Badeplasser og vannkvalitet  

Det er sjelden personer blir syke av å bade på badeplasser i Norge, men noen hensyn bør du ta. 

Slik finner du informasjon om kvaliteten på badevannet 

Kommunene har ansvaret for å følge med på kvaliteten på vannet der folk bader i saltvann, elver og innsjøer. Kommunen kontrollerer vannet etter anbefalte normer eller direktiv. Du vil som oftest finne informasjon om badevannet på kommunens nettsider eller andre steder der kommunen informerer om sine tjenester.  

Unngå å bli syk når du bader 

Det er ikke vanlig at folk blir syke av å bade i Norge, fordi det er god kontroll av badevannskvaliteten de fleste steder. I noen tilfeller er det lurt å ta noen forhåndsregler eller unngå å bade. Dette gjelder spesielt for små barn og personer med nedsatt immunforsvar, leversykdom eller sensitiv hud. 

Vær oppmerksom: 

  • hvis vannet er misfarget, grumsete eller har et slimaktig belegg 
  • etter kraftige regnskyll eller der vannet kan være forurenset på andre måter 
  • i vann med mye vadefugler og siv 
  • i brakkvann og sjø med lavt saltinnhold 
  • hvis det ligger søppel, skarpe skjell eller annet man kan skjære seg på (bruk helst badesko)
     

Misfarget eller grumsete vann 

Unngå å bade der vannet er sterkt misfarget, har et slimaktig belegg eller er svært grumsete.  

Enkelte typer blågrønnalger (cyanobakterier) kan danne et grønt, gult eller brunt belegg på vannets overflate og produsere giftstoffer. Dette kalles algeblomst og gjelder spesielt for ferskvann.

Giftstoffene kan være farlige for dyr, som beitedyr eller hunder, men også for mennesker. 

Eksponering for cyanobakterier i badevann kan føre til allergiske reaksjoner som ligner på høyfeber, astma-, hud-, øye- og øreirritasjoner. Giftstoffer kan også føre til øm og hoven lever, kvalme, oppkast og magesyke. Inhalasjon kan føre til symptomer som likner på lungebetennelse. 

Hvis du allerede har badet i slikt vann, bør du ta en dusj etterpå og tørke deg godt. Hvis du går med badetøy eller andre klær som har blitt våte av vann med høyt innhold av cyanobakterier, bør du skifte så fort du kan. 

Les mer om cyanobakterier på FHI sine nettsider.  

Om våren kan det dannes en gulfarget hinne på vannet som vanligvis skyldes pollen fra furu. Dette er helt ufarlig. 

Bilde av blågrønnalger cyanobakterier i vann

Belegg av blågrønnalger (cyanobakterier) i vann.

Forurensning etter kraftige regnskyll 

Unngå å bade rett etter kraftige regnskyll. Regnet fører med seg mye partikler og stoffer i vannet, og kan også inneholde kloakk fra for eksempel rørnettet og overløp i kummer. Badevannet kan da få forhøyede verdier av tarmbakterier fra mennesker og dyr.  

Hvis man svelger forurenset vann kan man få mageproblemer og diaré, og noen kan få hudreaksjoner.  

Tarmbakterier formerer seg ikke i vann og brytes raskt ned av solstråler. Det anbefales som en hovedregel å vente med å bade ett døgn etter kraftige regnskyll. Hvis du likevel har badet, kan det være lurt å ta en dusj. 

Forurensning fra andre kilder 

Badevannet kan også bli forurenset via industri, kloakkutslipp fra land, tømming av septikk fra båter, husdyr som beiter i vannkanten eller gjødseltømming nær bekker og vassdrag.  

Er det beitende dyr, gjess eller hester i nærheten av vannet, kan de legge igjen ekskrementer i vannkanten. Da bør du være ekstra oppmerksom på hygiene og vaske hendene før du spiser. Pass på at små barn ikke får i seg ekskrementer når de bader eller leker i sanden. Vann bør heller ikke svelges. Det er anbefalt å ta en dusj etter strandturen. 

Hvis du mistenker at du eller barnet ditt kan ha svelget noe som er giftig, kan du ta kontakt med Giftinformasjonen på tlf: 22 59 13 00. 

Parasitter i vann med mye vadefugl og siv 

I noen innsjøer eller dammer med mye vadefugler og siv med snegler, kan du få svømmekløe (cerkariedermatitt). Det starter med litt kilende eller prikkende følelse i huden, for så å bli et kløende myggstikklignende utslett. 

