Autisme

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som innebærer vansker ved sosialt samspill, kommunikasjon og gjentakende atferd og begrensede interesseområder. Rundt én prosent av befolkningen har autisme. Det er flere gutter enn jenter som får diagnosen.

Det er stor variasjon i symptomer og funksjonsevner blant de som har autisme. Derfor er det ofte mer riktig å kalle autisme for autismespekterforstyrrelser (ASF) eller autismespekterdiagnoser. Det kalles et spekter fordi det er stor variasjon innenfor disse områdene. Hver person har sine unike styrker og utfordringer.

Autisme gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp med opplæring og tilrettelegging så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på autisme som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Symptomer på autisme

Autisme regnes som en medfødt tilstand. Hos noen barn får foreldrene en opplevelse at det er noe som er annerledes helt fra småbarnsalder. Hos andre merkes symptomene senere i barne- eller ungdomsalder når kravene til kommunikasjon og sosial samhandling er større enn det barnet mestrer. Autisme påvirker evnen til å fungere i dagliglivet, og for de fleste varer tilstanden hele livet.

Tidlige tegn (18 – 24 måneders alder) på autisme kan være at barnet:

  • Ikke reagerer på navnet sitt eller når du roper på han/henne, selv om hun/han ser ut til å høre lyder
  • Ikke møter blikket ditt, ikke smiler til deg eller legger merke til at du forlater eller kommer inn i rommet
  • Foretrekker å leke alene og kan leke med gjenstander på en uvanlig og kanskje repeterende måte
  • Kan ha raserianfall oftere enn andre
  • Har en forsinket språkutvikling, eller stopper opp og eventuelt går tilbake i språkutviklingen
  • Er mer sensitiv på endringer rundt seg enn andre barn


Hos de som først får en autismediagnose i skolealder kan tegnene være at barnet strever med å:

  • få venner
  • forstå sosiale koder og ikke alltid vet hvordan hen skal reagere på det andre mennesker sier eller gjør
  • starte en samtale og lytte til og svare på det andre sier
  • være fleksibel i atferd og tenkemåte, som å mislike forandringer, like å vite på forhånd hva som skal skje, opptatt av regler, intense interesser

Språk og kommunikasjon

Personer med autisme har vansker med både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Noen tilegner seg aldri talespråk eller har et begrenset språk. Mens andre igjen vil utvikle et rikt språk og hvor den sosiale bruken av språket er utfordringen. De kan for eksempel forstå uttrykk mer bokstavelig enn det som er vanlig. Med en konkret språkforståelse kan det oppstå forvirring og misforståelser når vi spør om du ønsker «kaffe på senga», eller sier at vi må «hoppe over middagen».

Ikke-verbal kommunikasjon innebærer blant annet bruk av blikk kontakt, ansiktsuttrykk og gester. For de fleste vil både forståelse og bruk av ikke-verbal kommunikasjon være vanskelig. Eksempel på dette er at personer med autisme i mindre grad ser i retning av andres øyne. Mye informasjon formidles via blikket, og vansker med å få med seg og tolke denne informasjonen vil derfor kunne føre til misforståelser.

Sosialt samspill

Sosialt samspill omhandler at vi «gir og tar» og at vi forstår andres følelser og intensjoner. For mange med autisme er det vanskelig å forstå andres følelser og intensjoner og å kunne uttrykke egne følelser. Det kan for eksempel føre til at de holder lange monologer om ting de er interessert i uten å merke at den andre ikke deler interessen. Mange med autisme føler seg overveldet av sosiale situasjoner, og det kan koste mye krefter å delta i disse.

Gjentakende adferd og begrensede interesseområder

Personer med autisme kan holde på med de samme bevegelsene eller handlingene om og om igjen. Det kan være slik som å snurre på gjenstander, å åpne og lukke skapdører og å se på vaskemaskintrommelen som går rundt og rundt. Dette er mest vanlig hos personer med autisme og utviklingshemming.

Andre kan ha en altoppslukende interesse for et tema eller en aktivitet, som for eksempel dinosaurer, biler, dataspill, manga/japansk kultur, dyr, eller bestemte filmer og tv-serier. Å holde på med disse aktivitetene gir personene ofte glede og fører til at de utvikler meget gode ferdigheter innenfor temaet. Samtidig kan denne intensiteten være til hinder for at de får andre opplevelser og for å lære nødvendige ferdigheter.

Autisme og dobbeltdiagnoser

Mange personer med autisme har også andre tilstander, slik som

  • depresjon
  • angst
  • tvang
  • ADHD
  • utviklingshemming.

Det er også vanlig med fordøyelsesvansker og søvnforstyrrelser.

