.
Illustration: iStockphoto
Det er viktig å vite at behandling kan ta tid for å virke. Du må kanskje vente flere måneder før du merker stor bedring.
De fleste med PMS vil merke hormonsvingningene helt til menstruasjonen opphører i overgangsalderen.
Premenstruelt syndrom (PMS). Helsebiblioteket.no, 2022
Premenstrual syndrome (PDF). Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2022
Content provided by Helsebiblioteket/BMJ
Last updated Tuesday, December 13, 2022