Det kløende utslettet forårsakes av parasitter (ikter) som vanligvis infiserer ulike arter av fugler som er i ferskvann. Parasittene kan forekomme i alle innsjøer med høye vanntemperaturer. Parasitten er ikke farlig for mennesker, men forårsaker i varierende grad en allergisk reaksjon.  

Hevelser i bein og armer, forstørrede lymfeknuter, feber, kvalme og diaré kan forekomme. 

Les mer om svømmekløe og hvordan du kan forebygge det

Bakterier i brakkvann og sjø med lavt saltinnhold 

Noen steder langs kysten der det er lavt saltinnhold eller brakkvann, kan det forekomme bakterier som Vibrio og Shewanella. Disse finnes naturlig i sjøen, og dukker ofte opp når det er varmt i vannet over lengre tid (rundt 20 grader).  

I Norge er det er størst sannsynlighet for at bakteriene dukker opp i Oslofjorden og langs sørlands- og Telemarkskysten på varme somre. Bakterien kan trenge inn gjennom åpne sår i huden.  

Bakteriene kan gi infeksjoner 

Bakteriene Vibrio og Shewanella kan gi milde eller alvorlige infeksjoner, spesielt om du har åpne sår, skader eller ferske tatoveringer på huden. Eldre, personer med leversykdom, personer med immunsvikt (for eksempel personer som bruker immundempende medisiner)  og hemokromatose er også spesielt utsatt.  

De vanligste infeksjonene er: 

  • lett øregangsinfeksjon 
  • rosen  
  • milde sårinfeksjoner 

Bakteriene kan også føre til alvorlig blodforgiftning, og kalles noen ganger "kjøttetende" fordi de i noen tilfeller kan skade kjøttvevet. Dette er svært sjeldent.

Noen Vibrio- og Shewanella-arter kan også gi mage-tarm-infeksjoner hvis du spiser rå eller underkokte skalldyr, spesielt østers.  

Hvordan unngår jeg bakteriene? 

  • Bruk badesko på strender med mye stein og skjell. 
  • Får du rifter og sår i vannet bør du gå raskt opp, skylle såret i ferskvann og tørke godt. 
  • Har du sår allerede, bør du dekke til dette med et heldekkende, vanntett plaster.  
  • Følg med på sår etter bading. Forverrer det seg bør du straks oppsøke lege og fortelle at du har badet. 

Les mer om infeksjoner og bakterier i sjøvann på FHI sine nettsider

Badevannskvalitet i utlandet 

Når du reiser til nye steder, er det lurt å følge rådene over og se på omgivelsene før du bader.  

Det meste av Europas badevann er veldig bra, men også her kan forurenset overflate- og grunnvann være av betydning, og kan forverres av det endrede klimaet. EU har et eget program for sine medlemsland (samt Albania og Sveits) for oppfølging av badevannskvalitet. Her finner du kart over status for vannkvalitet i Europa (eea.europa.eu)

Bakteriene Vibrio og Shewanella trives i vann som er varmt over lang tid. De er vanlige i land som grenser til Østersjøen, Svartehavet, Marmarahavet og noen steder langs kystlinjene i Nord-Amerika og Sørøst-Asia.  

Folkehelseinstituttet anbefaler deg å følge lokale smittevernråd når du reiser til utlandet. 

European Environment Agency. State of bathing waters (badevann-oversikt i EU-landene (inklusive Sveits og Albania)). Tilgjengelig fra: https://www.eea.europa.eu/themes/water/interactive/bathing/state-of-bathing-waters 

FHI. Bakterier i sjøvann kan gi infeksjoner (om cyanobakterier – forekomst, helse og forebygging, samt om infeksjoner i sjøvann). Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/sm/badevann/bakterier-i-sjovann-kan-gi-infeksjoner/ 

FHI. Vibrio- og shewanellainfeksjoner – håndbok for helsepersonell. Tilgjengelig fra:  https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/vibrionaceaeinfeksjoner/?term= 

Helsedirektoratet (2024). Friluftsbad – kommunens oppfølging og kontroll med badevannskvaliteten [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 28. juni 2024, lest 01. juli 2024). Tilgjengelig fra:  https://www.helsedirektoratet.no/tema/miljo-og-helse/friluftsbad 

 

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Badeplasser og vannkvalitet  . [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert fredag 5. juli 2024 [hentet mandag 22. juli 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/helse-og-miljo/badeplasser-og-vannkvalitet/

Sist oppdatert fredag 5. juli 2024