Innen voksenpsykiatrien er det eksempler på at pasienter henvises for utredning av personlighetsforstyrrelser, angst eller depresjon, men så oppdager behandlerne at en underliggende årsak er autisme som ikke er avdekket tidligere.

Sansning

Mange personer med autisme har utfordringer knyttet til sanseopplevelser. Dette kan være sterkere reaksjoner på sanseinntrykk som syn, lyder, lukt og berøring enn vanlig, kalt hypersensitivitet. Når vi er sammen med personer som er hypersensitive må vi vise forståelse og tilrettelegge både det fysiske miljøet og samhandlingen.

Hverdagen er krevende hvis du opplever bestemte lyder som smertefulle. Dette er særlig vanskelig med lyder du ikke kan kontrollere. Slik som i et klasserom hvor stoler skrapes mot gulvet, snakking, dører som smeller, støy fra ventilasjonsanlegg og så videre. . For noen er det en løsning med støydempende hodetelefoner eller tilpasset hørselvern.

Personer med autisme kan også være hyposensitive, som betyr at de reagerer mindre på visse sanseinntrykk.

Årsaker til autisme

Det forskes mye for å finne årsaker, og det er påvist at gener spiller en viktig rolle i utviklingen av autisme. Det er i dag begrenset kunnskap om miljøfaktorer som bidrar til autisme. Høyere alder hos foreldre, enkelte medisiner og infeksjoner som påvirker fosteret under svangerskapet, kan ha betydning.

Det er flere som får en diagnose innen autismespekteret nå enn tidligere. Årsakene er nok flere:

  • Det er mer tilgjengelig kunnskap om autisme generelt.
  • Mer kunnskap om autisme blant de som jobber i barnehager, helsestasjoner og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker.
  • Flere med mildere symptomer og normale intellektuelle evner får diagnosen.

Det er cirka 4 gutter for hver jente som får diagnosen. Forklaringer på det kan være flere:

  • Mindre uttalte symptomer hos jenter
  • Jentene i større grad kan kompensere for autismevanskene
  • Genetiske forskjeller mellom gutter og jenter
  • Utredningsverktøyene er bedre innrettet for å avdekke autisme hos gutter

Autismediagnosen stilles som regel i spesialisthelsetjenesten, etter henvisning fra fastlegen. Utredningen innebærer systematiske observasjoner og kartlegging av utviklingshistorikk.

Det finnes ingen blodprøver eller andre medisinske tester som kan påvise autisme.

Det er leger eller psykologer med kompetanse på fagfeltet som kan stille diagnosen.

Opplæring og tilrettelegging av miljøet er regnet som god behandling for autisme. Behandling og oppfølging av barn med autisme må planlegges og tilbys i et langsiktig perspektiv. Utgangspunktet må være hver persons unike styrker og utfordringer. Systematisk opplæring hjemme, i barnehagen og på skolen legger grunnlaget for et så godt voksenliv som mulig.

Personer med autisme har ofte et begrenset interessefelt. Dette kan føre til at de utvikler spesielt gode ferdigheter både til glede for dem selv og andre. For noen kan dette også være en karrierevei i voksen alder. Pålitelighet og ærlighet er egenskaper som kjennetegner mange personer med autisme,- noe som verdsettes i arbeidslivet. Det kan være vanskelig for personer med autisme å få en jobb til tross for gode intellektuelle ferdigheter. NAV har derfor laget et hefte om «Arbeidssøkere med Asperger syndrom». 

De regionale fagmiljøene samarbeider med flere kliniske enheter om en kunnskapsbasert fagprosedyre om Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) for førskole-barn med autisme.

De fire helseregionene har opprettet enheter med ansvar for å bidra til gode tjenester for personer med autisme, ADHD og Tourettes syndrom

Få hjelp og støtte

Autismeforeningen i Norge kan gi hjelp og informasjon til barn og voksne med autisme og deres pårørende

Ressursside om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser

Ressursside med fokus på ADHD, men også andre nevroutviklingsforstyrrelser, som autisme og Tourettes syndrom. Du finner informasjon både for fagfolk og brukere. 

Content provided by Dei regionale fagmiljøa for autisme, ADHD og Tourettes syndrom

Dei regionale fagmiljøa for autisme, ADHD og Tourettes syndrom. Autisme. [Internet]. Oslo: The Norwegian Directorate of Health; updated Friday, August 11, 2023 [retrieved Sunday, April 14, 2024]. Available from: https://www.helsenorge.no/en/sykdom/utviklingsforstyrrelser/autisme/

Last updated Friday, August 11, 2023